SV fortsatt Blenda-hvitt

Innvandrerbefolkningen i Norge er på vei mot åtte prosent. I Oslo er den på 20 prosent. Men SVs styre og stell er fremdeles farget i Blenda-hvitt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I et åpent brev til SVs landsmøte som trykkes i dette nummeret av Ny Tid (se side 24), kritiseres den lave representasjonen av personer med minoritetsbakgrunn i partiets ledende organer.

For hvis valgkomiteens innstilling blir vedtatt denne helgen, forblir SV et nokså Blenda-hvitt parti i manges øyne. Da vil nemlig bare en person i landsstyret – bestående av 34 medlemmer – ha minoritetsbakgrunn.

Det vil si tre prosents representasjon i partiets høyeste organ, påpeker arbeidsutvalget i Oslo SVs gruppe for etnisk likestilling, som har skrevet brevet til landsmøtet.

Enda verre står det til i andre SV-fora: På Stortinget er alle representantene norsk-norske. Og blant alle rådgiverne og politiske sekretærene på Stortinget og på partikontoret finnes heller ingen representanter for minoritetene.

– Vi har derfor foreslått en vedtektsendring som slår fast at minst to av landsstyrerepresentantene skal ha minoritetsbakgrunn, sier Reza Rezaee, en av forfatterne av brevet og det ene medlemmet av landsstyret som gjør at alt ikke er helnorsk.

Og det haster at landsmøtet vedtar en slik endring, mener forfatterne av brevet. For allerede er det «bygd opp en utålmodighet, på grensa av bitterhet, hos aktive SV-medlemmer med bakgrunn i mindretallene».

Det er kanskje ikke så rart når vi ser på Ny Tids gjennomgang av SVs styrende organer og ansatte i sentrale posisjoner: Den viser at av 114 personer som til sammen utgjør sentralstyret, landsstyret, stortingsgruppa, stortingssekretariat og partikontor, har kun tre personer minoritetsbakgrunn – en sitter i landsstyret med stemmerett, en er tredje vararepresentant til sentralstyret (som er en del av landsstyret) og en er resepsjonist på partikontoret (se grafisk framstilling på denne siden).

– For dårlig

Det er ikke første gang det stormer rundt SVs forhold til minoriteter og representasjon i partiets organer.

Under landsmøtet i 2001 førte en hestehandel mellom «Nettverk mot høyredreining i SV» og partiledelsen til at Akthar Chaudry og Eva Khan ble ofret og skjøvet nedover på varamannslista til sentralstyret.

I slutten av 2003 ble SV dømt for å ha brutt likestillingsloven: I forbindelse med en ansettelse av politisk rådgiver ved partikontoret i Oslo ble nemlig verken mannlige søkere eller søkere med minoritetsbakgrunn innkalt til jobbintervju.

Og under nominasjonsprosessen i Buskerud i år førte ifølge Reza Rezeaa mangelen på vilje til å sette personer med minoritetsbakgrunn på andre eller tredjeplass på stortingslista nesten til en kollektiv utmeldelse blant minoriteter i fylkespartiet.

– Etter Likestillingsombudets dom innførte vi en ny intern regel om at det ved jobbintervju minst skal innkalles en med minoritetsbakgrunn der det finnes slike søkere, forklarer partisekretær Bård Vegard Solhjell.

Likevel har dette ikke ført til at flere med minoritetsbakgrunn har blitt ansatt på partikontoret eller i stortingssekretariatet siden den gang. Stadig finnes det bare norsk-norske blant SVs 28 ansatte i stortingssekretariatet. På partikontoret er det en av 21 ansatte som har minoritetsbakgrunn, nemlig resepsjonisten.

Solhjell minner om at det hører med til historien at det kun har vært noen få vikariater som har vært utlyst i SV siden Likestillingsombudets dom mot partiet for snart to år siden.

– Men jeg er enig i at minoritetenes representasjon i SV er altfor dårlig, sier han.

– Eneste sjansen

Partisekretæren var en av dem som stemte for forslaget om å vedtektsfeste at to av de seks direktevalgte til landsstyret skal ha minoritetsbakgrunn da dette var opp til behandling på landsstyremøtet i februar.

Forslaget fra Oslo SVs gruppe for etnisk likestilling fikk den gang et flertall (16 mot 12) i avstemningen.

– Jeg tror at dette forslaget også får flertall under landsmøtet denne helgen, sier Solhjell.

Andre kilder i SV som Ny Tid har snakket med tror imidlertid ikke at det er et flertall for forslaget, som de mener er prematurt.

– Hvis ikke SV bruker kvotering i forhold til de direktevalgte representantene i landsstyret, vil minoriteter aldri få noen sjanse til å få innflytelse i partiet, sier Reza Rezaee, som viser til at andre hensyn må tas når det gjelder fylkesrepresentantene i landsstyret og sentralstyret.

– Må vedtas

Nå håper Rezaee at det åpne brevet til landsmøtet skal bidra til at vedtektsendringen blir vedtatt.

– Kvotering av kvinner var en viktig SV-sak. Og kvoteringen av kvinner inn i partiet bidro til at kvinner meldte seg inn i partiet og ble aktive; de så at de kunne få innflytelse. På samme måte vil kvotering av minoriteter kunne øke engasjementet til minoriteter i partiet. Ved sist valg var det over 40 prosent av de som stemte på SV i visse bydeler i Oslo som var minoriteter. For meg er det helt åpenbart at vedtektsendingen må vedtas på landsmøtet, sier Rezaee.

Sammen med de andre som står bak brevet til SVs landsmøte er han imidlertid skuffet og kritisk til hvordan den forberedende valgkomiteen i partiet har tatt opp hansken.

Valgkomiteen har nemlig ikke innstilt flere med minoritetsbakgrunn i SVs topporganer: Sentralstyrets ni medlemmer skal fremdeles være norsk-norske, og kun Reza Rezaee blir å finne i landstyret, hvis valgkomiteen får det som den vil. I tillegg foreslår den at Ahmed Bozgil skal gjenvelges på tredje varaplass til sentralstyret.

«Med åpne øyne»

Rezaee og de andre som står bak brevet til landsmøtet kommenterer valgkomiteens innstilling på følgende måte:

«Dette er ingen distré forglemmelse – valgkomiteen har foreslått det med åpne øyne. For den har fått forslag fra Oslo SVs gruppe for etnisk likestilling om å bruke flere av de seks landsmøtevalgte plassene i landstyret til å sikre representasjon for minoritetene. Og komiteen har fått vite, at dersom den ønsket forslag på gode navn, kvinner som menn, så kunne den bare spørre. Men den synes ikke å ha ønsket det, den har iallfall ikke spurt.»

– I tillegg foreslås det å opprette seks vararepresentanter for de seks direktevalgte i landsmøtet. Men heller ikke her har valgkomiteen funnet plass til noen med minoritetsbakgrunn. I så fall vil det bety at vi ikke vil bli representert i det hele tatt dersom jeg må melde forfall til landsstyre på grunn av for eksempel sjukdom, sier Rezaee.

– Ikke mange plasser igjen

Leder av den forberedende valgkomiteen, Åge R. Rosnes, sier til Ny Tid at han husker henvendelsen fra Oslo SVs gruppe for etnisk likestilling.

– Jeg husker brevet fra dem. Men vi fikk ikke noen navn på bordet og opplevde ikke noe press i prosessen for å øke representasjonen for minoriteter. Unntaket var at vi fikk et forslag om å få inn en representant fra SVs sameliste. Men det veldig sein i prosessen etter at kabalen allerede var lagt, sier Rosnes.

Rosnes, som selv sitter i landsstyret som en av de direkte valgte, mener også at minoritetene allerede er representert med to personer i landsstyret. Han viser til at Ahmed Bozgil er tredje vara til sentralstyret (som igjen er en del av landsstyret), ved siden av Rezaees plass som direkte valgt i landsstyret.

– Vi gjorde en helhetsvurdering da vi jobbet med innstillingen. Vi ser at det kan være behov for en økning av representasjonen og mener at problemstillingen er relevant. Men det finnes mange interessegrupper innenfor partiet. Hvis innvandrerne skal ha to av de seks direktevalgte plassene og samene en av plassene, blir det ikke mange igjen. Vi må derfor ta en grundig debatt på hvem som skal representeres gjennom disse plassene i landsstyret, sier Rosnes.

Hva så hvis valgkomiteens innstilling går gjennom denne helgen?

– Da blir vi selvfølgelig veldig skuffet. Og ikke minst vil dette tas tungt opp i en del andre fylker utenfor Oslo hvor minoriteter føler at de ikke når gjennom. Men vi er også vant til at det er en lang marsj å jobbe for minoritetenes rettigheter i SV, sier Reza Rezaee.

---
DEL

Legg igjen et svar