Streikeknuserne i LO

LOs Kjell Bjørndalen og Morten Øye vil ta fra de små forbundene retten til å bestemme når de kan streike. Selv NHO innrømmer at forslaget kan bryte med internasjonale konvensjoner. I morgen åpner LO-kongressen i folkets hus i Oslo. LO-toppenes streikeknusing står ikke på dagsorden. Det gjør derimot moderasjonslinja som nødvendiggjør tvang mot små forbund.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det blir umulig for de store organisasjonene å føre et ansvarlig intektspolitisk samarbeid med myndighetene og arbeidsgiverne, hvis de små forbundene fungerer som spekkhoggere, sier leder Morten Øye i LO Stat.

Sammen med Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen satt han som LOs representanter i Stabel-utvalget, som den 2. april la fram sin innstilling. Utvalgets forslår ikke bare å gi riksmeglingsmannen myndighet til å pålegge organisasjonene å gjennomføre uravstemning over tarifforslag før de har lov til å streike.

I tillegg går utvalgets flertall, inkludert Bjørndalen og Øye, inn for å opprettholde meklingsmannens lovfestede, men sovende rett til å kople store og små forbund sammen i uravstemninger.

– Jævlig vanskelig

Dermed kan små opprørske forbund som sier nei til et forhandlingsforslag, bli overkjørt av resultatet i et større forbund, og følgelig nektes å streike.

Hele Stabel-utvalget går i tillegg inn for full sammenkopling i kommunesektoren, noe som kan frata de mindre sammenslutningene muligheten til å streike lovlig.

– Koplingsretten er en komplisert sak, jeg synes selv dette er jævlig vanskelig. Men Stabel-utvalgets formål var å finne ut hvordan man kan styrke de store organisasjonene til å føre et ansvarlig inntektspolitisk samarbeid, gjentar Morten Øye.

Stabel-utvalget er den tredje av tre offentlige utredninger som tar sikte på å fasttømre det inntekstpolitiske trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Dette samarbeidet er selve kjernen i den moderasjonspolitikken som har vært ført i Norge siden begynnelsen av 1990-tallet. Den uttalte målsettingen er å holde veksten i kostnadsnivået – herunder lønningene – for konkurranseutsatte norske bedrifter minst på et like lavt nivå som hos handelspartnerne.

Mer makt

Morten Øye sier hans utgangspunkt er at man ikke kan ta bort streikeretten gjennom lovgivning.

– Men hvis de store organisasjonene skal ta ansvar for konkurranseutsatt industri, er det i gitte situasjoner riktig å gi dem mer makt, mener lederen i LO Stat, som påpeker at Stabel-utvalget forutsetter at riksmeglingsmannen bruker koplingsretten varsomt.

Nettopp riksmeglingsmannens bruk av koplingsbestemmelsen ble utfordret i en arbeidsrettsdom i 1982, ifølge historiker Harald Berntsen. I en artikkel i Transportarbeideren skriver han at riksmeklingsmannen praktiserte kopling i en lang rekke oppgjør etter krigen på en måte som venstre-opposisjonen i LO stadig protesterte på.

– Du kan godt si at utvalgets forslag er en revitalisering av reglene før 1982-dommen, innrømmer Øye.

Danmark fikk kjeft

Etter at Stabel-utvalget la fram sin innstilling den 2. april, skrev umiddelbart 14 fagforbund under på en protest mot den. Mange har reist spørsmål om ikke koplingsforslaget er i strid med internasjonale konvensjoner.

– Flere innrømmer at jusen er veldig uklar her. Noen mener forslaget er i samsvar med konvensjonene, andre ikke. Hvis forslaget blir gjennomført og noen klager til ILO og får medhold, får vi ta tak i saken igjen, sier Øye.

Han forteller at de har vært i kontakt med ILO om problemstillingen, men at de ikke har fått noe klart svar.

– I Danmark har de koplingsrett som ble klagd inn for ILO, som uttalte at danskene brøt internasjonale konvensjoner med sin praksis. Men det vi foreslår ligger et stykke unna danskene, så det er ikke mulig på forhånd å si noe om Stabel-utvalgets innstilling er i strid med konvensjonene, insisterer lederen i LO Stat.

– Statsråd Sylvia Brustad kan selvfølgelig velge å legge innstillingen vår i en skuff. Den er ennå ikke kommet ut til høring, og dersom den skal behandles skjer det vel tidligst til høsten, spår Øye, som minner om at LO-kongressen allerede i 1997 gikk inn for sammenkoplingsretten.

Erkjenner problemet

Pressesjef Vidar Grønli i Fellesforbundet opplyser at Kjell Bjørndalen, den andre av to LO-representanter i utvalget, er på utenlandsreise og derfor ikke tilgjengelig for kommentar.

– Dette er en helt personlig sak for ham som LO-valgt deltager i utvalget. Vi har som forbund enda ikke tatt stilling til Stabel-utvalgets forslag, sier han.

Informasjonssjef Øyvind Lind Petersen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bekrefter overfor Ny Tid at de også står fullt ut bak Stabel-utvalgets forslag om koplinger av uravstemninger.

– Vi erkjenner at dette kan være problematisk i forhold til internasjonale konvensjoner. På visse områder er vi mer liberal i forhold til konvensjonene her til lands, i andre sammenhenger mer restriktiv. Koplingsforslaget er Norges nasjonale posisjon, og den kan tilpasses det internasjonale regelverket gjennom en prosess over tid, mener Petersen.

Han understreker at NHO ikke mener at Stabel-forslaget faktisk er i strid med internasjonale konvensjoner, men at alle som har jobbet med temaet for lenge siden har erkjent problemet.

– Man forholder seg til denne typen problemer når de dukker opp, slår NHOs informasjonssjef fast.

Mer makt

Ett av de LO-forbundene som vil få betraktelig større innflytelse dersom Stabel-utvalgets innstilling går igjennom, er Norsk Kommuneforbund. NKF er det desidert største forbundet i kommunal sektor, og vil således kunne være det forbundet som sier ja eller nei til et oppgjør – selv om medlemmene og ledelsen i et mindre forbund innenfor eller utenfor LO sier nei.

Ett eksempel er streiken som Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) gjennomførte i fjor. Da sa de andre gruppene i kommunal sektor seg fornøyd med oppgjøret, mens FO gikk ut i streik. Det kunne de ikke gjort, dersom det var LO Kommune som forhandlet på deres vegne.

Nestleder i Norsk Kommuneforbund, Gunhild Johansen, sier til Ny Tid at NKF ikke har motsatt seg at muligheten for sammenkopling holdes åpen. Hun peker på at man da vil få samme situasjon i kommunal sektor som i statlig.

– Dette er ikke noe radikalt nytt, sier Johansen, som medgir at andre forbund i kommunal sektor har gått kraftig imot forslaget. Johansen mener at en gjennomføring av forslaget må bety at forhandlingssammenslutningene – slik som LO Kommune – må få større status, og at man ikke da kan likestille det å stå utenfor en sammenslutning med å delta i en slik.

– Men hvis det høres ut som om vi vil frata noen forhandlingsretten, er det feil, sier hun.

Større ansvar

– Det vil også gi oss et større ansvar. Når forhandlingssammenslutningen får større status må man ta et felles, overordna ansvar. Norsk Kommuneforbund vil få et spesielt ansvar for helheten og for profesjonsforbundenes interesser. Men vi er vant til å ta ansvar, sier hun.

NKF-nestlederen er også enig at fjorårets FO-streik ville vært umulig med full sammenkopling, men mener at forhandlingssammenslutningen ville tatt et større ansvar også for FO-medlemmenes interesser, og at man kunne sett for seg at NKF-medlemmene streket sammen med FO-medlemmene.

– Vi var enig i FOs vurderinger av at tilbudet de fikk var uakseptabelt, men vi kunne ikke fått NKFs medlemmer ut i en streik. Forhandlingssammenslutningen kunne hatt en annen vurdering, så dette kan også styrke de små forbundene, sier Johansen.

---
DEL

Legg igjen et svar