Religiøse forestillinger

Motsetningene mellom sunni- og sjiamuslimer oppsto med en uenighet om hvem som skulle styre den muslimske staten etter at profeten Muhammed døde uten mannlig etterkommer i 632. Dem vi i dag kaller sunnier, så for seg et oligarki der den best egnede ble utpekt som kalif. Dem vi i dag kaller sjiaer, mente kalifen måtte komme fra Muhammeds familie: hans fetter og svigersønn, Ali. Sunnienes kalifat utviklet seg raskt til et dynastisk monarki der lederen ikke hadde teokratisk makt, mens man hos sjiaene har holdt på forestillingen om at den religiøse og politiske makten er forent i imamen.

Strukturelt sett er utviklingen innen islam etter dette til forveksling lik kristendommens: Det pekes på virkelige eller mytiske hendelser som tillegges symbolsk kraft. Det oppstår avvikende lærer – disse blir som regel bekjempet som kjetterske. Og selvfølgelig er det slik at ethvert religiøst samfunn med ambisjoner å overleve må ha et godt øye til de politiske makthavere til enhver tid.

Geopolitisk strid

Et viktig år i striden mellom sunnier og sjiaer er da Safavide-dynastiet ble grunnlagt i Iran . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal