– SV må ut av gasståka

– SV må ut av gasståka, og inn i framtida, sier stortingsrepresentant Hallgeir Langeland.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (SV) kaster en brannfakkel inn i debatt om SVs veivalg på energiområdet. Han ber partiet droppe praten om bruk av gasskraft, og i stedet satse på å bruke mindre strøm, vannkraft og annen fornybar energi.

– SV fikk under strømkrisen sist presset regjeringen til å gi investeringsstøtte til bla varmepumper, pelletskaminer og ulike styringssystemer for redusert forbruk. Det ble en stor suksess, men flertallet avviklet ordningen etter noen måneder. Tanken bak er jo å gjøre folk mindre strømavhengige, og derved få mindre strømregninger, samt på den måten også frigjøre strøm til annen bruk i markedet, sier Langeland.

Om to uker har SV landsmøte i Kristiansand, og et tema som vil oppta delegatene er hvilken vei SV velger for å løse energiutfordringene i fremtiden.

Gjennom mange måneder har det pågått en intens debatt på SVs egne energidebattsider om gasskraft, fornybar energi, hjemfallsordningen, oljeutvinning og andre utfordringer på energifronten.

Et grunnleggende spørsmål i denne debatten er om SV skal nærme seg dagens regjering i for eksempel gassaken eller om partiet skal velge en annen kurs.

Kursendring

Hallgeir Langeland har lenge vært den fremste forkjemperen for en tøffere miljø- og energipolitikk. En politikk som vil skille SV ut som et frontparti for fornybar energi og bedre utnytting av den energien vi allerede produserer i dag.

Under landsmøtet i Kristiansand skal SV ta stilling til om de vil følge i sporene til dagens regjering i gasskraftsaken, eller om partiet som det eneste på Stortinget fortsatt skal ha hovedfokus på energikilder som ikke er avhengige av fossilgass, samt på å bli mer energieffektive .

Hallgeir Langeland sier at dages program har dette fokus, selv om det kan bygges gasskraft med CO2- håndtering, dersom det går til elektrifisering av sokkelen. Forslaget innebærer utfasing av forurensende gasskraft på sokkelen.

– I dag er det 182 turbiner på plattformene i norsk sone, og utslippene av CO2 er store. SV bør ha denne hovedprofilen fortsatt, og ikke la seg forføre inn i en fossil, men retorisk forurensningsfri gasståke, sier Hallgeir Langeland.

Ta styringen

I inneværende stortingsperiode har SV vært svært uenig med både regjeringen og Ap i gasskraftdebatten.

Hallgeir Langeland sier at for partiet har det vært viktig å gjenerobre styringen med strømmarkedet og inkludere miljøformål i energiloven.

– Vi har jobbet for at energiloven skal revideres for å legge til rette for at folk og bedrifter velger enøk og fornybare energiformer. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og ny fornybar energi gir en bærekraftig energibruk og lønnsomme arbeidsplasser, sier Langeland.

– Istedenfor å krangle om subsidier til gasskraft vil SV arbeide for at vi innen 2010 skal ha en komfortabel energibalanse ved å utløse de lønnsomme mulighetene for energieffektivisering i industri og bygninger. Og vi skal også stoppe veksten i elektrisitetsforbruket ved å bruke mindre strøm til oppvarming og bygge og produsere energieffektivt. I tillegg kan Norge bli store på ny fornybar energiproduksjon, tror Langeland.

Han understreker at 20 nye TWh er lett tilgjengelig innen 2010 og at det vil skape mange flere arbeidsplasser.

– Fornybar energiproduksjon vil skape langt flere arbeidsplasser enn de få og ulønnsomme arbeidsplassene gasskraftverkene ville gitt. Norge bør sette seg som mål å øke bioenergiforbruket med 10 TWh innen 2010. Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca 210 TWh, sier Hallgeir Langeland.

Profilen bør styrkes

Sammenligner vi med våre naboland bruker Sverige alene 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 15 TWh.

– Det er realistisk å nesten tredoble bruken av energi basert på biomasse her i landet. Landbruksminister Sponheims sier at «økt bruk av bioenergi kan skape 6 000-8 000 nye arbeidsplasser i distriktene». Hele 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet i dag blir dekket med elektrisitet, så hvis mange går over til bioenergi vil det frigjøre store mengder elektrisitet, redusere følsomheten for svingninger i strømprisen og attpåtil være bra for klimapolitikken, sier Hallgeir Langeland.

Han tror ikke noe på et kompromiss, der begge syn får igjennom noe.

– Mange mener at ja takk begge deler er lurt. Jeg tror at vår fornybare hovedprofil blir svekket om vi blir som dagens fossile regjering. Gasskraftverkene er store produsenter av energi. Det er det ingen tvil om. Men de lever et kort liv på forurensende energi. Det er også slik at selv om vi bruker milliarder på å subsidiere CO2 frie gasskraftverk på land, så er mange av hovedargumentene imot å bygge gasskraft i Norge fortsatt gyldige. Det viktigste er at gasskraft vil få lav enerigutnyttelse i Norge fordi vi ikke kan nyttegjøre oss spillvarmen. Gasskraft gir også veldig få arbeidsplasser sammenlignet med fornybar energi og mens naturgassen har alternativ verdi som råstoff eller eksportvare, så vil vinden blåse forbi og bioenergien råtne på rot uten å gi verdiskapning hvis vi ikke utnytter den. Vannkrafta og ny fornybar energi varer evig, og brukes den riktig kan forbruket reduseres og verdiskapningen økes. Mitt råd til Landsmøtet er derfor å gå inn i framtida, med det evigvarende og effektive fornybare, sier Hallgeir Langeland.

---
DEL

Legg igjen et svar