Struper Gjøvikbanen uten politisk vedtak

Uten politisk behandling har Jernbaneverket gitt grønt lys til et Obos-prosjekt på Etterstad i Oslo som struper Gjøvikbanens dobbeltspor. – Utrolig, sier stortingsrepresentant Inger Enger (Sp).

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I disse dager bygger Obos boligblokker og lokk over Gjøvikbanens trasé på Etterstad som for uoverskuelig framtid vil gjøre det umulig å bruke det opprinnelige dobbeltsporet på strekningen.

Obos-prosjektet, som allerede er påbegynt, innebærer at søyler settes ned i den dype Etterstad-skjæringen hvor Gjøvikbanen går for å holde boligkomplekset oppe. Dermed blir det for trangt å gjeninnføre dobbeltspor som banen benyttet på strekningen før Gardermobanen ble bygd.

Ny Tid har funnet ut at beslutningen om å tillate den dramatiske inngripen i Gjøvikbanens framtid ikke ble tatt av politiske myndigheter, ei heller av Jernbaneverkets øverste ledelse.

– Det var vi som ga Obos tillatelse til å legge lokk over skjæringen og bygge boligblokker, bekrefter informasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket Region Øst.

– Dette er en alvorlig struping av Gjøvikbanen, og det er helt uforståelig at Jernbaneverket har tatt en slik beslutning uten politisk behandling, sier stortingsrepresentant Inger Enger i Senterpartiet.

– Jernbaneverket har begått en tabbe som de forsøker å dysse ned, mener leder i Norsk forening mot Støy, Torleif Johnsen, som er mannen som begynte å grave i saken tidligere i høst.

100 år i år

Forhistorien til at Jernbaneverket i stillhet har fjernet ett spor på Etterstad, er utbyggingen av Gardermobanen og Romeriksporten.

Gjøvikbanen, som i november fylte 100 år, fikk i 1962 dobbeltspor fra Grefsen og ned til Oslo Sentralbanestasjon. På vei ned går den gjennom Etterstad-skjæringen, en menneskelagd kløft som sørger for at hellingen ikke er for bratt for togene.

Etterstad-skjæringen er trang og dyp, men likevel bred nok til at den har rommet dobbeltspor til Gjøvikbanen – inntil Gardermoprosjektet trengte en innfartsåre til Oslo S.

Løsningen – som Stortinget godkjente, ifølge departementet – var at Gardermobanen tok ett av Gjøvikbanens to spor fra like etter der Etterstad-skjæringen slutter og 4-500 meter inn til Oslo S.

Strekningen fra og med skjæringen opp til Grefsen forble imidlertid dobbeltsporet.

– Beslagleggingen av det ene sporet til Gjøvikbanen på den siste strekningen inn til Oslo S var ikke irreversibel. Hvis samfunnet ønsket det, kunne man ved en senere anledning funnet en teknisk løsning for Gjøvikbanens andre spor på den nedre delen, som ligger i åpent lende, forklarer Torleif Johnsen i Norsk forening mot Støy.

– I all framtid

Det som derimot ikke lar seg reversere, er det som nå er i ferd med å skje inne i den rundt 300 meter lange Etterstad-skjæringen.

For etter at Gardermobanen åpnet i 1998, har Jernbaneverket i det stille strupet muligheten til to spor i skjæringen.

– Først fjernet Jernbaneverket bare rett og slett det ene sporet inne i skjæringen. Så ga de Obos tillatelse til å bygge et lokk med 6 etasjers boligblokker over hele Etterstad-skjæringen, sier en fortørnet Johnsen.

For å holde byggverket oppe, skal deler av konstruksjonen hvile på murpilarer som plasseres ned i skjæringen der det ene sporet til Gjøvikbanen tidligere lå. I sommer startet arbeidet opp, og det er allerede lagt lokk over en del av skjæringen.

– Dermed blokkeres muligheten til på nytt å legge spor nummer to inne i Etterstad-skjæringen for all uoverskuelig framtid. Alternative innfartsårer inn til Oslo S er utenkelige – og i hvert fall astronomisk dyre – i dette området som er tett befolket og gjennomhullet av vei- og banetuneller, forklarer Johnsen, som i sommer begynte sine undersøkelser da han fra sin hytte i hagekolonien på Etterstad oppdaget at Jernbaneverket flyttet det ene gjenværende sporet inn mot midten av skjæringen.

– Må gripe inn

Johnsens graving i saken og forsøk på å stanse Obos-prosjektet ble møtt med avvisning i Jernbaneverket, Samferdselsdepartementet, Plan og Bygg, Obos og hos Fylkesmannen.

– Trolig er sannheten den at Jernbaneverket har dummet seg ut, toer sine hender og håper at prosjektet går sin gang uten problemer i offentligheten, mener Johnsen.

Han stiller følgende spørsmål:

  • Kan Jernbaneverket fjerne et spor og bokstavelig talt sementere mulighetene for dobbeltspor til Gjøvikbanen uten politisk godkjenning?
  • Hvorfor har ikke saken blitt konsekvensutredet og lagt ut til høring?
  • Og hvorfor spurte ikke Fylkesmannen seg hva som skjer med trafikkavviklingen da Plan og Bygg-etaten i Oslo – som har gitt grønt lys for Obos-prosjektet ut ifra en reguleringsplan vedtatt i 1990 da det fremdeles gikk tog i to spor i Etterstad-skjæringen – sendte Johnsens klagesak til dem som viser at det foregår en struping av Gjøvikbanen?

– Samferdselsminister Torild Skogsholm må gripe inn å stanse Obos-prosjektet før det er for seint. Kostnadene er små nå, dersom tabbene innrømmes og det legges til rette for at kommende generasjoner kan gjøre et valg om Gjøvikbanens framtid, oppfordrer Johnsen.

– Helt utrolig

Samferdselsminister Skoglund (V) har imidlertid hittil ikke vist nevneverdig interesse i å gjøre noe fra eller til med saken.

I oktober tok stortingsrepresentant Inger S. Enger (Sp) opp saken med ministeren, både muntlig i spørretimen og i brevs form.

– Samferdselsministerens svar var vage og tok over hodet ikke fatt i hovedsaken, nemlig Obos-prosjektets murpilarer som blokkerer framtidig mulighet for dobbeltspor på Gjøvikbanen, sier Enger.

Hun er mildt sagt fortørnet over at Jernbaneverket i all stillhet er i ferd med å ta bort muligheten til å gjeninnføre to spor for Gjøvikbanen.

– Det er helt utrolig at dette kan gjøres uten politisk klarering. Vi snakker til og med om de mest trafikkerte områdene i landet. Gjøvikbanen står for 25 prosent av persontrafikken mellom Gjøvik, Toten, Hadeland og Oslo, sier Enger, som mener at Regjeringen heller burde lagt opp en offensiv satsing på Gjøvikbanen for å få enda flere til å ta toget.

– I stedet gir de banen som fyller 100 år i år litt av en presang ved å strupe den.

---
DEL

Legg igjen et svar