Sumpene reddes

Sumpene i Sør-Irak er reddet etter å ha vært på vei mot total uttørking og ødeleggelse under Saddam Hussein.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er langt mellom de gode nyhetene fra Irak som den amerikanske forsvarsministeren, Donald Rumsfeld, etterlyste for en stund tilbake. FNs miljøprogram er vel de siste man hadde ventet å få noen slike fra. Vi vet jo at miljøforkjempere ikke har en høy stjerne hos de neokonservative makthaverne i Washington, og FN gjorde jo seg selv «irrelevant,» ifølge den amerikanske presidenten George W. Bush, da de ikke støttet den amerikanske invasjonen av Irak. Men det er altså her de gode nyhetene fra invasjonen kommer inn.

Det irakiske sumpområdet i sør har vært hardt rammet siden 1970-tallet, da oppdemming og bygging av kanaler begynte å påvirke områdene. Etter den første Golfkrigen som kom etter at Saddam Hussein angrep og okkuperte Kuwait, ble det opprør i Sør-Irak etter oppfordring om å stå opp mot despoten fra den amerikanske

presidenten. Saddam slo ned opprøret raskt, men i etterkant, som hevn,

begynte han en omfattende drenering, oppdemming og omdirigeringsprogram som nesten lyktes med å tørrlegge og ødelegge hele sumpområdet. Det som var et unikt våtmarks økosystem var i ferd med å forvandles til ørken, og av en befolkning på 450.000 var det bare 40.000 igjen. Dette området, hvor elvene Eufrat og Tigris møtes, er sett på av mange som den opprinnelige «edens have» som beskrevet i bibelen, og kalles ofte sivilisasjonens vugge.

FNs miljøprogram, UNEP, slo alarm i 2002 om at disse sumpene, og kulturen i området, var i ferd med å forsvinne. Sumpområdene hadde da skrumpet inn til bare 760 kvadratkilometer. UNEP greide, gjennom omfattende omdirigering og oversvømmelser, å gjenopprette sumpområdene til 40 prosent av sin opprinnelige størrelse før 1970. UNEP sier i sin siste rapport, fra IMOS-(Iraqi Marshlands Observation System) prosjektet som er støttet av Japan, at satellittbilder viser

en fenomenal gjenvinningsrate, med en vekst til nesten 3.500 kvadratkilometer.

Imidlertid varsler UNEP og miljøeksperter at våtmarken vil trenge oppfølging og nøye oppsyn i «flere år» for å komme seg, men forskere er i hvert fall veldig sikre på at man er på rett vei. Selv om vann og vegetasjon ser ut til å komme tilbake, så trenger man feltanalyser av vannkvalitet og jordsmonn over tid for å kunne si noe om man har lykkes.

«Den nær totale ødeleggelsen av den irakiske våtmarken under regimet til Saddam Hussein var en stor økologisk og menneskelig katastrofe, som tok fra ‘sumparaberne’ en århundrer gammel kultur og livsstil som for eksempel fisk og annen mat, samt den viktigste av alle naturlige ressurser, nemlig drikkevann,» sier UNEP-direktør Klaus Toepfer. «Den raske gjenopprettingen og gjenopplivningen av sumpområdene er et positivt signal, ikke bare for miljøet og de lokale samfunnene som lever der, men som et bidrag til videre fred og sikkerhet for det irakiske folk og regionen som helhet.»

I tillegg til å redde og gjenopplive sumpområdene har IMOS-prosjektet tilegnet seg mye nyttig kunnskap som kan anvendes i andre sumpområder som er i fare. Dessuten har man aktivt brukt internett, og man kan til enhver tid gå inn på IMOS sine hjemmesider (http://gridca.grid.unep.ch/xoops/html/) for å få med seg de siste

nyhetene fra prosjektet.

Ikke ille for en irrelevant organisasjon!

---
DEL

Legg igjen et svar