Feministen og geografen Sophie Lewis utfordrer i Full Surrogacy Now de tradisjonelle forestillingene om svangerskapet og familien. Boken er et viktig bidrag i den frigjørende politikken om likestilling mellom kjønnene og like rettigheter over egen kropp.
Surrogati er ulovlig i de fleste europeiske land, inkludert Norge. Albania og Kypros har ingen lover om det, mens Irland, Nederland, Belgia og Tsjekkia mangler lover som anerkjenner surrogati. Surrogati er derimot lovlig i Storbritannia, i Portugal for heterofile par med medisinske behov; i Hellas for heterofile par og single kvinner, inkludert utlendinger; i Russland for russere og utlendinger, i Ukraina for heterofile gifte par, inkludert utlendinger, i Georgia for heterofile par, inkludert utlendinger.
I Norge er surrogati ulovlig fordi barneloven (kapittel 2, paragraf 2) fastslår: «Avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende.» I bioteknologiloven (kapittel 2, paragraf 2-15) står det: «Befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra.»
For norsk helsepersonell er det forbudt å gjennomføre gestasjonell surrogati, der surrogaten er genetisk ubeslektet med barnet. Tradisjonell surrogati der surrogaten er barnets genetiske mor, kan utøves innenfor rammene av norsk lov, og da er partene selv ansvarlige for unnfangelsen.
Fødemaskiner
Den mest kontroversielle delen i Det kommunistiske manifest (1848) av Karl Marx og Friedrich Engels handler om å avskaffe familien. Familien, ifølge Marx og Engels, er der patriarkatet og kapitalismen jobber sammen og kvinner er fødemaskiner. I Full Surrogacy Now: Feminism Against Family bygger Lewis videre på forfatternes ideer om avskaffelsen av familien samtidig som hun rekonstruerer selve svangerskapet. Hun insisterer på at det å bære fram et barn til termin, føde og være en mor, er en jobb.
Lovforbud mot selvbestemt surrogati handler
om å kontrollere kvinnens kropp.
Lewis ønsker en verden der både kommersiell og altruistisk surrogati er lovlig og innlemmet i helse- og sosialsystemet, slik at surrogaten og klientene kan bringe fram det ønskede barnet på en trygg og sikker måte. Slik lovverket er nå, gjøres surrogati på en utrygg måte som ikke er det beste for barnet.
Å være surrogat er et av verdens eldste yrker, og selv om det i dag er forbudt i Norge og mange andre land, pågår det i høy grad. En nylig studie gjort av den frivillige organisasjonen Families Through Surrogacy, viste at nordmenn er den største brukergruppen av surrogati i Europa.
Mange kvinner vil av helsemessige årsaker ikke kunne bli gravide. Andre ønsker ikke å gå gjennom et svangerskap, men vil ha barn. Homofile par kan ikke bli gravide. Derfor er surrogati et godt alternativ.
Selvbestemt surrogati
Til tross for mulighetene surrogati åpner opp for, mente Europaparlamentet og Haag i 2015 og 2016 at surrogati bør være forbudt uten unntak fordi det «bryter med kvinners verdighet og menneskerettigheter og gjør kroppene deres til handelsvarer.»
Dagens transnasjonale kommersielle surrogati blir karakterisert som «dehumaniserende», «livmor-trafficking» og «pimping». Verdensøkologisten Daniela Danna sier at surrogater er ofre for «falsk bevissthet» og har «gjort seg selv til slaver» ved å skape et barn som skal atskilles fra sin «mor». Lewis skriver derimot at en studie i perioden 2007 til 2014 konkluderte med at surrogater ikke ser på seg selv som ofre, eller som mennesker som blir misbrukt.
Videre hyller Lewis surrogatenes kroppslige sjenerøsitet, og mener at verden bør innføre full surrogati nå. Ikke alle kvinner er så heldige å ha en venninne eller et familiemedlem som kan være surrogatmor når de selv ønsker seg barn, men ikke kan bære det fram. Derfor bør valgmuligheten om kommersiell surrogati også være til stede.
Boken er et viktig bidrag i den frigjørende politikken
om likestilling mellom kjønnene og like rettigheter over egen
kropp.
Navnet til de genetiske foreldrene, ikke surrogatens, vil stå på fødselsattesten til barnet. Surrogaten har ingen rettigheter eller plikter overfor barnet, adopsjon er ikke nødvendig, og surrogaten kan heller ikke beholde barnet. Lewis mener at en «smart» surrogat bør være emosjonelt forberedt på den permanente separasjonen fra barnet hun har båret fram.
Kampanjer som Stop Surrogacy Now mener at «livmor-lån» ikke er det beste for barnet, siden det skiller barnet fra «moren» og dermed ødelegger båndet mellom mor og barn. Ifølge Lewis er dette et definisjonsspørsmål: Hvem er «mor» til barnet? Surrogaten som har båret det, kvinnen/mannen som har barnets gener, eller kvinnen/mannen som har den daglige omsorgen for barnet?
Barnet trenger ikke vokse i livmoren til den biologiske moren for å være hennes; det har ingenting å si for mor–barn-båndet. Hva med kvinner som bærer barnet sitt fram, men som føler avsky når barnet blir født? Hva med depresjon før og/eller etter fødselen? Hvem sier at surrogati er mer risikofylt enn andre yrker?
Lewis skriver: «Sometimes people can’t become mothers; sometimes mothers die; sometimes they don’t love their babies; sometimes they abort them, abuse them, abandon them, divorce their co-parent, or even kill.»
Lovforbud mot selvbestemt surrogati handler om å kontrollere kvinnens kropp.
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
