Både transportarbeiderne, journalistene og de hotellansatte er nå i streik, og i skrivende stund ser det også ut til at grafikerne vil legge ned arbeidet. Dermed er vi inne i en streikevår der både prinsipper og penger står på spill. Streikene kommer som resultat av en økt vilje til og bevissthet om behovet for at fagorganiserte setter makt bak sine krav. Men vel så mye skyldes det at Næringslivets Hovedorganisasjon har bestemt seg for det samme.
NHO gjør sitt beste for å hindre at folk skal se seg tjent med å være fagorganisert – i transportoppgjøret har de satt foten ned for tarifftillegg, i hotelloppgjøret spekulerer de i at lav organisasjonsgrad gjør streikeevnen svak. Måten NHO spekulerer i den lave organisasjonsgraden viser hvor viktig transportarbeidernes krav om tarifftillegg er. Bare ved en høy organisasjonsgrad kan fagforbundene sette tydelig makt bak kravene. Da må man også finne måter å øke organisasjonsgraden på.
Vi føler oss trygge på at landets lønnsmottakere og fagorganiserte vil stille seg bak Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets medlemmer, og bevise at NHO tar feil. For å si det med Transportarbeiderforbundets leder Per Østvold: Dette er en streik LO ikke har råd til å tape.
“Tilbudet” fra Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) er ikke annet enn et skambud til en gruppe som allerede er blant de aller lavest lønte i Norge. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF) krevde ikke annet enn å få det samme oppgjøret som ansatte i annen konkurranseutsatt virksomhet, men ble avspist med et langt dårligere tilbud. RBL mener tilsynelatende at HRAFs medlemmer ikke bare skal finne seg i å tjene rundt 80 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, de skal også finne seg i å sakke akterut i forhold til andre yrkesgrupper. For å skvise HRAF og deres medlemmer ytterligere, vil RBL nekte HRAF forhandlingsrett om inn- og utleie av arbeidskraft.
Reiselivsbedriftenes kjør mot de ansatte, HSHs uvilje til å akseptere tiltak som kan øke organisasjonsgraden og Mediebedriftenes insistering på å kunne endre journalistenes pensjonsordninger etter eget forgodtbefinnende viser et NHO som er på offensiven mot faglige rettigheter og fagorganisering. Deres mål er å redusere fagforbundenes innflytelse, senke organisasjonsgraden og derigjennom kunne diktere lønns- og arbeidsbetingelser på lokalt nivå. Kravene de streikende denne våren har fremmet, er ikke bare rimelige. De er også helt nødvendige for å sikre at lønnsdannelsen og arbeidslivsorganiseringen i Norge fortsatt skjer innenfor en skandinavisk velferdsmodell, snarere enn et angloamerikansk system hvor arbeidsfolk fortsatt må stå med lua i hånda.
