Bestill sommerutgaven her

Strålevernets «anerkjente» institusjoner

KRONIKK / Overser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?

Når det norske strålevernet DSA kritiseres for mangelfull forvaltning av området trådløs kommunikasjon, er standardsvaret at de følger konsensus, WHO og andre anerkjente institusjoner – og at strålingen er promiller av de anbefalte grenseverdiene. Den pågående debatten i NY TID er intet unntak. Går man instansene og grunnlaget etter i sømmene, ser man en virkelighet strålevernet aldri kommenterer.

Stiftelsen ICNIRP og instanser sammenvevd med denne utgjør strålevernets ryggrad. ICNIRP, som har laget retningslinjene strålevernet følger, kritiseres for å være en lukket klubb som ignorerer relevant forskning, og for bindinger til telekomindustrien. Blant de mange som påpeker dette er journalistnettverket Investigate Europe og de 255 internasjonale stråleforskerne som støtter EMF Scientist Appeal, deriblant tidligere strålevernprofessor og ekspert for WHOs kreftpanel IARC, Dariusz Leszczynski.

Strålingen fra en AMS-måler kunne ifølge dommeren umulig skade.

WHOs kreftpanel klassifiserer strålingen som mulig kreftfremkallende. Når strålevernet sier de «følger WHO» innebærer dette gruppen EMF Project, som fikk stor fødselshjelp fra industrien. Hvordan EMF Project vurderer forskningen er uvisst. Gruppen svarer ikke på henvendelser fra fagfeller, og er ti år forsinket med en planlagt forskningsgjennomgang av helsevirkninger forbundet med stråling. Arbeidet beskrives av Leszczynski som så ufullstendig at det etterlater flere spørsmål enn svar.

ICNIRP og EMF Project/WHO Core Group består av 15 forskere, og tilnærmet alle i EMF Project er også tilknyttet ICNIRP. Halvparten har ifølge en kartlegging fra Investigate Europe mottatt økonomisk støtte fra industrien, og NRK Brennpunkt har karakterisert en komité sentral i tilblivelsen av grenseverdiene som «gjennomsyret av bransjeinteresser». Er disse tillit verdig?

Konsensus og juss

I over 10 år har den bransjelune forskeren Alexander Lerchl sådd tvil om EU-studien REFLEX. Studien fant at selv svak mobilstråling medfører dobbeltsidige DNA-brudd, og at bruddene skyldes strålingens pulsing, ikke dens intensitet/styrke. Slike brudd kan ødelegge genet eller forårsake kreft. En tysk domstol påla i desember Lerchl å slutte med den grunnløse svertingen, eller risikere svimlende bøter og fengsel.

Her i Norge foregikk nylig klimasøksmålets ekvivalent på strålevernområdet, i Søndre Østfold tingrett. Ti strømkunder gikk til sak for å hindre nettselskapet i å tvinge AMS-målere inn i deres hjem.  Strålevernets fagvitne Lars Klæboe (se også NY TID) hevdet det er usannsynlig at strålingen fra en AMS-måler kan skade, men presiserte at etaten kun ser på intensitet, ikke pulsing. Klæboe bekreftet kjennskap til REFLEX, men var utrolig nok ikke kjent med prosjektets konklusjoner.

Hvordan kan en ledende fagperson unngå å feste seg ved såpass oppsiktsvekkende funn i et sentralt multinasjonalt EU-prosjekt – funn som i tillegg strider mot det fagpersonen tidligere har lært? Blir ikke dette litt som å være astronom i 1543 og ha hørt om Kopernikus’ heliosentriske modell, men ikke hva den omhandler? Har drittpakkene fra Lerchl bidratt til å stille både REFLEX og studier som peker samme retning i skyggen? Norsk Wikipedia formidler eksempelvis at studiene (se 1 og  2) Lerchl kritiserte er trukket etter innrømmelser om juks, men Lerchl er faktisk dømt to ganger for slike anklager. Norsk Wikipedia er dog kjent for tendensiøs omtale av blant annet strålevern.

Hvordan kan en ledende fagperson unngå å feste seg ved såpass oppsiktsvekkende funn i et sentralt multinasjonalt EU-prosjekt?

Hvor mye har industriens og konforme medløperes innsats betydd for strålevernets valg om å tilsidesette rimelige mekanismer og neglisjere det overveldende flertall studier som finner biologiske virkninger eller helsevirkninger? Deriblant WHOs kreftinstitutt IARC og det amerikanske toksikologiprogrammet NTP sin vurdering av stråling fra trådløs teknologi – som henholdsvis mulig og klart kreftfremkallende. Dessuten forskningen som det amerikanske vitenskapsakademiet NAS la til grunn for konklusjonen om at de ambassadeansatte i Kina og på Cuba ble syke som følge av pulset stråling. De anerkjenner at svak pulset stråling kan gi el-overfølsomhetssymptomer.

En parodi på lov og rett

I Søndre Østfold tingrett skulle dommerfullmektigen besvare om det er hevet over enhver tvil at helseplagene tusenvis opplever etter at AMS-måleren kommer i hus, skyldes noe annet enn selve måleren. Etter tre dager med førstehånds informasjon, og en sluttprosedyre fra saksøker som burde punktere det meste av tvil, landet dommerfullmektigen – som insisterte på å føre denne vanskelige saken uten fagdommere – på at saksøktes kilder var de eneste troverdige: Strålingen fra en AMS-måler kunne ifølge dommeren umulig skade. De som konkluderer annerledes, slik som REFLEX, IARC, NTP og NAS, samt flere tusen forskere og medisinere verden over, tar åpenbart feil.

For de som har fulgt rettssaken på nett, fremstår det som åpenbart og velbegrunnet hvem som snart kommer til å være på rett side av historien. Eksempelvis har fagvitnet Else Nordhagen i detalj dokumentert hvordan retten valgte å hvile på løse og uriktige påstander fra strålevernets fagvitne, fremfor forklaringen fra de tyngre internasjonale fagvitnene. Det som forbløffer mest, er at spørsmålet om helsefare – sakens hovedtema – faktisk ikke engang ble vurdert. Dommen er en parodi på lov og rett, kokt på en fagtradisjonelt konform variant av Dunning-Kruger-effekten.

Domstolkommisjonen vil stramme inn på denne slags dommerfullmektig-ordning – og et mindretall vil skrote den helt. Kanskje en god ide? Det trengs også en oppvask i strålevernet.

 

Se også https://www.nytid.no/tag/straling/

Avatar photo
Torleif Dønnestad
Dønnestad er systemutvikler.

Du vil kanskje også like