Studentaktivister går under jorda

Zimbabwiske studenter i opposisjon skifter strategi. President Mugabe skal veltes på samme måte som Slobodan Milosevic falt i Serbia.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hver dag pleide Nkululeko Sibanda og andre studenter i Zimbabwe å demonstrere i gatene for å vise sin motstand mot president Mugabe. Etter utallige arrestasjoner og voldsepisoder, har de nå bestemt seg for å bygge motstanden under jorda fram mot valget neste år.

– Før pleide vi å samle oss og gå ut på gatene og demonstrere nesten hver dag. Nå er strategien framover å bygge opposisjonen i det skjulte, sier Nkululeko Sibanda. Mest sannsynlig skal det holdes valg neste år, og målet er at alle skal bruke stemmeretten sin da. Ved forrige valg var det mange av de stemmeberettigede som ikke stemte, og president Mugabe kunne da «fylle inn» med egne stemmer. Men hvis alle stemmer, vil det bli vanskeligere for Mugabe å manipulere resultatet, fortsetter Sibanda. Han studerer statsvitenskap og har vært sentral i studentbevegelsen i Zimbabwe i flere år. I fjor var han og Tinashe Chimedza i Norge og mottok Studentenes Fredspris på vegne av Zimbabwe National Students Union, ZINASU. I disse dager har Chimedza akkurat kommet ut av sykehuset etter å ha blitt banket opp av politiet, mens Sibanda gjester Norge i forbindelse med en studentkampanje i regi av Studentene og akademikernes hjelpeorganisasjon, SAIH.

Vold

I Zimbabwe blir politisk opposisjonelle i økende grad utsatt for trakassering, vold og overgrep. – Problemet nå er at volden oftere er rettet mot enkeltindivider heller enn institusjoner og organisasjoner. Volden er ikke like skjult som før heller, vi blir banka opp av politi i uniform og det skjer i større grad offentlig, slik som med Tinashe. Han ble banket bevisstløs av politiet da han skulle holde tale på et studentmøte for to uker siden, forteller Sibanda. – Før skjedde slike ting helst etter at man ble arrestert, på politistasjonen. Myndighetenes nye strategi er å banke opp folk offentlig for å skremme folk fra å opponere mot regimet, sier Sibanda.

På grunn av sitt politiske engasjement har han blitt arrestert utallige ganger. Han har hatt flere rettssaker gående mot seg siden 2000, og siden rettsystemet aldri ferdigstiller sakene, er han alltid i fare for å bli arrestert, under påskudd av at han skal bli stilt for retten. – Dommerne er utnevnt av regjeringen og beskytter derfor myndighetene. Dermed blir rettsvesenet og domstolene brukt politisk for å knuse opposisjonen, sier Sibanda.

Etter den økende trusselen om å bli utsatt for vold har studentene bestemt seg for å skifte strategi, og fokusere på å samle folk fram mot neste års valg. – Vi vil bruke valget som et redskap til å mobilisere folk politisk og til å fjerne president Mugabe, sier han engasjert. – Hvis han likevel trikser med valget og beholder posisjonen sin etter valget vil folk være forberedt – klare til å gjøre opprør og vise motstand. Det var den samme strategien de brukte i Serbia da de fikk fjerna Milosevic. De venta også til etter valget, sier Sibanda.

Ungdomsmilits

Zimbabwes president Robert Mugabe har sittet ved makta i Zimbabwe siden revolusjonen i 1980. Zimbabwe ble gjennom 1980 og 1990-tallet sett på som et lovende land. Det var først ved folkeavstemmingen om grunnlovsendring i 1999 og under parlamentsvalget i 2000 at Mugabe begynte å møte motstand fra en voksende opposisjon. Og siden da har situasjonen i landet blitt stadig verre. I en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) fra juni 2003, hevdes det at alvorlige brudd på menneskerettighetene har vært systematiske og dramatisk økende siden 2000. Dette har særlig gått ut over sentrale personer i opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC), andre politisk aktive og den frie pressa. Offentlige demonstrasjoner og protester ble forbudt i 2002 under Public Order and Security Act (POSA). Man kan søke om tillatelser til å holde møter, men ofte blir disse forstyrret og stoppet av politi eller milits på tross av offentlige tillatelser.

Regjeringspartiet Zanu PF organiserer og trener ungdommer til en slags paramilitær virksomhet. Disse ungdomsmilitsene er spredd utover landet og setter opp kontrollposter, patruljerer og trakasserer MDC-tilhengere. HRWs rapport hevder at ungdomsmilitsen har vært involvert i en rekke voldsepisoder. Nylig ble det obligatorisk for alle ungdommer å gjennomgå denne treningen. – Å fullføre militstreningen er en forutsetning for å komme inn på offentlige universiteter, så i praksis går dette mest utover alle som vil studere, sier Sibanda opprørt og fortsetter: – Dette er noe myndighetene gjør fordi de vil ha alle til å tenke på en bestemt måte og til å se alt fra bare en synsvinkel.

Privatisering av universitetene

Mugabe hevder at politikken hans er antiimperialistisk, og han beskylder opposisjonen for å være vestens løpegutter. Samtidig privatiserer myndighetene store deler av offentlig sektor, som for eksempel universitetene. Kampen mot privatisering av universitetene er en av kjepphestene til studentbevegelsen. Demonstrasjonene har først og fremst fokusert på konsekvensene av privatiseringen av universitetet. Skolepengene har blitt dyrere, maten har blitt dyrere, studielånet er flytta fra statlig til private banker med skyhøye renter og dessuten har mange ikke fått avlegge eksamen på to år fordi lærerne streiker for høyere lønninger. Zimbabwe har en inflasjon på omkring 600 prosent, som også forklarer mye av situasjonen. Privatiseringen av universitetene har skjedd i faser og ble satt i gang for tre år siden.

– Privatiseringen av utdanningen er Mugabes politikk, og selv om han ofte anklager opposisjonen for å løpe vestens og kolonimaktenes ærend tror jeg ikke han er så antivestlig som han vil ha det til, sier Sibanda. – Og, jeg sier dette selv om jeg er i Norge, men jeg tror ikke IMF og verdensbanken er våre beste venner.

Svekka opposisjon?

Movement for Democratic Change er det største opposisjonspartiet i Zimbabwe. Forhandlingene mellom MDC og regjeringspartiet Zanu PF har brutt sammen, og i tillegg har opposisjonen vist seg lite handlekraftige. I mars i år lanserte opposisjonspartiet MDC en ny økonomisk strategi, «Restart». Strategien er et svar til kritikken om at opposisjonen mangler konkrete forslag om en alternativ politikk for Zimbabwe. Men studentaktivistene er ikke imponerte.

– Restart er ikke viktig, den er bare til for å tilfredsstille eliten i opposisjonen. Folk på grasrota er skeptiske til strategien og den er dessuten ubetydelig for dem. Folk er mer opptatt av volden og trakasseringa som rammer dem hver dag. Det er dette de vil ha slutt på. Mange har begynt å tvile på om opposisjonspartiet kan skape forandring, mener Sibanda. – Dessuten er det mye i Restart-programmet vi studenter er skeptiske til, for eksempel formuleringa om at universitetsutdanningen skal være «affordable». Dette er tvetydig, og antakelig betyr det at universitetene fortsatt skal privatiseres, fortsetter han.

Det har vist seg vanskelig å samle de ulike opposisjonsgruppene og organisasjonene til felles kamp. Dermed framstår motstanden i Zimbabwe som vinglete og fragmentert. For eksempel har MDC antydet at de vil boikotte valget neste år, men det er ikke avgjort. Sibanda mener at de må bestemme seg, slik at alle kan gå inn for felles strategi. – Hvis man skal boikotte, må flest mulig boikotte og hvis man skal stemme må man jobbe for at flest mulig avlegger stemme, mener han.

---
DEL

Legg igjen et svar