Your Turn er Eliza Capais tredje helaftens dokumentarfilm og handler om opplevelsene til tre unge studentaktivister i São Paulo. Filmen viser noe av bakteppet til Brasils politiske krampetrekninger i nyere tid, og hadde internasjonal premiere på årets Berlinale.
Studentene Marcela Jesus, Nayara Souza og Lucas «Koka» Penteado ble engasjert i ungdomsaktivisme for om lag seks år siden. Det var da 28 år siden militærdiktaturets slutt, og det var demokrati i Brasil. Likevel ble landet til dels styrt av korrupte, inkompetente, venstrevridde eller sosialdemokratiske partier, både regionalt og nasjonalt.
Skolereform
Historien starter da São Paulos sterkt mislikte guvernør og presidentkandidat, Geraldo Alckmin fra det sosialdemokratiske sentrumspartiet PSDB, støtter et forslag som er enda et slag i ansiktet på de fattige: En rasjonaliseringreform som medfører at 93 utdanningsinstitusjoner legges ned og 300 000 studenter må flyttes. (Men hevnen serveres som kjent best kald: I dokumentarens sluttscener påpekes det tørt at upopulære Alckmin kun fikk 4,7 prosent av stemmene ved presidentvalget mot Jair Bolsonaro.)
Drittlei et sviktende offentlig utdanningssystem tar studentene
saken i egne hender.
De økte kollektivsatsene la ytterligere sten til byrden for en allerede presset befolkning i São Paulo. Byen er Brasils største, med om lag 19 millioner mennesker (drabantbyer inkludert) som kan benytte seg av kollektivtransport. Mer enn en tredjedel av disse lever i fattigdom. De nye kollektivsatsene førte til en voldsom økning i utgiftene for unge mennesker i São Paulos slumområder – de såkalte favelaene – som huser mange av Brasils fattige.
«Fattige familier må ofte velge mellom å spise eller betale husleien», sier Marcela. De er avhengig av rimelig kollektivtransport for å ha tilgang til aktiviteter, butikker og et sosialt liv. De nye kollektivsatsene ble derfor gnisten til aktivisme blant studentene, og en massebevegelse oppsto nærmest over natten.
Motstand
Drittlei et allerede sviktende offentlig utdanningssystem der lærere ofte ikke møter opp for å undervise i overfylte klasserom, tar studentene saken i egne hender: De starter en serie av skoleokkupasjoner og demonstrasjoner for å yte motstand.
Styresmaktene responderer på en måte som virker relativt harmløs i dagens Bolsonaro-klima: Politistyrker sendes ut for å tvinge elever ut fra skolene. Politiet har derimot ikke alltid tillatelsene i orden, men tyr likevel til aggressiv voldsbruk og tåregass-angrep når ungdommen tar til gatene for å få oppmerksomhet om kampsaken.
Ung optimisme
Energien, entusiasmen, idealismen – og naiviteten – til de unge hovedpersonene som forteller sine historier, gir håp for framtiden i et land som to måneder før filmpremieren innsatte sin aller første høyreekstreme president, Jair Bolsonaro.
Your Turn tegner et bilde av ung optimisme samtidig som den får studentbevegelsens mange kampsaker – LHBT, antirasisme og antisexisme – fram i lyset. Kampsakene belyses gjennom intervjuer med flere studenter, og filmen støtter seg også på arbeidet til andre dokumentarfilmskapere – eksempelvis Caio Castor, Henrique Cartaxo (fra Jornalistas Livres) og Tiago Tambelli.
Trioen av unge aktivister som krangler seg imellom, får lov til å representere flertallet av de unge aktivistene. Men filmen handler like mye om unge kvinners myndiggjøring og utforskning av eget kjønn og hudfarge som om aktivisme – mange i bevegelsen er mørkhudet med søramerikansk opphav eller har forfedre som var slaver.
Capais tilnærming resulterer i en film som kanskje fordrer visse forhåndskunnskaper eller litt informasjonsinnhenting i etterkant om man skal forstå den fullt ut. Men den representerer et nytt og oppmuntrende syn på en protestbevegelse som bevisst styrer klar av konvensjonell støtte til etablerte partier og institusjonalisert lederskap.
Opprør
Ungdommenes erfaringer – med organisering av protester, det å leve sammen, oppgavedeling, utfordring av sexismen, det å verdsette og elske seg selv – virker like viktige som det ytre motivet for opprøret.
«Skolen lærer oss ikke hvordan vi skal organisere oss politisk», sier en av de unge hovedkarakterene og fortellerne.
«Skolen underviser ikke i borgerdeltakelse. Skolen verken oppmuntrer til debatt eller lærer oss hvordan vi skal stille spørsmål og hvordan vi kan forvandle samfunnet. Og jeg tror ikke det er tilfeldig. De forteller oss at elevorganisering ikke er veien å gå, det er til og med en forbrytelse. Hvor mange klassetimer er dedikert til de mange opprør og revolusjoner i Brasils historie? Bare se for deg at vi ble undervist i pasifistisk motstand, svarte grupperinger, revolusjoner, frihet, opprør og folkets politiske kamp …» sier Marcela.
Det er et frihetsmanifest med håp for framtiden. Et håp som i dag møter en enda tøffere motstander enn de siste 30 årene med et korrupt, forvitret politisk system som er gått ut på dato. Studentene trodde de hadde vunnet en regional seier da gatedemonstrasjonene fikk medienes oppmerksomhet og rasjonaliseringsprogrammet ble skrinlagt. Studentene fikk støtte også fra dem som ble rammet at demonstrasjonene. Men Bolsonaro er en besluttsom, og til og med livsfarlig, motstander for studentene.
«Jair Bolsonaro er den første høyreekstreme presidenten i Brasils historie. Hans løfte: Å klassifisere dem som ‘invaderer’ landlige og urbane områder, som terrorister», hevdes det i filmens rulletekst.
Framtiden
Marcela gjennomgår en personlig reise i filmen, og vi ser henne utvikle seg fra en ung kvinne som glatter ut de naturlige krøllene med rettetang, til en livlig feminist med lillafarget og kortklippet krøllet hår som sier: «Faen, hvordan vil framtiden bli? Hvordan vil kampen for tilværelsen se ut? Kommer du til å få angstanfall, akkurat som meg? Vil du ha frihet til å være deg selv? Vil jenter bli respektert? Vil skolebøkene nevne fargede? Vil motstand bli slått ned på?»
Hun behøver ikke vente lenge på svar: I april i år, bare dager etter markeringen av jubileet for militærkuppet som førte til Brasils siste periode med diktatur, annonserte Bolsonaros regjering sine planer om å revidere historiepensumet ved landets skoler. Dette inkluderer nye lærerbøker som skal gi elevene en «korrekt oppfatning» av perioden med diktatur, og som beskriver regjeringen som tok over etter kuppet, som «et demokratisk maktregime».
Your Turn vant Amnestys Internationals filmpris for menneskerettigheter samt Berlinalens «Independent Peace Film Prize». Brasils studentbevegelse – og Eliza Capais karriere som dokumentarfilmskaper – er verdt å følge framover.
Oversatt av Siri Sollie
