Studenter for rettferdighet

Den norske regjeringen har en historisk sjanse til å være offensiv.

Oslo Sentrum. 20031114. Riksrevisjonen vil ikke godkjenne seks av statsforvaltningens regnskaper for 2002. Universitetet i Oslo er blant dem som fÂr stempelet ikke godkjent.Foto: Morten Holm / SCANPIX
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[31. august 2007] Når Norsk Studentunion (NSU) i dag tar til orde for at norske universiteter skal øremerke professorater til kvinner, er det ikke noe nytt Columbi-egg de kommer med. Våren 2000 vedtok Universitetet i Oslo (UiO) å øremerke et lite antall faste stillinger til kvinner. Da hadde stemningen i det akademiske miljøet snudd fra å være sterkt negativ til kvotering, til å se dette som et godt virkemiddel for å gjøre noe med den skjeve rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Stemningsskiftet hadde bakgrunn i utviklingen: Kvinneandelen på siste halvdel av 1990-tallet sank blant nyansatte i vitenskapelige stillinger, et paradoks satt opp mot den sterke økningen i andel kvinnelige studenter. Dette var situasjonen ikke bare ved UiO, men også ved Universitetet i Bergen og ved flere andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Øremerking av stillinger ble sett som et godt virkemiddel fordi det er så presist og avgrenset: Stillinger kan tildeles miljøer der kjønnsfordelingen er særlig skjev, og tiltaket avsluttes når dette endrer seg. Tiltaket vakte begeistring, og regjeringen avsatte umiddelbart penger på statsbudsjettet til 20 professorater over hele landet. Men en mannlig stipendiat anmeldte Staten til EFTA-domstolen ESA, og i 2002 kom dommen: Øremerking av stillinger var i strid med EUs prinsipp om likebehandling av kjønnene og måtte avbrytes umiddelbart.

Ny Tid har tidligere tatt til orde for at denne dommen bør prøves på ny. Siden dommen har FNs kvinnekonvensjon blitt inkorporert i EUs rammedirektiver og åpnet for såkalt positiv særbehandling – midlertidige tiltak som skal rette opp ulikhet og sikre mer rettferdighet mellom kjønnene. En sak i ESA vil derfor i dag kunne bedømmes på en annen måte enn i 2002.

At studentene nå ikke bare tar tak i denne saken, men også omtaler dette som sin viktigste kampsak, er historisk. Et nytt norsk forsøk på øremerking vil være det samme. Fram til nå har Norge vært ivrigere enn noe EU-land til å følge denne typen på- og forbud. Mens UiO straks måtte fjerne sine øremerkede stillinger etter ESA-avgjørelsen sist, begynte dansk akademia sitt arbeid for å innføre det samme. Nå bør regjeringen igjen gå i front for radikale virkemidler i likestillingspolitikken. Norge er et av verdens mest likestilte land fordi norske politikere har banet vei med offensiv familiepolitikk, kvotering i politikken og tidlige rettigheter til kvinner. Men posisjonen er som kvinneandelen i akademia: På hell, hvis vi ikke fortsetter arbeidet.

---
DEL