– Styringen med skolen skal styrkes

– Det kommer ikke på tale å fjerne minstetimetallet i skolen før annen kvalitetssikring er på plass, sier Kristin Halvorsen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Selv ble SV-lederen overrasket over de sterke reaksjonene på SVs utspill om mindre sentral styring av skolen. Først ute var Utdanningsforbundets Helga Hjetland. Så fulgte foreldre og representanter for videregående skole-elever.

– Vi oppfattet ikke våre forslag som veldig kontroversielle, sier Halvorsen.

Minimum timer

Det som aller mest har skapt strid, er forslaget om å fjerne minstetimetallet for hvert enkelt fag i skolen. Helt konkret har SV pekt på at man fra statlig hold for eksempel har bestemt at elevene skal ha nøyaktig 2033 timer norsk. Det er et tall SV mener sier lite om hvilket nivå elevenes norskkunnskaper skal ha når de går ut av grunnskolen.

Under mandagens folkemøte på NRK la SV-lederen seg flat, mente hun hadde tatt for mye Møllers tran, og avviste at skolene skal kunne velge bort gym til fordel for latin – slik hun bare en uke tidligere sa.

Overfor Ny Tid understreker Halvorsen at SV ikke kommer til å fremme eller gå inn for et forslag om å fjerne minstetimetallet, uten at elevene er garantert en god kvalitet på undervisningen og at skolen er garantert ressurser til bedre undervisning og flere lærere.

– Poenget er å bedre, ikke svekke, styringen med skolen, sier Halvorsen.

Må ha gym

Og bytte ut gym med latin? Det kan skolene ikke, mener Halvorsen.

– Nei, det kan de ikke. For gymnastikk er et obligatorisk fag i skolen, og dermed kan de ikke droppe faget. Dessuten er det uaktuelt for oss å fjerne minstetimetallene uten at vi får andre mål å styre etter, sier SV-lederen.

Hun mener at skoler som kutter vesentlig i timetallet for bestemte fag, ikke vil lykkes i å oppnå de faglige målene. Dermed vil de også bli tvunget til å gi tilstrekkelig antall timer med undervisning.

Derimot peker Halvorsen på at mange skoler allerede i dag driver integrert undervisning, gjerne i forbindelse med prosjektarbeid – altså at man for eksempel lærer både norsk, samfunnsfag, historie og religionskunnskap i de samme timene, når man arbeider med prosjekter som involverer disse fagene. At skolene så må rapportere timetall for hvert enkelt fag er byråkratiserende, og det gir ikke nødvendigvis utrykk for hva slags undervisning elevene har fått, mener SV-lederen.

Fire tester

Helt konkret ønsker SV-lederen at det settes opp klare mål for hva en elev skal kunne av norsk, matte, engelsk og andre fag når de går ut av grunnskolen. – Læreplanene er svært detaljerte, og utgjør en hel bok, sier Halvorsen. Hun ønsker imidlertid at skolen i større grad tester elevene for å finne ut om skoleverket samlet og hver enkelt skole klarer å nå målene. Dessuten skal testene, og annen elevevaluering, gi et bilde av i hvilken grad den enkelte elev får den undervisningen som er nødvendig. I praksis betyr dette ifølge SV-lederen fire tester etter nasjonal standard i løpet av 13 års skolegang. Testene skal være mer detaljerte og nyanserte enn dagens eksamener.

Men de nasjonale testene skal ikke være den viktigste tilbakemelding som elevene får. SV-lederen vil følge opp kvalitetsutvalgets forslag om såkalte «elevmapper» som dokumenterer hva elevene har gjort og lært, og hvor de selv blir klar over hvordan de lærer best.

Nye læringsformer

For læringsmetodene er noe av det Kristin Halvorsen er aller mest opptatt av: Hun har notert seg at en betydelig del av elevene lærer langt mindre enn de andre. Og hun tror ikke det skyldes at de er dummere eller mindre læringsvillige enn de andre. De bare tar til seg kunnskap på en annen måte.

Gruppen Kristin Halvorsen snakker om er særlig de gutta som lærer lite – i hvert fall for lite – av tradisjonell klasseroms- og pugge-undervisning, men som er avhengige av mer aktive læringsformer. For disse, mener SV-lederen, er det ikke sikkert at flere timer norsk, matte eller andre fag er det som skal til – i hvert fall ikke hvis de ekstra timene undervisning også handler om kateter og pugging.

God latin

Kristin Halvorsen tror SVs nye forslag slett ikke er dårlig latin – eller gym – ute blant norske lærere, men at de som arbeider i skolen med god grunn er bekymret for at fjerning av minstetimetallet vil gi politikerne anledning til å kutte i ressursene til skolen.

– Lærerne er helt enig med oss om at ungene har ulike behov, og at opplæringen derfor må tilpasses elevene bedre, når jeg er ute og diskuterer med dem. Men de er engstelige for ressurssituasjonen. Det skjønner jeg, for på fire år har det blitt 19 prosent færre delingstimer – noe som betyr mindre tilpasset undervisning – og det har blitt sju prosent flere elever og fire prosent færre lærere. Da er det ikke rart at det blir uro lokalt når jeg er utydelig, sier Halvorsen, som samtidig mener utdanningsministerens tydelighet er det som skaper mest uro:

– Kristin Clemet har klart å skape en større utrygghet i skolen enn jeg trodde. Lærerne frykter sparekniven, sier Halvorsen, som understreker at SV bare vil fremme sine forslag dersom det samtidig etableres minstestandarder for hvor store ressurser skolen skal få.

Skolevalgkamp bra for skolen

For reaksjonene fra lærerhold har ikke bare vært negative, og når Ny Tid spør om hva SV-lederen synes om Helga Hjetland – lederen i Utdanningsforbundet – sin refs av SV, kan man nesten høre Kristin Halvorsen telle til ti inni seg før hun svarer. En ny krangel med Hjetland vil hun tydeligvis unngå, og sier:

– Jeg registrerer at Utdanningsforbundet har lagt ut en artikkel på sine hjemmesider med en langt mer positiv holdning. Jeg tipper at mange lærere som skjønner hva vi holder på med har tatt kontakt med sin egen organisasjon, lærere som ser at debatten øker forståelsen i rikspolitikken for hva det betyr å drive tilpasset undervisning

Samtidig skjønner hun at både Hjetland og lærerne blir skeptiske når skolen var valgkampsak for to år siden, uten at ting har gått i riktig retning:

– Jeg forstår skuffelsen over at det går motsatt vei, men jeg tror både skolen og Utdanningsforbundet er tjent med at skolen blir en viktig valgkampsak, sier Halvorsen.

SV-lederen står fast på at det haster å gjøre noe med den offentlige skolen, og at det handler både om innhold – og image.

– Hvis ryktet om den offentlige skolen er at den er tung og firkanta, da har vi tapt. Den offentlige skolen må ha et image som matcher privatskolene, sier SV-leder Kristin Halvorsen.

---
DEL

Legg igjen et svar