To bøker om Ukraina

For å forstå den kompliserte og alvorlige situasjonen som foregår midt i hjertet av Europa, bør Richard Sakwas Frontlinje Ukraina være et foretrukket valg.

Ny Tid

Morten Strand: Ukraina: grenselandet mellom øst og vest
Cappellen Damm, 2015

Richard Sakwa: Frontlinje Ukraina
Karneval förlag, 2015

Ukraina – StrandFrontlinje UkrainaDagbladet-journalisten Morten Strands bok Ukraina – grenselandet mellom øst og vest er preget av stor fortellerglede og solid historisk bakgrunnskunnskap. Kapittel for kapittel gjør den på spennende vis rede for utviklingen av landet helt fra vikingtiden og frem til i dag. Strands bakgrunn som journalist skinner igjennom ved at han har en god formidlingsevne og et poetisk språk. Det gjør stort inntrykk å lese om hungersnøden utløst av Stalins tvangskollektivisering av jordbruket i begynnelsen av 30-årene og nazistenes utryddelse av jøder, kommunister og sigøynere ti år senere. Men det er også interessant å få rede på hvordan Sovjetunionen før og etter Stalin oppmuntret til bruk av ukrainsk språk, og at fire av generalsekretærene i det sovjetiske kommunistpartiet – Khrustsjov, Bresjnev, Andropov og Tsjernenko – alle hadde ukrainsk bakgrunn.

Ensidig forståelse. På tross av sin solide historiske kunnskap, viser Strand likevel en ganske ensidig forståelse av at dagens konflikt skyldes motsetninger mellom et «prorussisk» Øst-Ukraina og et «europeisk» og «moderne» Vest-Ukraina, i tillegg til «aggresjon» fra Russland. Sammenliknet med den nye svenske oversettelsen av den britiske russlandsviteren Richard Sakwas bok Frontlinje Ukraina har han et lemfeldig forhold til fakta om den kompliserte situasjonen i grenselandet mellom Russland og EU.
Richard Sakwas bok viser en forfatter med en langt grundigere og mer nyansert forståelse av Ukraina. Mens både Strand og Sakwa bruker mye plass på å fordømme brutaliteten og de udemokratiske trekkene til Janukovitsj-regimet, unnlater Strand i motsetning til Sakwa å nevne det nye, «proeuropeiske» regimets gjentatte forsøk på å forby det ukrainske kommunistpartiet, og unnlater å fordømme det nye regimets vedtak om å møte opprøret i Øst-Ukraina med stridsvogner og bombefly i stedet for diplomati og forhandlinger. Mens Strand inntar en apologetisk holdning til de høyreekstremes innflytelse på det nye regimet, under henvisning til at de bare fikk 6,5 prosent av stemmene ved parlamentsvalget, fremhever Sakwa at fascister inntok 8 av 21 plasser i den nye regjeringen, i tillegg til den viktige posten som leder for det nasjonale sikkerhetsrådet.

Pluralisme mot nasjonalisme. Sakwa skriver at den politiske bakgrunnen for boken hans er at Ukraina-krisen er «den verste krisen i Europa siden 1930-tallet, der oppblåste dumskaller gjentar velsmurte fraser mens media er fylt av krigsrop» og at dette kan føre til at «vi går i søvne inn i en ny krig». Sakwa hevder at den nåværende krisen skyldes tre motstridende visjoner. I Ukraina står de «oransje» vestukrainerne, som ser på Ukraina som en enhetlig nasjon der ukrainsk skal være det eneste offisielle språket, mot de «blå» østukrainerne som ser på Ukraina som en pluralistisk stat og ønsker at russisk og andre minoritetsspråk også skal få offisiell status. På europeisk nivå går motsetningen mellom et EU som ønsker å utvide sine grenser stadig lenger øst samtidig som de holder fast på sin militære allianse med USA, og et Russland som ønsker et likeverdig sikkerhets- og handelspolitisk samarbeid med EU fra Vladivostok i øst til Lisboa i vest, uten amerikansk innblanding. På globalt nivå går motsetningen mellom et USA som hevder retten til å spre sitt politiske system over hele verden, og et konservativt Russland som mener at alle stater er pliktige til å følge prinsippene om ikke-innblanding i andre staters indre anliggender.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.