Styrken som sviktet


7930 etterlatte etter massakren i Srebrenica går nå til sak mot Nederland og FN. De nederlandske FN-soldatene var under kommando av en norsk offiser da de sto og så på serbernes nedslakting. Av Harald Eraker

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2006-07-13

11. juli markerte verden at det er elleve år siden 8000 gutter og menn ble massakrert av bosniske serbere i byen Srebrenica i Bosnia. De etterlatte går nå til erstatningssak mot Nederland og FN for unnfallenhet under det verste folkemordet i Europa etter andre verdenskrig.

Saksøkerne, 7930 kvinner kjent som «mødrene fra Srebrenica», krever nå at alle som skulle ha beskyttet de 40.000 muslimene som var stuet sammen i den såkalte FN-sikre sonen i Srebrenica, stilles til ansvar.

Søksmålet er ikke bare rettet mot de nederlandske FN-soldatene i Srebrenica som sto og så på at serberne systematisk henrettet de forsvarsløse muslimene, men mot hele FNs kommandolinje. Direkte overordnet de nederlandske soldatene var den norske obersten Hagrup Haukland. Nederlenderne fikk også forsyningene sine fra norsk hold.

Dermed vil det med de etterlattes søksmål også rettes et kritisk søkelys mot Norges rolle under massakren.

– Vi kommer til å holde alle ledd i FNs kommandolinje ansvarlige, også den norske obersten. Alle sviktet muslimene i Srebrenica. Vi vil fortelle verden historien til hver enkelt av dem vi representerer, sier Marco Gerritsen.

Abonnement kr 195/kvartal

Han er advokat i det nederlandske advokatfirmaet Van Diepen Van der Kroef, og leder teamet med 14 advokater fra Nederland og Bosnia som skal føre saken for mødrene fra Srebrenica. Gerritsen sier saken sannsynligvis vil reises for den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland til høsten.

Srebrenica var i 1995 en av fem enklaver inne i serbisk-kontrollerte områder i Bosnia. To år tidligere hadde FN erklært disse enklavene som sikre soner.

Regjeringen måtte gå

Om morgenen 6. juli angrep likevel serberne Srebrenica. De var ledet av general Ratko Mladic, som nå er ettersøkt for krigsforbrytelser. De serbiske styrkene møtte ingen motstand fra de nederlandske FN-soldatene som skulle beskytte enklaven.

11. juli hadde serberne overtatt den «sikre sonen». I løpet av de neste dagene delte serberne systematisk den hardt prøvede befolkningen i Srebrenica i to: Kvinner, eldre og småbarn ble sendt på flukt, mens menn og gutter ble ført bort og regelrett henrettet.

12. juli skålte den serbiske generalen Radko Mladic med den nederlandske obersten Ton Karremans i byen Potocari. Dette var midt under massakren i Srebrenica, og hendelsen har siden tjent som en illustrasjon på FNs unnfallenhet under folkemordet.


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?