Sikkerhetssituasjonen til menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere fra ulike sektorer i Colombia er svært alvorlig, ifølge Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Det er ikke bare hæren og geriljabevegelsene som står bak overgrep mot sivilsamfunnet. Sosial protest møtes med vold og kriminalisering av opprørspoliti og etterretningstjeneste.
«Regjeringen vår tillater multinasjonale selskaper å plyndre landområdene våre uten at vi har noe vi skulle ha sagt,» sier Martha Lucía Rodriguez, bonde og aktivist fra Colombia, når Ny Tid møter henne i Oslo. «Vårt hovedanliggende er at bønder skal anerkjennes som individer med rettigheter, og at disse rettighetene skal lovfestes,» fortsetter hun. Rodriguez jobber for Det nasjonale nettverket for bønder i Colombia (CNA), og er i Norge som deltaker på LAGs utvekslingsprosjekt for grasrotaktivister.
Egne politipatruljer. I Colombia opplever både bønder, urfolk og afrocolombianere at lovfestede rettigheter til landområder svekkes i tråd med regjeringens satsning på gruveindustri, og med internasjonale selskapers økte frihet til å etablere seg i landet. Dette er også en av årsakene til de pågående demonstrasjonene.
«I Colombia har myndighetene satt inn egne politipatruljer som skal føre kontroll med de sosiale aktivistene. Vi utsettes jevnlig for vold og fengslinger. Hardest går det ut over dem som leder protestene. Det er en ond sirkel: Vi er nødt til å protestere fordi vi ikke har gode nok rettigheter, men så får vi færre rettigheter fordi vi protesterer,» sier Rodriguez. Hun tror situasjonen ville vært annerledes dersom landets medier hadde fokusert mer på fortellinger fra bakkenivå: «Mediene er ikke flinke til å skildre det som skjer her nede blant befolkningen. Da er det vanskelig å få øye på hvordan forholdene ser ut for oss,» sier Rodriguez.
«Flere organisasjonsledere har blitt dømt til mellom 50 og 100 år i fengsel.»
Svikter urfolk og bønder. I hele Latin-Amerika forekommer vold, trusler, forfølgelse og drap rettet mot politiske aktivister – og det skjer hyppigere og hyppigere. I 2014 ble nesten 75 prosent av alle kjente drap på miljøaktivister begått i Latin-Amerika. Majoriteten av de drepte er urfolk som kjemper mot industri på sine territorier. Bruken av politi og militære for å slå ned på sosial protest viderefører tradisjoner fra fortidens undertrykkende regimer, der undertrykkende maktstrukturer opprettholdes. Man ser tendenser på tvers av grenser til at protester mot menneskerettighetsbrudd og undertrykking møtes med trusler og vold. Igjen sitter stater og multinasjonale selskaper med spillerom til å drive ut lokalbefolkning og profittere på ressursene.
Angélica Ortíz Sales fra Guatemala er mayakvinne og jobber i Organisasjonen for bønders felleskap i Guatemala (CUC). «Gruvedriften i landet påvirker befolkningen helt ekstremt. Mange mennesker blir syke, og mister levebrødet sitt av at internasjonale selskaper plyndrer landområder med myndighetenes tillatelse,» sier Sales. Guatemala har ratifisert FN-resolusjon nummer 169, som sikrer urfolks rettigheter. Likevel følger de ikke avtalen de har forpliktet seg til gjennom ratifiseringen:
«Lederen av CUC, Daniel Pascual, som er en tydelig skikkelse i arbeidet for jordbrukernes rettigheter, har blitt forfulgt, utsatt for svertekampanjer og arrestert. Generelt sett er det også hyppige arrestasjoner av de som er ute og protesterer. Flere organisasjonsledere har blitt dømt til mellom 50 og 100 år i fengsel,» forteller Sales.
carima@nytid.no
