Strukturerte variasjoner

Hva kan ikke oppnås av musikere med sans for varierte former og evne til helhetlig tenkning? På Laila Dalseths ferske CD er det flere forskjellige duoformater, trioformat, to kvintettutgaver og en tett sju personers besetning, varhet og åpenhet, konsentrasjon, ettertanke og overraskende vendinger.

Ny Tid

13 år gamle Laila Dalseth vant en amatørkonkurranse på selveste 1. mai i hjembyen Bergen for straks 50 år siden. Snart spredte ryktene seg om denne åpenbare begavelsen, og i 1961 ble hun lokket over til hovedstaden for engasjement med Kjell Karlsen. Fra da av har hun vært en del av den norske jazzeliten, var med på den første Moldefestivalen (1961), platedebuterte i eget navn 1963, og fikk senere en lang merittliste som omfattet samarbeid med Egil Kapstad, Roy Hellvin, Stokstad/Jensen Tradband, Per Borthen Swing Dept. Ltd., Christiania Jazzband, Red Mitchell, Al Cohn, Milt Hinton, Philip Catherine og mange andre, foruten at hun kontinuerlig har ledet egne band siden 1974, for det meste i kvintettformat sammen med saksofonisten Totti Bergh. Det er blitt engasjementer og turneer fra California til Indonesia, ti platealbum i eget navn, en del i andres navn, flere Spellemannspriser, en rekke kulturpriser – og naturligvis norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddy-prisen (1976).

Standardrepertoaret

Laila Dalseth er trofast mot den store melodiskatten som kalles “the american songbook” – eller “standardrepertoaret” på norsk. Det er ingen scatsong, ingen resitering, det er streit melodisk tekstformidling av flotte låter; dette gjør hun på en særegen måte med stor varme, inderlighet og innlevelse – hvilket har gitt henne et stort publikum. For tre år siden kom samle-CDen One of a kind (Gemini GMCD 106-2), med smakebiter fra hennes platekarrière 1975-99. Nå foreligger en fersk CD, innspilt i februar i år, med tittelen Everything I love (Gemini GMCD 114).

Hun har med seg sin faste kvintett, med Totti Bergh (tenorsax og sopransax), Per Husby (piano), Kåre Garnes (bass) og Tom Olstad (trommer). Dertil kommer to gjestesolister, den 28 år gamle altsaksofonisten Frode Nymo og den rutinerte gitarvirtuosen Staffan William-Olsson. Unge Nymo (kjent blant annet fra “Urban Connection”) blir et friskt innslag med noen annerledes referanser, annerledes fraseringsmåte, men imponerende oversikt, modenhet og forståelse for jazztradisjonen. Svenskfødte William-Olsson (fra “The Real Thing” m.m.) har en imponerende teknisk ledighet, elegante velformete melodilinjer og en av de fineste gitartoner jeg vet om.

Varierte formater

Spesielt ved denne produksjonen er Laila Dalseths, og arrangøren Per Husbys, evne til å sette sammen musikere i forskjellige konstellasjoner, strukturere låtene på ulike måter, skape overraskende vendinger og formvariasjoner. Allerede i det første sporet, “He loves and she loves”, åpnes det forsiktig og antydende med duo vokal/piano før det plutselig røsker til med hele bandet. Den grusomme teksten om “hardhearted Hannah, the vamp of Savannah, the meanest gal in town” framføres innledningsvis med mild og ledig duo før noen røffe gitarlinjer setter bandet inn i den riktige atmosfære rundt dette mennesket som “loves to see men suffer”. “Speak love” innledes med rubato veksel- og samspill mellom alt og tenor, følges opp av tema og gitarsolo i latinform, hvorpå Frode Nymo legger seg på et streit swingkomp.

Tre av låtene er i sin helhet i duoformat, vokal/piano, vokal/gitar eller vokal/bass; en er med trio vokal/sopransax/piano. Disse småformatene gir en egen varhet og åpenhet, konsentrasjon og ettertanke. Avslutningssporet med Charles Mingus’ hyllest til Ellington, sammensatt med Billy Strayhorn’s vakre “Lotus blossom”, er i nevnte trioformat, der Totti Berghs skjønne soprantone skaper en verdig stemning. En av standardrepertoarets fineste ballader, “Where or when”, framføres av vokal, altsax og komp. Tre av sporene er med den vanlige kvintetten. Fem av sporene har full septettbesetning.

Laila Dalseth er overbevisende i dette håndplukkete selskapet. Stemningen har tydeligvis vært fin i studio, hun har en ungdommelig stemme i en fin balanse mellom det inderlige, det oversiktlige og det avslappet swingende. Partneren Totti Bergh er rutinert, følsom og tenksom – han løfter enhver jazzplate han er med på.

Kommentarer
DEL