Strategisk rasehat

Snauskaller i svarte skinnjakker herjer i Moskvas gater.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[rasisme] En vårmorgen i Russland består ikke av glede over sola som skinner eller naturen som blomstrer, men av nyheter om hvem som har blitt drept i løpet av natta fordi vedkommende «luktet litt» ikke-slavisk. Helt til i fjor nøyde snauskallene seg med å banke opp ikke-slavere. Hvis noen døde, så var det av julingen de fikk. Nå blir de stukket ned med kniv.

I metro-vestibylen under Pusjkin-plassen vrimler det av uniformerte og sivilkledde politifolk. Ikke en eneste gammel dame får brette ut en anti-Putin-plakat uten tillatelse. Her, midt i sentrum av Moskva, ble den syttenårige studenten og moskovitten Vigen Abramjants drept med et presist knivstikk i hjertet på de ortodokses påskeaften, 21. april. Gjerningsmennene var en flokk snauskaller kledd i svarte skinnjakker.

Vigen Abramjants var armener og hadde kullsort, bølget hår og ørnenese – altså var han en tsjurka, en svarting. Alle med svart hår og ørnenese er tsjurkaer. Om de så er ortodokse, muslimer eller noe annet. Vigen var på vei til påskemesse da han ble drept, armenerne er jo ortodokse.

Å være aserbajdsjaner er enda verre enn å være tsjurka i dagens Russland. Aserbajdsjanerne hates for deres mørke hud og fordi de handler med grønnsaker på markedet. De er forresten flinke: De gir gode priser. Likevel hater folk dem.

I mars raste taket over Basman-markedet i Moskva ned over de ulykksalige selgerne. Over 30 aserbajdsjanere omkom. Moskva er en by der ikke bare snauskaller og ungdom fra fattigkvartalene lider av fremmedfrykt, men også myndighetene. Man spanderte ikke en gang en sørgedag på dem som ble klemt i hjel. Det er som om de sier: Det var bare rett og rimelig at disse fordømte tsjurkaene, disse skitne azeriene, disse møkkete tsjeburekene strøk med.

La meg forklare hva en tsjeburek er: Det er en sterkt nedsettende betegnelse på asiater fra det tidligere Sovjetunionen, altså tadsjiker, uzbeker, turkmenere, kazakher og kirgisere. Kirgiserne er utmerkede gatefeiere. De rydder mye bedre enn vår egne slaviske, alkoholiserte variant, men belønningen er å bli banket opp eller drept.

Kort sagt: «Russland for russere» er vår tids hovedslagord. Den russiske rasismen har blitt så omfattende og så uforskammet at gjengen med skinnjakkekledde snauskaller som drepte Vigen Abramjants rett foran øynene på folkemengden og politiet, bare satte seg på neste tog og dro sin vei. De er ennå ikke blitt pågrepet.

Ingen kan være i tvil om at letingen ikke har vært særlig intens. Russisk politi er kjent for å solidarisere seg med de som jakter på tsjurkaer, azerier og andre svartinger. De forsøker ikke engang å skjule sine sympatier. Dette gjelder også i forhold til de som virkelig har svart hud. Disse blir banket opp og drept på lik linje med andre tsjurkaer, enten de er født i Russland av svarte fedre og russiske mødre eller kommer langveisfra.

Russiske rasisters kamp mot annerledesheten har de siste ukene også begynt å gå ut over homser. Natt til 1. mai blokkerte snauskaller og ortodokse ekstremister utgangen til en homseklubb. De ropte slagord som «bort med soperne» og «nei til de perverse».

Alle lurer på hvem som blir de neste. Hva slags kjennetegn blir grunnlaget for neste omgang juling eller neste drap? Vi er på vei ned i et svart hull. Det er nå klart at myndighetene med vilje lar være å foreta seg noe. Derfor snakkes det nå stadig åpnere om at «kampen mot fremmedfrykten» vil bli hovedtemaet i neste presidentvalgkamp. For i Russland er alle valgkamper basert på å skape en fiende som man sier man vil bekjempe. Slik var det i 2000, da Putin ble valgt for første gang: Det var for å sikre hans valgseier at man innledet den andre Tsjetsjenia-krigen. Slik ble det også i 2004. Da det var oligarkene som var hovedfienden.

Derfor drister jeg meg til å komme med en spådom: I år og neste år kommer myndighetene til å fremelske russisk rasisme. I 2008, når valget nærmer seg, vil presidenten vise hvordan han «knuser ondet». Men før det vil det bli umulig å få bukt med dette monstret. Det vil komme ut av kontroll.

Anna Politkovskaja er journalist i Novaja gazeta i Moskva og skriver eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Jardar Østbø

---
DEL

Legg igjen et svar