Det jeg likte ved SV var at det ikke var populistisk. Det kunne være en vaktbikkje og si hva det mente, selv om dette var upopulært. Men nå, når det øyner regjeringsmakt i det fjerne, er det blitt livende redde for å si noe upopulært. Det forsikrer at dersom det kommer i regjeringen vil det ikke bli økede totale skatter, bare en noe uformulert omfordeling. Skatten på inntekt av egen bolig vil de ikke gjeninnføre, selv om de vet den er urettferdig overfor dem som ikke eier, men må leie sin bolig. Urasjonell produksjon, som f.eks håndtering av tomflasker,
må beholdes for å sysselsette folk, selv om det finnes nok av arbeidsoppgaver ellers i landet. På miljøfronten klamrer det seg til den Bondevikske retorikk at det er bedre å importere elektrisk varmekraft fra kontinentet enn å produsere gasskraft innenlands. Det siste jeg hørte var at SV nå vil gå inn for innstramming i alkoholpolitikken, i konkurranse med KrF. Og jeg som alltid forbandt SV med rødvin og levende lys.
Så lenge SV selger sin sjel av redsel for å miste stemmer ved høstens valg vil det ikke få min.
