Sunn skepsis om alternative perspektiver

KONSPIRASJONSTEORIER: Nettet florerer av konspirasjonsteorier som kan bli både en drivkraft og et verktøy for politisk propaganda og mistenkeliggjøring av motparten.

Sigurd Ohrem
Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 04.06.2019
           Hva er konspirasjonsteorier
Forfatter: Asbjørn Dyrendal ,Terje Emberland
Universitetsforlaget,

Asbjørn Dyrendalog Terje Emberland har levert en velskrevet, kunnskapsrik og ikke minstforsøksvis beroligende tekst om konspirasjonsteori. Den er frisk, menbalansert, om enn ikke alltid like filosofisk reflektert. Boken sier mye omkonspirasjonsteorier som gjenstand for vitenskapelig behandling og forklaring,men stiller seg sunt skeptisk til alternative forståelsesperspektiver.

En bok om konspirasjonsteorier høres utsom en betimelig idé. Nettet florerer av slike teorier, og det kan virke som omdenne formen for kvasivitenskapelig, magisk tenkning er på vei til å erobreogså den politiske scenen. I det kraftfulle anslaget til denne bokenkryssklippes en oppsummering av forløpet rundt Behring Breiviks terroranslagmed Breiviks egne uttalelser. Dette er lett populistisk, men virkningsfulldramaturgi, og vi skjønner tidlig at forfatterne tar skikkelig sats.

Generelle verktøy

Som det sies i innledningen, syder nettet av hat mot politikere, pressefolk og intellektuelle, nørt oppunder av et virvar av konspirasjonsteorier. Innvandringsdebatten er et godt eksempel på hvordan konspirasjonstenkning kan bli både en drivkraft og et verktøy for politisk propaganda og mistenkeliggjøring av motparten. Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg vinteren 2018 som var rettet mot Arbeiderpartiet, spilte på islamfiendtlige memer og utspekulert billedbruk, og er en betent mediesak som får sin rettmessige plass.

Det kan virke som kvasivitenskapelig,magisk tenkning er på vei
til å erobre også den politiske scenen.

Tilsvarende drøye er Donald Trumps twitrede forestillinger, som hans stigmatiserende uttalelser om årsaken til meksikansk innvandring til USA. Men av og til er linjene uklare. Hvis hemmeligstemplede CIA-drevne plott mot regimer i Latin-Amerika (aktiv støtte til etablering av diktaturer som i Chile på 70-tallet) slås i hartkorn med Trumps xenofobiske høyttenkning, eller Chávez’ påstander om amerikansk sabotasje mot bankvesenet i Venezuela, kan man fort komme til å tro at samtlige prosjekter er fiktive. Jo da, det finnes virkelige konspirasjoner også, men boken bidrar ofte med litt for generelle verktøy til arbeidet med å skjelne mellom reelle og fiktive eksemplarer av arten.

GERD ALTMANN, PIXABAY

Teksten sier mindre om hvordan vi kanforstå konspirasjonsteori, ikke som teorier, men som dominerende fortellinger omvirkeligheten, såkalte narrativer, som det ikke gir god mening å kalle usanne.Kapitlet om populærkulturens konspirasjoner sier mye om hvor forbildene ogplottene til etterkrigstidens mest utbredte arketyper i litteratur og film er
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
Gratis prøve