Svart makt – Black Power

Den første beskriver situasjonen, den andre legger vekt på å stille opp et program for forandring.

Orientering Januar 1968

Det foreligger nå på norsk to bøker som på en ypperlig måte utfyller hverandre, og sammen gir et svært uttømmende bilde av den amerikanske negers situasjon. Den ene er Kenneth B. Clarks «Svart ghetto», den andre Carmichaels og Hamiltons «Svart makt». Den første er mest en beskrivelse av situasjonen. Den andre legger størst vekt på å stille opp et program for forandring.

Clark er samfunnsforsker. Boken hans er imidlertid ikke noe typisk forskingsarbeid. Det er ikke bare statistiske fakta som legges frem. Clark er selv neger, og har selv vokst opp i ghettoen. Hans tydelige engasjement gir boken en styrke som en ren statistisk undersøkelse aldri kan få. Som han selv sier i forordet: «Fakta er, de viker ikke, er ikke gjenstand for fortolkning. Det er derimot sannheten, som er langt mer enn fakta.»

Clarks forskingsfelt er altså de svarte ghettoene – de delene av de amerikanske byene der negrene er konsentrert. Ved å gjengi fortvilte uttalelser fra tilfeldige ghetto-innbyggere gir han kjøtt og blod til det skjelett av institusjonell urett han tegner opp: de hvites økonomiske overherredømme, boligspekulasjonen, de elendige boligforholdene, de dårlige skolene og arbeidsløsheten. Og han viser konsekvensene: fattigdom, familieoppløsningen, kriminaliteten, narkotikamisbruket og så videre.

Kort sagt viser han hva det Carmichael kaller institusjonell rasisme består i. Med institusjonell rasisme mener Carmichael den urett som påføres negrene som rase av hele det økonomiske og sosiale system i USA. Denne rasismen er vanskeligere å få øye på som rasisme enn den individuelle rasismen, representert ved for eksempel Ku Klux Klan. Den utføres nemlig tilsynelatende ikke av individer, men av selve systemet. Derfor er den også mye vanskeligere å knekke. Den lar seg ikke utrydde ved formelle lovendringer, som borgerrettslovene. Bare ved å angripe maktforholdene i samfunnet kan negrene utfordre den institusjonelle rasismen.

Dette er bakgrunnen for Carmichaels slagord om svart makt – Black Power. Der Clarks beskrivelse slutter, sier Carmichael og Hamilton hva de svarte må gjøre. Deres hovedtese er at negrene må vinne kontroll over sine egne samfunn. I dag er ghettoen i hendene på hvite boligspekulanter og kapitalister. Skal makten fratas dem, må negrene organisere seg politisk. Med eksempler viser Carmichael og Hamilton at dette ikke nytter innen de gamle partier. De er redskaper for den hvite maktstrukturen, og negre som deltar der, ender enten med å bli kastet ut, eller med å svikte negrene og deres krav: «Disse svarte lederne er akkurat så mektige som de hvite oppdragsgiverne tillater dem å være.»

Carmichael og Hamilton går derfor inn for at negrene må danne sitt eget parti, og at de ikke bare må angripe visse sider ved uretten, men utfordre hele maktstrukturen. Slik ser de på mulighetene til å vinne frem med fredelige midler: «Denne boken presenterer en politisk ramme og ideologi som representerer den siste fornuftige sjansen for dette samfunnet til å komme gjennom sine raseproblemer uten langvarig ødeleggende gerilja. Boken er ingen benektelse av at en slik voldsom krigføring kan være uunngåelig. Men hvis det er den minste sjanse til å unngå den, er den Black Power-politikk vi beskriver det eneste levelige håp.»

Kenneth B. Clark:
Svart ghetto.
Gyldendals Fakkel-bøker 1967.

Carmichael & Hamilton:
Svart makt.
Pax 1967.

Se også Svart sosialisme i USA

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here