Styrken som sviktet

7930 etterlatte etter massakren i Srebrenica går nå til sak mot Nederland og FN. De nederlandske FN-soldatene var under kommando av en norsk offiser da de sto og så på serbernes nedslakting. Av Harald Eraker

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

11. juli markerte verden at det er elleve år siden 8000 gutter og menn ble massakrert av bosniske serbere i byen Srebrenica i Bosnia. De etterlatte går nå til erstatningssak mot Nederland og FN for unnfallenhet under det verste folkemordet i Europa etter andre verdenskrig.

Saksøkerne, 7930 kvinner kjent som «mødrene fra Srebrenica», krever nå at alle som skulle ha beskyttet de 40.000 muslimene som var stuet sammen i den såkalte FN-sikre sonen i Srebrenica, stilles til ansvar.

Søksmålet er ikke bare rettet mot de nederlandske FN-soldatene i Srebrenica som sto og så på at serberne systematisk henrettet de forsvarsløse muslimene, men mot hele FNs kommandolinje. Direkte overordnet de nederlandske soldatene var den norske obersten Hagrup Haukland. Nederlenderne fikk også forsyningene sine fra norsk hold.

Dermed vil det med de etterlattes søksmål også rettes et kritisk søkelys mot Norges rolle under massakren.

– Vi kommer til å holde alle ledd i FNs kommandolinje ansvarlige, også den norske obersten. Alle sviktet muslimene i Srebrenica. Vi vil fortelle verden historien til hver enkelt av dem vi representerer, sier Marco Gerritsen.

Han er advokat i det nederlandske advokatfirmaet Van Diepen Van der Kroef, og leder teamet med 14 advokater fra Nederland og Bosnia som skal føre saken for mødrene fra Srebrenica. Gerritsen sier saken sannsynligvis vil reises for den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland til høsten.

Srebrenica var i 1995 en av fem enklaver inne i serbisk-kontrollerte områder i Bosnia. To år tidligere hadde FN erklært disse enklavene som sikre soner.

Regjeringen måtte gå

Om morgenen 6. juli angrep likevel serberne Srebrenica. De var ledet av general Ratko Mladic, som nå er ettersøkt for krigsforbrytelser. De serbiske styrkene møtte ingen motstand fra de nederlandske FN-soldatene som skulle beskytte enklaven.

11. juli hadde serberne overtatt den «sikre sonen». I løpet av de neste dagene delte serberne systematisk den hardt prøvede befolkningen i Srebrenica i to: Kvinner, eldre og småbarn ble sendt på flukt, mens menn og gutter ble ført bort og regelrett henrettet.

12. juli skålte den serbiske generalen Radko Mladic med den nederlandske obersten Ton Karremans i byen Potocari. Dette var midt under massakren i Srebrenica, og hendelsen har siden tjent som en illustrasjon på FNs unnfallenhet under folkemordet.

Verdenssamfunnets mislykkede forsøk på å skape sikre soner for å beskytte sivilbefolkningen under krigen i Bosnia førte til flere granskinger, blant annet av Srebrenica-massakren.

Den nederlandske regjeringen gikk umiddelbart av i 2002, da den mest omfattende granskingsrapporten, beordret av nederlandske myndigheter, kom. Rapporten var sviende i sin kritikk av den nederlandske FN-styrkens rolle i folkemordet i Srebrenica.

Eksempel på sviket

I Tuzla satt den norske obersten Hagrup Haukland og hans stab med ansvaret for den nordøstlige sektoren av Bosnia, inkludert Srebrenica.

Ifølge den nederlandske granskingsrapporten var det flere kritikkverdige forhold knyttet til det flernasjonale kommandosenteret i Tuzla, ledet av den norske obersten.

Det serbiske angrepet på Srebrenica startet allerede 6. juni, og enklaven falt i hendene på serberne 11. juli. Den norske sektorsjefen Haukland var da på ferie i Norge, og kom ikke tilbake før 15. juli – etter at massakren av de 8000 forsvarsløse muslimene var gjennomført.

Ifølge granskingsrapporten somlet Haukland med å dra tilbake til Tuzla, selv om hans nestkommanderende allerede 9. juli ringte ham for første gang for å forklare ham hvor prekær situasjonen var.

Advokat Marco Gerritsen har selv bitt seg merke i dette.

– Vi har lest rapporten og vet at Hauklands nestkommanderende etterlyste sin overordnede. Det at Haukland ikke kom tilbake på post, er et godt eksempel på hvordan alle i FN-systemet sviktet menneskene i Srebrenica, sier Gerritsen.

Rapporten slo også fast at problemer i Hauklands stab fikk «direkte konsekvenser» i dagene da Srebrenica falt. Blant annet ble pakistanske soldater uten erfaring satt til å påkalle flyhjelp fra Nato nettopp i dagene da Srebrenica trengte det som mest.

11. juli, dagen da enklaven til slutt falt i serbiske hender og nedslaktingen begynte, var de pakistanske soldatene med ansvar for å tilkalle flyhjelp fraværende, påpeker granskingsrapporten. De var nemlig i den lokale moskeen for å be.

Granskingskommisjonen viser også til at rapportene som gikk fra Hauklands stab til FNs hovedkvarter i Sarajevo, om situasjonen under Hauklands ansvarsområde, var så dårlige at hovedkvarteret ikke lenger ønsket å motta dem.

Da Ny Tid avslørte disse forholdene for norsk offentlighet for ett år siden (se faksimile side 18), tok flere til orde for en gransking av Norges rolle under Srebrenica-massakren.

En slik norsk gransking ble det aldri noe av. I Nederland førte derimot en lignende gransking, som fant sted allerede i 2002, til regjeringens avgang.

Krever norsk gransking

– Dette er både nytt, alvorlig og uhyre interessant. I Nederland tok man det politiske ansvaret, til tross for at også de nederlandske styrkene formelt var underlagt FN-kommando, sa professor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo den gangen.

– Det er ikke så stor forskjell på den nederlandske og norske kommandostrukturen, så det vil nå være naturlig med en gransking av også norske myndigheters eventuelle ansvar for Srebrenica-tragedien, fortsatte Mønnesland.

Oberst Hauklands svar var at han gjerne så at det ble satt i gang en gransking av hans rolle, samtidig som han vektla at han sto direkte under FN-kommando og således ikke hadde noe med Norge å gjøre.

Forsvarsdepartementet distanserte seg fra Hagrup Haukland ved å framheve at den norske obersten var stilt «til disposisjon for FN». Haukland var derfor ikke under «styring og kontroll fra hjemlandet». Departementet uttalte dessuten at det «er forskjell på at enkeltstående offiserer bekler posisjoner i FNs kommandokjede, og når en norsk kontingent stilles til FNs disposisjon». I sistnevnte tilfelle vil Norge normalt ha en nasjonal kontingentsjef på plass, som ikke er underlagt FNs kommando og som rapporterer direkte hjem, ifølge departementet.

Haukland orienterte imidlertid jevnlig forsvarssjef Arne Sollie om forholdene i sektoren han hadde ansvaret for. Da Hagrup Haukland forlot Bosnia på sin omtalte ferie til Norge, reiste han sågar med samme fly som forsvarssjefen.

Norge hadde i tillegg en annen link til nederlenderne. Sommeren 1995 var det stasjonert over 600 norske FN-soldater, inkludert elleve stabsoffiserer, i Tuzla. Ett av nordmennenes ansvarsområder var forsyninger til de nederlandske soldatene i Srebrenica.

Skjuler Norges rolle?

Advokat Gerritsen opplyser at det ennå ikke er klart hvor store beløp det totalt vil dreie seg om i erstatningssøksmålet mot Nederland og FN. Planen er å både føre enkeltsaker på vegne av 10-15 kvinner, og å kjøre en felles sak for alle de 7930 etterlatte gjennom en stiftelse.

– Mødrene fra Srebrenica forsøkte lenge å få til en utenomrettslig løsning. Da det ikke gikk, valgte de å gå til sak, sier Gerritsen, som sammen med de andre advokatene har jobbet med å forberede saken i to år.

I dag vil verken Forsvarsdepartementet eller Hagrup Haukland, som er blitt forfremmet til general, kommentere det kommende søksmålet fra de etterlatte etter Srebrenica-massakren.

I stedet sier pressetalsmann Kåre Helland-Olsen følgende i en e-post: «Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttrykt ønske om å styrke FN. Det inkluderer å bidra til og styrke FNs evne til å kunne gjennomføre militære fredsoperasjoner.»

– Noen forsøker å skjule sannheten om Norges rolle da Srebrenica falt, sa en av Hauklands tidligere underordnede offiserer i Tuzla til Ny Tid i fjor sommer, om den manglende viljen til å snakke om den norske rollen under folkemordet i Srebrenica.

– Det har undret meg lenge at det norske engasjementet i forhold til Srebrenica ikke har kommet i søkelyset tidligere. Det var ikke en gang en nederlender som var sjef for de nederlandske FN-styrkene i Srebrenica, sjefen var jo norsk, sa offiseren, som ikke ønsket å stå

fram med navn.

– Må belyses

[oppgjør] – Når en norsk offiser hadde kommandoen over de nederlandske soldatene i Srebrenica, tar jeg det for gitt at søksmålet mot FN fører til debatt hos norske myndigheter og fagmiljøer, sier Finn Martin Vallersnes, Høyres representant i utenrikskomiteen.

Han synes det er interessant at det nå reises sak mot FN. Det kan bidra til å ytterligere konkretisere FNs uttalte mål om å bli mer operative, mener han, og viser til FNs nederlag i forhold til å hindre folkemord i Rwanda, Darfur og Bosnia.

– Jeg tar det for gitt at det blir gitt en orientering i Stortinget om Norges rolle under Srebrenica-massakren, sier Høyre-politikeren.

SVs representant i utenrikskomiteen, Bjørn Jacobsen, synes også dette er interessant.

– Alle fakta må på bordet. Dette er ikke bare viktig for de etterlatte etter Srebrenica-massakren. FN kommer til å møte flere og flere slike situasjoner internasjonalt, sier Jacobsen.

Han mener at enkeltland – ei heller Norge – kan unnskylde seg med at de er en del av FN-systemet.

– Jeg kan ikke si på direkten om det vil komme et krav fra meg om at regjeringen skal granske Norges rolle i lys av ofrenes sak mot FN. Men det kan bli resultatet, sier SV-politikeren.

MASSAKREN I SREBRENICA

  • Enklaven Srebrenica ble erklært som en «sikker sone» av FN i 1993, under Bosnia-krigen. En nederlandsk FN-styrke på drøyt 100 mann ble satt til å beskytte 40.000 muslimer mot serbiske styrker.
  • 6. juli 1995 angrep serbiske styrker Srebrenica. 11. juli falt den «sikre sonen» i serbiske hender. De påfølgende dagene ble minst 8000 muslimske menn og gutter massakrert.
  • 7930 etterlatte etter massakren varslet 3. juli i år at de går til søksmål mot Nederland og FN. Søksmålet vil også holde den norske obersten Hagrup Haukland, som var sektorsjef med ansvar for Srebrenica, ansvarlig for folkemordet.
---
DEL

Legg igjen et svar