SV har finni seg sjæl

SV har finni seg sjæl – i den grad man kan det som maktparti.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[landsmøtet] Til tross for at SVs landsmøte 22.-25. mars var lagt til Clarion Hotell Oslo Airport, på Gardermoen, ble møtet ikke noe direkte take-off. Det skyldtes både den nervepirrende kampvoteringen om nestledervervet, samt kunnskapsminister Øystein Djupedals uheldige uttalelser – hvor han la politisk press på en partikollega.

Men likevel: Kanskje det var nettopp et slikt nøkternt og saklig landsmøte regjeringspartiet trengte, uten de helt store vyene om take-off eller halleluja-stemning, slik det lettere kunne være da SV var i uforpliktende opposisjon. Det lå nemlig noe historisk over dette landsmøtet: Det første i partiets historie hvor det har sittet med makt, i posisjon, ved kongens bord.

Slik sett er ringen sluttet, 45 år og ni måneder etter at forgjengeren Sosialistisk Folkeparti (SF) hadde sitt første landsmøte i Ingeniørenes Hus i Oslo, 17.-18. juni 1961. Den gang ble partiet stiftet etter at Arbeiderpartiet ekskluderte de radikale i kretsen rundt Orientering, Ny Tids forgjenger. Nå er de og etterkommerne inkludert i deres felles rødgrønne regjeringsprosjekt. Det hviler slik noe symboltungt over det at SVs landsmøte søndag valgte Bård Vegar Solhjell som nestleder. Som statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg bygger den nye SV-nestlederen bare ved sitt virke bro over den splittelsen Ap-SV har representert i snart et halvt århundre.

Solhjell var det foretrukne valget for SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen. Og ved at hun fikk tydelig støtte til regjeringsprosjektet framover, er det tegn på at både de interne og eksterne sårene er i ferd med å leges. Solhjells utfordrer Ingrid Fiskaa, leder av Fredsinitiativet, representerer på mange måter de mer tradisjonelle SV-dydene. Men det er nye tider nå: I et regjeringssamarbeid dyrkes pragmatisme mer enn idealisme, kompromisser mer enn enten-eller-løsninger, makt mer enn motmakt.

Overgangen fra opposisjon til posisjon har naturligvis vært tung for et parti tuftet på anti-autoritære prinsipper. Men landsmøte viste at SV-ere flest tror på den nyvunnede makten for å gjøre noe med det 21. århundrets viktigste utfordringer. Uttalelsen om å gjøre lokalvalget 2007 til et miljøvalg, vitner om et parti på offensiven. Og om et tydelig alternativ til Høyre-lederen som gjør klima til utenrikspolitikk, eller til Frp-lederen som velger vag opportunisme snarere enn modige løsninger.

Landsmøtet, valgene og uttalelsene viser at ringen er sluttet. Partiet har finni seg sjæl – i den grad man kan det som maktparti. Dermed ikke sagt at all intern opposisjon til Halvorsens regjeringspolitikk verken vil, kan eller bør forsvinne framover. Men nå finnes det i det minste et nytt alternativ for de misfornøyde på venstresida: Det nye partiet Rødt.■

---
DEL

Legg igjen et svar