Flyktninger: Kunstprosjekt strandet


Sterke protester gjorde at Franco «Bifo» Berardis planlagte performance Auschwitz on the Beach på Documenta 14 i stedet ble til diktlesning og paneldebatt.

Internasjonal frilansskribent for Ny Tid
Email: emmabakkevik@gmail.com
Publisert: 2017-12-01

I full visshet om at tusenvis av mennesker dør i forsøket på å krysse Middelhavet, har landene i Europa stemt frem en stadig strengere innvandringspolitikk for «å verne om sine verdier». Gjennom avtaler med Tyrkia, Marokko og Libya har EU i praksis outsourcet grensekontrollen til nabokontinentene. Menneskers rett til å flykte fra krig respekteres ikke lenger. Hva betyr det for samfunnet at vi er i stand til å akseptere denne utviklingen? Venstresidens idealistiske solidaritet synes å være kastet over bord til fordel for en egosentrisk kapitalisme, som ikke har rom for «de andre». En ny mentalitet har tatt over, bygget på rasisme og nasjonalisme, der menneskerettigheter er noe som kun gjelder egne borgere.

Performanceprosjektet. Den italienske aktivisten og forfatteren Franco «Bifo» Berardi frykter at vi er i ferd med å begå et nytt Holocaust. Under sommerens kunstmønstring Documenta 14 i Kassel i Tyskland, planla han en performance kalt Auschwitz on the Beach, basert på et av sine egne dikt. Diktet tematiserte den økende fascismen i Europa ved å peke på alle flyktningene som har strandet i Libya på grunn av Europas strenge innvandringspolitikk. Konsentrasjonsleirene på den andre siden av Middelhavet, finansiert av europeere, er utgangspunktet for det kontroversielle navnevalget. I likhet med Øverlands «Du må ikke sove» skulle diktet fungere som en advarsel om at historien er i ferd med å gjenta seg; Dagens flyktninger er blitt de nye jødene.

Bifo: «Formålet mitt er provokasjon. Å provosere betyr på latin ’å rope ut’, å vise frem det som er skjult.»

Ny Tid har tatt en prat med Bifo om Auschwitz on the Beach og rasismens fremmarsj. «Ideen til diktet fikk jeg i fjor, da flyktninger daglig døde i forsøket på å krysse Middelhavet. Både italiensk og europeisk presse så vel som den generelle offentligheten anså disse dødsfallene som beklagelige, men uten å erkjenne at de var en direkte konsekvens av Europas ansvarsfraskrivelse overfor egen kolonisering og krigføring. For å sette det i perspektiv følte jeg det var nødvendig å dramatisere det hele på en provoserende måte, nemlig ved å henvise til den verste forbrytelsen verden kan huske,» forklarer Bifo.

Tabu og avlysning. Men tittelens Auschwitz-henvisning stjal oppmerksomheten fra budskapet, og det som skulle være en wake-up- call ble en strid om eierrett på historien. …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?