Folk marsjerer med fakler i Bogota i juni for å vise sin støtte til bøndene. FOTO: FP PHOTO / GUILLERMO LEGARIA

Straffes for å protestere


Jordbrukere og urfolk i Latin-Amerika utsettes for sanksjoner fra myndigheter og militære.

Sikkerhetssituasjonen til menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere fra ulike sektorer i Colombia er svært alvorlig, ifølge Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Det er ikke bare hæren og geriljabevegelsene som står bak overgrep mot sivilsamfunnet. Sosial protest møtes med vold og kriminalisering av opprørspoliti og etterretningstjeneste.

«Regjeringen vår tillater multinasjonale selskaper å plyndre landområdene våre uten at vi har noe vi skulle ha sagt,» sier Martha Lucía Rodriguez, bonde og aktivist fra Colombia, når Ny Tid møter henne i Oslo. «Vårt hovedanliggende er at bønder skal anerkjennes som individer med rettigheter, og at disse rettighetene skal lovfestes,» fortsetter hun. Rodriguez jobber for Det nasjonale nettverket for bønder i Colombia (CNA), og er i Norge som deltaker på LAGs utvekslingsprosjekt for grasrotaktivister.

Martha Lucía Rodriguez (til venstre) og Angélica Ortíz Sales (årets Globaliseringskonferanse, om kriminalisering av sosiale protester i Latin- Amerika. FOTO: CTH / NY TID
Martha Lucía Rodriguez (til venstre) og Angélica Ortíz Sales (årets Globaliseringskonferanse, om kriminalisering av sosiale protester i Latin- Amerika. FOTO: CTH / NY TID

Egne politipatruljer. I Colombia opplever både bønder, urfolk og afrocolombianere at lovfestede rettigheter til landområder svekkes i tråd med regjeringens satsning på gruveindustri, og med internasjonale selskapers økte frihet til å etablere seg i landet. Dette er også en av årsakene til de pågående demonstrasjonene.

«I Colombia har myndighetene satt inn egne politipatruljer som skal føre kontroll med de sosiale aktivistene. Vi utsettes jevnlig for vold og fengslinger. Hardest går det ut over dem som leder protestene. Det er en ond sirkel: Vi er nødt til å protestere fordi vi ikke har gode nok rettigheter, men så får vi færre rettigheter fordi vi protesterer,» sier Rodriguez. Hun tror situasjonen ville vært annerledes dersom landets medier hadde fokusert mer på fortellinger fra bakkenivå: «Mediene er ikke flinke til å skildre det som skjer her nede blant befolkningen. Da er det vanskelig å få øye på hvordan forholdene ser ut for oss,» sier Rodriguez.

«Flere organisasjonsledere har blitt dømt til mellom …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)