Svakt kompromiss

Politisk styring er ikke alltid av det gode.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[23. mars 2007] De siste ukene har vikarprest Svein G. Josefsens liv fortonet seg som en lang actionfilm, der handlingen hele tida beveger seg fra det ene ytterpunktet til det andre og du ikke vet om det går bra til slutt eller ikke. Først fikk han jobb av prost Trond Bakkevig, i et kort vikariat i Skøyen menighet. Deretter fikk han løfte om jobb i Bryn menighet av prosten der, Liv Rosmer Fisknes.

Josefsen mottok arbeidsplan, begynte i jobben og forrettet i en begravelse den 19. februar. For en tidligere langtidssykmeldt ung mann var jobben et kall og en glede. Men så bestemte biskop Ole Christian Kvarme seg for å ta jobben fra han. Biskop Kvarme er som de fleste interesserte vet, uttrykt motstander av homofile prester generelt. Denne gang gikk det utover Josefsen spesielt, som omtaler avskjeden som, med unntak av hjerteproblemene, «den tyngste beskjeden jeg har fått i livet». I dag jobber Josefsen i platebutikk, mens han venter på den juridiske avgjørelsen om han kan få komme tilbake til jobb i kirka eller ikke.

Samtidig har Arbeiderpartiet lagt fram tidenes minst prinsipielle forslag til endring av statskirken. Det høvles ned fra alle kommentatorer, så kritikken mot den manglende viljen til prinsipielle standpunkter skal vi la ligge her. Likevel er det verdt å se på bakgrunnen for forslaget. Debatten om statskirkas eksistens har splittet ikke bare Arbeiderpartiet, men den norske befolkningen gjennom lange år. De sterke følelsene knyttet til kirka som institusjon i samfunnet har gjort det umulig for Stortinget å vedta noen oppløsning av statskirka.

Derfor har de to lange og grundige utredningene ledet av Bakkevig og Gjønnes, som begge går inn for å organisere forholdet mellom kirke og stat på nye måter, så langt ikke fått noen konstitusjonelle følger. Det beste i forslaget er en endring av Grunnloven, slik at Norge ikke lenger skal ha en statsreligion. Denne endringen burde kommet for lengst og er det eneste rette, Norge bør være en stat for alle innbyggerne, likestilt i tro og overbevisning. Men Arbeiderpartiet går ikke langt nok.

I forslaget ønsker ikke politikerne å gi fra seg makten til å utnevne biskoper, inntil kirka blir demokratisk og får en høyere deltakelse i kirkelige valg. De burde heller gå inn for en ny ordning for valgene, som vil kunne mobilisere godt nok til at de som mener noe om kirka, lettere kan bli med og bestemme.

Utnevnelsen av Gunnar Stålsett blir brukt som bevis for at statlig styring kan gi en mer åpen, inkluderende og liberal kirke. Men utnevnelsen av biskop Ole Christian Kvarme beviser at politisk makt også kan brukes til det motsatte. Hadde kirka fått styre seg selv, ville Trond Bakkevig vært biskop i Oslo. Det ville nok Svein G. Josefsen satt pris på.

---
DEL

Legg igjen et svar