SV på vei til himmels?

Riktignok uten spørsmålstegn, og til min overraskelse bare som kommentar til rekordhøye meningsmålinger for partiet, var dette overskriften i VG den dagen landsmøtet åpnet. Forundret har jeg registrert SVs sammenblanding av religion og politikk i forbindelse med initiativ til en gudstjeneste i Ishavskatedralen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det vil sikkert bli oppfattet som angstbitersk av noen i partiet når jeg stiller meg spørrende og kritisk til dette nye fenomenet som gjorde at presten Berge Furre sjøl, forretteren under gudstjenesten, fikk hakaslepp da forespørselen om å preke kom. Når han reagerte med vantro, bør vel jeg som humanetiker og partimedlem i det minste kunne innvilges rett til den samme reaksjonen.

«Den er kommet i stand etter en henvendelse fra noen prester i Tromsø», hevdet Øystein Djupedal ifølge Aftenposten om initiativet til gudstjenesten. Det stemmer ikke. Dette ble initiert av partisekretær Bård Vegard Solhjell – men tydeligvis med støtte fra den øvrige ledelsen, for Furre sier at han selv hadde betenkeligheter «fordi eg meiner det ikkje er ei oppgåve for eit politisk parti å arrangere ei gudsteneste». Så kommer han på at det kanskje ikke er så dårlig ide likevel, og sier videre «Etter ein intern debatt bad SV-leiinga kyrkja i Tromsø om å invitere landsmøtet til gudsteneste…».

Varmestue for velmenende sosialister?

Når partiledelsen finner det for godt å ta initiativ til gudstjeneste i Statskirken reiser det mange spørsmål av prinsipiell karakter, men også om valg av taktiske og strategiske hensyn. Når ledelsen i partiet går til gudstjeneste må vi regne med at trosgrunnlaget stort sett er i orden, og at det er en aksept av at det er en gudstjeneste de er med på, ikke et hvilket som helst solidaritets- og fredsarrangement. Partiledelsen vil vel ikke bruke Kirken som stemningsskaper? «Mykji lys og mykji varme»? I så tilfelle ville det være å ikke ta kirken på alvor.

En gudstjeneste er per definisjon en «prising av Herren» i en bekjennende og misjonerende kirke (for spesielt interesserte: ta en titt i Gudstjenestebok for Den Norske Kirke). I Tromsø var det alle påkrevde ritualer – salmer, bønn, nattverd m.m. Det er ikke et uforpliktende sosialt fellesskap med gode formål, selv om all deltakelse sikkert tas i mot med takk. Det blir forunderlig når humanetikeren Øystein Djupedal på forhånd sier (ifølge Aftenposten) at «selvsagt vil partiledelsen være tungt representert». Hvor kommer dette selvsagte inn?

SV-solidaritet?

Er det selvsagt fordi det handler «om krig og fred og solidaritet og sånn»?

At Berge Furre engasjerer mange med fortellingen om de jordløse arbeiderne i Porto Alegre i Brasil er ikke forunderlig. Dette er tilsynelatende god internasjonal solidaritet, og ikke noe annet. Men stopp en halv. Er det enkelt? Vårt Land skriver at «mange av SVerne hadde regnet med at Furre ville gi dem ettertanke omkring den saken som bekymrer dem mest, nemlig faren for krig i Irak. Men Furre overrasket dem ved å la Lukas-evangeliet være utgangspunkt for et kraftig oppgjør mot urett, om håp, Gud og guds sønn. Og sitat: «Vi ser altså tegn på at Gud likevel er i historien, vi har sett det der det er terror og nød. Vi har opp gjennom historien sett Guds fotspor, at mennesker reiser seg til frigjøring». «En annen verden er mulig, vi hører ropet over landegrensene. Tvang, terror, krig og undertrykkelse skal få en ende. Guds ånd løfter oss så vi kan se en annen verden er mulig».

Så blir da spørsmålet, et spørsmål som det ikke ville være naturlig å bry seg med hvis det ikke var for at halvparten av landsmøtedelegatene var til stede, og at det var partiledelsen som initierte evenementet.

På hvilket grunnlag skal SV forankre støtte- og solidaritetsarbeid?

Ligger forankringen i Guds ord? Ser partiledelsen, som partiledelse og ikke enkeltpersoner, «Guds fotspor» i folks frigjøring? Eller velger partiledelsen ut det som passer? Jeg har alltid trodd at det er om visse etiske verdier vi som sosialister kan samles i SV, uavhengig av livssyn. Fordi vi i SVs program mener å se igjen disse. Berge Furre har tydelig sin agenda, i alle fall en tilleggsagenda – SV bør ha sin, og den er ikke lik Berge Furres.

Det sekulære og det religiøse

Vi ser i dag en sammenblanding av religion og politikk i mange land, mange steder med det resultat at det går på livet løs. Når det gjelder vårt eget land har vi ikke noe å skryte av, og det er en oppgave for SV å arbeide for å avskaffe denne sammenblandingen. Som en konsekvens av dette kan ikke partiledelsen innføre en ny praksis – krigsfrykt eller ikke. Vi har nok å ta av når det gjelder spesielle og uønskede ordninger i spørsmål angående stat og religion her på berget. Det bør fortsatt være SVs syn at det skal være et klart skille mellom hva som tilhører privatsfæren, partiet og hva som tilhører det offentlige. Partiet må holde tunga rett i munnen, og ha en praksis som viser at det erkjenner at samfunnet er og vil være flerkulturelt og pluralistisk, og ivareta minoriteters interesser. Kristin Halvorsen sa spøkefullt på vei inn i kirken: «Det der med å skille stat og kirke, var det egentlig en god ide?» Hvis jeg også kan tillate meg å sleive litt vil jeg tilføye at det skulle ikke forundre meg om hun mente det også. Som Berge Furre, som var medlem i Bakkevig-utvalget og vurderte stat-kirkeproblematikken.

Verdigrunnlag

At mange av partiets medlemmer kommer i kategorien kristensosialister er helt naturlig, men da er det vel fordi SVs partiprogram i det store og hele sammenfaller med hvordan man tenker om solidaritet, rettferdighet, velferd og det vi kan kalle fellesmenneskelige verdier? I kortversjon: Etikken. Sånn er det også for undertegnede.

Populisme?

Det er ingen tvil om at enkelte i ledelsen er engasjerte kristne. Og det er sikkert også lunkne kristne og religiøse av ulike avskygninger. Alle disse ønsker seg kanskje ei stund i kirken. Men når dette skjer i regi av partiet smaker det mer av partibygging, stemmesanking og surfing på munnhellet om «dei kristne grunnverdiane» – som noen ønsker skal bli asosiert med SV? Dette bør vi ikke ta bølgen for. Vi nærmer oss valg, og vi vil kanskje få se mange krumspring for å gjøre gallupene enda lifligere?

---
DEL

Legg igjen et svar