Sunn skepsis om alternative perspektiver


KONSPIRASJONSTEORIER: Nettet florerer av konspirasjonsteorier som kan bli både en drivkraft og et verktøy for politisk propaganda og mistenkeliggjøring av motparten.

Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 2019-06-04
       
Hva er konspirasjonsteorier

Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland har levert en velskrevet, kunnskapsrik og ikke minst forsøksvis beroligende tekst om konspirasjonsteori. Den er frisk, men balansert, om enn ikke alltid like filosofisk reflektert. Boken sier mye om konspirasjonsteorier som gjenstand for vitenskapelig behandling og forklaring, men stiller seg sunt skeptisk til alternative forståelsesperspektiver.

En bok om konspirasjonsteorier høres ut som en betimelig idé. Nettet florerer av slike teorier, og det kan virke som om denne formen for kvasivitenskapelig, magisk tenkning er på vei til å erobre også den politiske scenen. I det kraftfulle anslaget til denne boken kryssklippes en oppsummering av forløpet rundt Behring Breiviks terroranslag med Breiviks egne uttalelser. Dette er lett populistisk, men virkningsfull dramaturgi, og vi skjønner tidlig at forfatterne tar skikkelig sats.

Generelle verktøy

Som det sies i innledningen, syder nettet av hat mot politikere, pressefolk og intellektuelle, nørt oppunder av et virvar av konspirasjonsteorier. Innvandringsdebatten er et godt eksempel på hvordan konspirasjonstenkning kan bli både en drivkraft og et verktøy for politisk propaganda og mistenkeliggjøring av motparten. Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg vinteren 2018 som var rettet mot Arbeiderpartiet, spilte på islamfiendtlige memer og utspekulert billedbruk, og er en betent mediesak som får sin rettmessige plass.

Det kan virke som kvasivitenskapelig,magisk tenkning er på vei
til å erobre også den politiske scenen.

Tilsvarende drøye er Donald Trumps twitrede forestillinger, som hans stigmatiserende uttalelser om årsaken til meksikansk innvandring til USA. Men av og til er linjene uklare. Hvis hemmeligstemplede CIA-drevne plott mot regimer i Latin-Amerika (aktiv støtte til etablering av diktaturer som i Chile på 70-tallet) slås i hartkorn med Trumps xenofobiske høyttenkning, eller Chávez’ påstander om amerikansk sabotasje mot bankvesenet i Venezuela, kan man fort komme til å tro at samtlige prosjekter er fiktive. Jo da, det finnes virkelige konspirasjoner også, men boken bidrar …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?