MAO. © AFP/Scanpix

SUF og Mao Tse Tung


Maos idealistiske teori om at kulturrevolusjonen er nok for å avskaffe klassene, er feilaktig – og vår venstrefløys beundring av denne overfladiske ideen kan få uheldige følger for politikken fremover, skriver Dag Østerberg i denne teksten fra 1968.

Forfatter, professor. (1938–2017) Siden 1960-årene vært en av Norges fremste sosialteoretikere og intellektuelle, som bl.a. har gitt viktige bidrag til den såkalte positivismedebatten og vist en kritisk profil i sine skrifter.
Email: dagosterberg@gmail.com
Publisert: 2016-08-18

I. Det har lenge vært klart at Mao Tse Tungs tenkning nå blir viet stadig mer oppmerksomhet i Norge, og da særlig blant medlemmene av SUF [Sosialistisk Ungdomsforbund, red. anm.]. Samtidig har det lenge vært uklart hvilke særskilte trekk ved Maos tenkning som blir ansett for å være de viktigste av dem som slutter opp om den. Noen ganger synes det å være Maos enkle uttrykksmåte: hans bruk av gamle ordtak og lettfattelige lignelser. Andre ganger ser det ut til å være Maos moralisme: hans framhevelse av hvor viktig det er for den enkelte å ha en høy moral på alle livets områder. Men det sier seg selv at disse trekkene ved Maos tenkning ikke er tilstrekkelige til å grunngi en politikk. Det er derfor trolig noe annet ved Maos tenkning som mange i SUF er opptatt av. Men hva?

I Orientering nr. 27 kommer Arne Hedemann med et kjærkomment bidrag til avklaring av dette spørsmålet. Han skriver: «Mao Tse Tungs tenkning har vist at for å nå fram til det klasseløse samfunn, må en avbyråkratisere statsapparatet for derved å få staten til å bli ett med samfunnet og fjerne vår egoisme. Og dette gjennomføres ikke ved administrative tiltak, men ved en massebevegelse i en kulturrevolusjon. – Dette siste er det lederne i Øst-Europa har unnlatt, og derfor er de blitt en ny klasse.» Dette er altså det trekket ved Maos tenkning som Arne Hedemann «og mange SUF-ere med ham» ser som det viktigste: en teori om samfunnsklassenes avskaffelse i land som holder på å bygge sosialismen.

Jeg skal nå forklare hvorfor jeg holder denne teorien til Mao for å være utilstrekkelig, og dermed uriktig, slik at de som ser den som Maos teoretiske hovedbidrag, vil stå seg på å vende seg til andre teoretikere i stedet.

II. Det hører til samfunnsklassenes egenart at det er uklart hvor de begynner og hvor de slutter, og at det oppstår en rekke tvilstilfeller når det gjelder å bestemme alle menneskers klassetilhørighet. Men i hovedtilfellet kan vi si at den eller de herskende klasser består av mennesker med rikdom og samfunnsmakt, mens den eller de beherskete klasser består av dem som lever i knapphet og avmakt. Disse to forholdene – rikdom/knapphet – makt/avmakt – er to motsetningsforhold som danner grunnlaget for det som kalles klassekamp.

Klassekamp er betinget av samfunnets materiell-struktur og da særlig av samfunnets produktivkrefter. Det vil si: Dersom oppbyggingen av produksjonsutstyret forandres, vil det oppstå …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)