Ginka Steinwachs

Quadriga Krokodille. Foto: © Özlem Konuk

Surrealistisk selvfremstilling

Intervju: Akademie der Künste-arkivet i Berlin åpnet nylig med en utstilling av tyske Ginka Steinwachs’ installasjoner. Ny Tid fikk i den anledning en samtale med surrealist-dikteren.

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2017-08-18
Steinwachs med fjærpenn. Foto: © Özlem Konuk

Arkivet til Akademie der Künste (Kunstenes akademi) i Berlin regnes som det betydeligste tverrfaglige arkivet for kunst og kultur etter 1900 innen hele det tyske språkområdet. Den tyske surrealisten Ginka Steinwachs (f. 1942) har siden 2003 deponert sine dagbøker i arkivet. 17. mai i år åpnet arkivet offisielt med en utstilling av installasjoner laget av Steinwachs. I den anledning fikk Ny Tid en samtale med dikteren.
I innledningsforedraget «Nyheter fra jeget» betegnet De dagbøkene som gymnastikk – forfatterens «warming up»?

«Ja, det dreier seg om å trene opp tankemusklene i form av ord og setninger. Dagbøkene er skrivningens morgengymnastikk. Men også avløp for følelser – en form for søppeltømming. Dagbøkene er ikke bare navlebeskuelse, de inneholder også mange litterære utkast: Dagbøker er noe som føres. De er dokumenter med kunstkarakter – DokuArt. En trikkefører har trikkeførersertifikat. Å føre protokoll over sitt liv krever tankeføring. Man kan ikke bevege seg på rødt over tankekryssene. Vent på grønt!»
Steinwachs har varmet opp mye i årenes løp: Hun anslår at forholdet mellom dagbøkene og de publiserte verkene er cirka fire til én. Da hun har utgitt om lag 25 bøker, skulle det bli et tresifret antall dagbøker.

Man kan ikke bevege seg på rødt over tankekryssene. Vent på grønt!

Objet trouvé

I anledning arkivåpningen laget Steinwachs flere installasjoner. Metoden er å finne et objekt som peker seg ut, et såkalt objet trouvé. Duchamp (han med pissoaret) betegnet slike objekter som «readymades». Senere ble metoden overtatt av både dadaistene og surrealistene. Steinwachs trekker frem visittkortet sitt som eksempel. Det er klebet til en S-Bahn-billett: «Ginka Steinwachs – dikter alltid i fartsretningen!» I dagbøkene har hun flere steder klebet inn billetter og laget små dikt rundt dem, for eksempel en side med variasjoner over ordet «ticket».
Men selvsagt har Steinwachs en egen teknikk for å finne objekter. I G-L-Ü-C-K (Suhrkamp, 1992), som bærer undertittelen Originalforfalskning heter det: «Jeg har aldri søkt noe annet enn det …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.