SV i høy sjø

SV bør støtte en fortsatt nettolønnsordning for fergene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norge kan ikke alene fjerne nettolønnsordningen for fergerederiene. Da mister vi bare arbeidsplassene. Dersom SV skal fastholde sitt nei til nettolønnsordning, må partiet presentere konkrete alternativer – for sjøfolka, den maritime industrien og kystbefolkningen.

Det blåser friskt rundt ørene på SV etter at partiets stortingsgruppe støttet regjeringens forslag om å fjerne nettolønnsordningen for sjøfolk på fergeselskapene. I Hordaland mister 350 sjøfolk jobben hvis Fjord Line gjør alvor av truslene om utflagging. Antallet kan bli langt høyere hvis Color Line følger etter.

SVs ledelse forsvarer seg med at partiet ikke ønsker å subsidiere rederier som går med store overskudd. Partiledelsen har også minnet oss på at SV alltid har stemt i mot at fergerederier skal nyte godt av slike skatteordninger – i motsetning til Arbeiderpartiet som er for slike nettolønnsordninger i opposisjon, men som har inntatt andre standpunkter i regjeringsposisjon.

Det partiet som merkelig nok slipper billigst unna, er Fremskrittspartiet. FrP har i flere år framstått som sjøfolkenes varme forsvarere. På Norsk Sjømannsforbunds siste landsmøte var partiet en av hedersgjestene. Og det vakte berettiget oppsikt da Sjømannsforbundet valgte å gi partiet økonomisk støtte. Nå står partiet ganske avkledd etter budsjettforliket med regjeringen. Ønsket om å komme inn i varmen hos de andre borgerlige partiene var tydeligvis større enn omtanken for sjøfolkenes arbeidsplasser.

Men for sjøfolkene er kranglingen mellom partiene uinteressant. Det som er viktig, er å beholde arbeidsplassene. Og det er ikke vanskelig å forstå deres forbitrelse og frustrasjon over politikernes unnfallenhet.

Nettolønnsordningen

Nettolønn går ut på at sjøfolkene betaler skatt til rederne og ikke til det offentlige. Dermed dekker subsidieordningen rundt en tredel av de ansattes lønninger. Dette er en svært gunstig skatteordning som andre transportnæringer i internasjonal konkurranse ikke engang kan drømme om. I hotell- og restaurantnæringen i Hordaland, som konkurrerer med subsidierte julebord på Fjord Lines ferger til utlandet, kan nettolønnsordningen oppfattes som en trussel mot arbeidsplasser på land.

Skipsfartsnæringens meget gunstige skattevilkår kan bare forstås på bakgrunn av at rammene i stor grad fastsettes utenfor Norge og på grunnlag av at næringen konkurrerer på internasjonale markeder. Norges viktigste premissleverandør er her, som på andre viktige områder, EU.

EU/EØS-regler for støtte

I EØS-avtalen er Norge forpliktet til å avstå fra all offentlig støtte til næringslivet som vrir eller truer med å vri konkurransen. Spesielt er regelverket strengt mot driftsstøtte. Faktisk er det slik at den eneste sektoren i EØS-avtalen hvor det er åpnet for driftsstøtte i noe omfang, er skipsfartsnæringen. EU-kommisjonen har dessuten utarbeidet egne retningslinjer for slik statsstøtte – senest revidert i år og gjeldende fram til 2011.

EUs utgangspunkt er ønsket om å opprettholde en europeisk skipsfartsnæring. For å oppnå dette er det nødvendig å tilby konkurransebetingelser som samsvarer med det som tilbys i andre land. Alternativet er at rederne flagger ut til et av mange skatteparadiser som tilbyr bekvemmelighetsflagg og nullskatt. Det er derfor EU har åpnet for at EU- og EØS-landene får anledning til å benytte særskilte støtteordninger.

Helt eller delvis bortfall av skatt på arbeid om bord og avkastning av kapital investert i skip er virkemidler som benyttes av et flertall av EUs medlemsland, og EU har ingen planer om å avvikle slike støtteordninger. Tvert i mot oppmuntrer EU til fortsatt aktiv bruk av støttereglene og andre tiltak for å sikre rekruttering og sysselsetting av europeiske sjøfolk.

Også våre nærmeste naboland benytter nettolønnsordninger for fergerederier. I Sverige har fergerederiene 100 prosent kompensasjon for arbeidsgiveravgift og sosiale avgifter. I tillegg gis fullt fritak for inntektsskatt. Også danske rederier slipper unna med å betale den avtalte nettolønn.

Puter under armene

Det er mange av oss som er forarget over steinrike redere som i praksis er nullskatteytere, men som allikevel får mer enn én milliard kroner per år i driftsstøtte til sine ferger mellom Norge og våre naboland. Ingen annen næring har fått så mange puter sydd opp under armene og samtidig vist så liten lojalitet til samfunnets behov for arbeidsplasser i Norge og på norske betingelser. Men mye vil ha mer. Og blant de rikeste har grådigheten, som kapitalen, ingen grenser!

Men hva er alternativet? Alternativet til gunstige skatteordninger er ikke at rederne tvinges til å betale mer skatt til Norge, men at de flagger ut og registrerer sine skip i et land med gunstigere vilkår enn de norske. På denne måten kan de også få tilgang til sjøfolk fra lavkostland og på dumpinglønninger. Resultatet er tap av norske arbeidsplasser.

Naiv og feilaktig

Fordi dette er situasjonen, framstår SVs vegring mot å støtte fortsatte tilskuddordninger til fergerederiene som både naiv og feilaktig. Norge er ikke i en posisjon hvor vi alene kan innføre et nytt skatteregime for rederiene. Hvis ikke vi tilbyr likeverdige konkurransevilkår, flyttes arbeidsplassene ut. Så enkel og brutal er dagens markedsliberalistiske verden.

Enkelte i SV har argumentert med at det ikke er riktig å støtte en nettolønnsordning for selve passasjerbesetningen på fergene, altså den delen av mannskapet som jobber på hotell- og restaurantdelen. Vi tror ikke at det er riktig å skille mellom passasjerbesetning og andre ansatte ombord. SV må ikke lage A- og B-lag av sjøfolkene. Men i lys av slike argumenter framstår det som ennå mer merkelig at SV heller ikke ville støtte et kompromissforslag da skipsfartsmeldingen ble diskutert i Stortinget tidligere i år. Forslaget som SV stemte i mot, gikk ut på å redusere nettolønnsordningen til sjøfolk på utenlandsfergene i NOR til bare å omfatte sikkerhetsmannskap ombord. Samtidig skulle det innføres full nettolønn for alle norske sjøfolk ombord på de andre konkurranseutsatte skipene i det ordinære norske skipsregisteret.

Finnes alternativer?

Er det ikke mulig å gjøre noe som helst annet for å motvirke at redere flagger ut? Her vil vi vise til at den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, ITF, har klart å oppnå tariffavtaler på halvparten av den skipsflåten som er registrert under bekvemmelighetsflagg. Målet er å øke lønnsnivået og tvinge rederne tilbake til skipets opprinnelsesland. Men det går sakte, og det er langt til målet.

Men det er ingen selvfølge at redere som flagger ut til et annet europeisk land, skal få lov til å drive videre fra Norge med dumpinglønninger. Norsk fagbevegelse har styrke til å stoppe dette ved å tvinge rederiet til å lønne sine folk etter norsk tariffavtale. Og vi bør bruke denne styrken!

Det må også nevnes at både norske og andre lands myndigheter jobber i internasjonale fora som IMO, ILO, OECD og WTO for å skape like konkurransevilkår for skipsfartsnæringen. Men også dette går svært sakte. I realiteten har verdenssamfunnet gitt fra seg muligheten til å styre virksomheten på verdenshavene, og det vil koste blod, svette og tårer å erobre styringsmulighetene tilbake.

I denne situasjonen mener vi SV burde støtte en fortsatt nettolønnsordning for fergerederiene. Norge kan ikke alene fjerne en slik ordning. Da mister vi bare arbeidsplassene. Dersom SV skal fastholde sitt nei til nettolønnsordning, må partiet presentere konkrete alternativer – for sjøfolka, den maritime industrien og kystbefolkningen.

I fortsettelsen må vi allikevel kunne kreve noe mer tilbake fra rederiene enn opprettholdelse av norske arbeidsplasser. Tidligere har rederiene akseptert krav om minst to opplæringsstillinger per skip. Dette kravet har de i liten grad vært villige til å oppfylle. Nå må rederiene forplikte seg til å dokumentere deltakelse i kompetansehevings- og rekrutteringstiltak, og det må skje i samarbeid med fagbevegelsen.

Vi ber også SV og Arbeiderpartiet i fellesskap stille krav i Stortinget om at regjeringen benytter alle anledninger i internasjonale fora til å sette skipsfartsnæringens gunstige skattevilkår på dagsorden. Rederne har vist til overmål at de er grådige og uten moral. Dagens ordninger, hvor bortskjemte redere kan true med utflagging når de ikke får det som de vil, er i lengden helt uholdbare.

---
DEL

Legg igjen et svar