Streiker for pensjon

– MBL er arrogant og umulig i forhold til sentrale krav, mener journalistenes streikegeneral.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter mekling ti timer på overtid ble onsdag 2900 journalister i aviser, nettaviser og lokal-tv tatt ut i streik. Bare Dagsavisen, Vårt Land, Nasjonen og Dagen er å få tak i som vanlig. Oppgjøret i TV2, NRK og P4 blir heller ikke berørt. Også Ny Tid og Klassekampen er utenfor streiken. Men alle de store avisene er rammet. Vi møtte journalistenes anførere rett etter de streikendes første allmøte. Hun heter Ann-Magrit Austenå og er leder i Norsk Journalistlag (NJ)

– Det var et hovedkrav som stoppet forhandlingene mellom partene. Hva var det arbeidsgiverne reagerte sånn på?

– Avtalerett i forhold til pensjon, sier Austenå.

Hun utdyper:

– I MBL-området mangler mellom åtte og ti prosent tjenestepensjon. Det må de få. Og den skal avtalefestes. Resten – rundt 90 prosent – har tjenestepensjon. For dem krever vi at pensjonen underlegges en avtalerett. Vi sier «nei» til at arbeidsgiverne skal kunne endre pensjonen ensidig og «ja» til at det må være enighet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere før pensjonsordningene kan forandres.

Dette er et prinsipielt spørsmål som handler om hvorvidt pensjoner er en del av arbeidsbetingelsene som regulerer forholdet mellom den ansatte og arbeidsgiveren, og hva dette i så fall betyr for hvem som skal ha innflytelse når tjenestepensjonsordningene skal etableres eller endres.

– Dessuten er vi et såkalt frontfag i år, sier Austenå, og fortsetter.

– Det betyr at konflikten egentlig berører alle andre ansatte i mediebransjen også. For vi det, må de andre få det også. De andre fagforeningene i bransjen kommer bak oss med likelydende krav. Grafisk har allerede brutt forhandlingene.

– Hvordan har arbeidsgiverne opptrådt i opptakten til konflikten?

– Skuffende. At folk skal ha innflytelse og avtalerett i forhold til sin egen pensjonsordning er et rimelig krav. Det er galt at dette ene området av våre arbeidsbetingelser skal være underlagt arbeidsgivernes ensidige diktat. Dessuten har de opptrådt uryddig. De har kjent våre hovedkrav hele tiden. Likevel har de kjørt en utpressingstaktikk. De nektet å snakke med oss om de andre kravene før vi bøyde av i spørsmålet om tjenestepensjon.

– Hvilke andre krav er det snakk om?

– For det første: Likebehandling av faste ansatte og midlertidige ansatte. Dette er også et «skulle-bare-mangle»-krav. Det omfattes av et EU-direktiv som Norge har forpliktet seg til å følge og som regjeringen har overlatt til partene i arbeidslivet å implementere. I NRK-oppgjøret og i P4-oppgjøret er dette nå på plass. MBL ville ikke engang diskutere dette med oss.

For det andre: Ekstra tillegg til dem med lavest lønn – til dem med et personlig tillegg på under 40 000 kroner. Tariffdelen av MBL-avtalen er en minstelønnsavtale og forutsettes at det gis personlige tillegg. I gjennomsnitt er slike tillegg i MBL-området på mellom 100 000 og 110 000 kroner. Rundt 500 av våre medlemmer har under 40 000 i tillegg. Det er disse vi vil gi et ekstra løft denne gangen. Men heller ikke dette ville MBL diskutere med oss i forkant av meglingen. Først et godt stykke på overtid kom de med det første økonomiske tilbudet. Det viste seg å bare inneholde småpenger.

– Så langt er 2900 av 3600 NJ-medlemmer tatt ut i streik. Er det sannsynlig at det snart blir en opptrappinger av konflikten?

– Det er mulig. Det er en løpende vurdering som blir foretatt av streikekomiteen vår.

– Tror du streiken blir langvarig?

– Vi er i alle fall forberedt på at det kan bli en langvarig konflikt.

– Hvordan står det til med streikeviljen?

– Jeg oppfatter den som stor. Men streik er en alvorlig sak og våre medlemmer er ikke ute etter å ramme egen arbeidsplass eller gjøre arbeidsforholdene mer uttrygge. Selv klubblederen i Aftenposten, som står ovenfor en varslet nedbemanning på 100 journalister grunnet avisas dårlige økonomi støtter streiken. Våre medlemmer stiller opp når de må. Med det kjøret MBL hadde i forhandlingene så vi dessverre ingen annen utvei.

– Men dere rammer mediebedriftene økonomisk?

– Administrerende direktør i Aftenposten, Olav Mugaas, sitter i MBLs hovedstyre og er en sentral person også i NHO. Han har vært ute nå og vist til hvor mye Schibstedt vil tape hver dag som en følge av konflikten og mener det er for lettvint å ta ut folk i streik. Til det vil jeg si: Jeg har ledet streik en gang tidligere – for to år siden – og det var ikke lettvint. Det var bare helt nødvendig. Resultatet viste jo også at kravene absolutt var gjennomførbare og til å leve med for bransjen – i motsetning til det MBL hevdet. Slik er det også nå: Dette er ikke noe jeg griper til som en lettvint løsning. Men når man møter en motpart som er arrogant og helt umulig i forhold til sentrale krav må vi vise at vi mener alvor. Det kan vi bare gjøre på en måte – ved å streike.

– Frykter du for arbeidsplasser i kjølvannet av en streik?

– Nei. Noen dager i streik er ikke det som velter noen av disse bedriftene. Streik skal selvfølgelig ramme motparten, men dette er ikke noe vi gjør for å undergrave egne arbeidsplasser. Streik er et lovlig virkemiddel i arbeidslivet, og det er det maktmiddelet vi kan sette bak våre krav.

– Er det tilfeldig at Dagsavisen, som har lite penger, og paradoksalt nok historisk er den avisa som er sterkest knyttet til arbeiderbevegelsen, ikke er tatt ut?

– NJ har tatt ut det vi mener er et effektivt uttak av mediebedrifter. Så får vi se om det bli aktuelt å utvide streiken etter hvert. Det er en masse aviser som er i en eller annen situasjon hele tiden. Vi har primært tatt hensyn til streikeeffekten.

– Hva mener du om redaktører som selv skriver og gir ut avis på tross av streiken?

– En god del redaktører har varslet det vi kaller «redaktørpublikasjoner» under streiken. NJs prinsipielle standpunkt i forhold til disse er at avisene ikke bør komme ut under konflikt. Samtidig anerkjenner vi redaktørplakaten og sjefredaktørens enerett til å avgjøre om det skal gis ut avis eller ikke. Dersom en sjefredaktør beslutter å gi ut avis under streiken, er vi imidlertid soleklare på at ansatte som ikke er tatt ut i streik – fordi de ikke er organiserte eller fordi de er medlem i andre forbund – aldri må påta seg andre arbeidsoppgaver enn de har til vanlig. Skriver de ikke til vanlig, så skal de ikke skrive under streik. Tar de ikke bilder til vanlig, så skal de ikke ta bilder under streik. Redigerer de ikke til vanlig, så skal de ikke redigere under streik. Noe annet er streikebryteri som undergraver en lovlig konflikt mellom oss og MBL, avslutter Austenå.

---
DEL

Legg igjen et svar