Straffefrihet er normen

Den meksikanske staten begraver sannheten om de bortførte studentene, mener de pårørende. Nå ber de Norge og Europa om hjelp.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fredag 17. april står Eleucadio Ortega Carlos med en mikrofon i hånden på Fredrikkeplassen på Blindern. Sønnen hans, 18 år gamle Mauricio Ortega, var én av de 43 studentene som i september i fjor ble bortført i delstaten Guerrero, sørvest i Mexico, og foran vel 100 tilhørere ber han om hjelp til å finne dem. «Vi krever at meksikanske myndigheter gir oss klare svar, og at de gir oss ungene våre tilbake. De tok dem levende, vi vil ha dem levende tilbake,» sier Ortega til Ny Tid. Sammen med menneskerettsaktivister og studenter fra lærerskolen til de kidnappede har Ortega lagt ut på en reise for å fortelle om situasjonen i hjemlandet, og for å skape et større internasjonalt press på den meksikanske regjeringen. For mens myndighetene i landet ønsker å markedsføre seg som en liberal rettstat hvor europeiske investeringer er velkomne, tegner delegasjonen som nå gjester Europa et annet bilde: De mener saken om «de 43» viser et statsapparat som, av frykt for kritiske røster, er blant de ansvarlige for et stadig økende antall bortførte. Den skitne krigen. 26. september i fjor ble bussene til en gruppe studenter ved en uavhengig lærerhøyskole fra byen Ayotzinapa stoppet av uniformert politi og maskerte menn langs motorveien utenfor hjembyen. Studentene hadde samme dag hadde reist rundt og samlet inn penger for å kunne delta i en demonstrasjon i Mexico mot regjeringens utdanningspolitikk. Etter møtet med politiet og de maskerte mennene lå det igjen 6 døde og 20 skadede, mens 43 av studentene ble bortført. Siden har ingen sett dem. Siden 2012 har nær 13 000 mennesker forsvunnet i Mexico, ifølge det meksikanske innenriksdepartementet. Ofte forklares drap, bortføringer og forsvinninger i Mexico ved å vise til narkotika- og menneskesmuglingen i landet, og krigen mellom narkotikakartellene og myndighetene. De færreste sakene får oppmerksomhet på nasjonalt plan. Kidnappingene i Ayotzinapa i september møtte likevel voldsomme protester. I oktober møtte 50 000 opp til demonstrasjon i Mexico by, og like mange i resten av Mexico, med krav om at regjeringen måtte ta tak i kidnappingssakene. Sju måneder etter har demonstrasjonene i Mexico avtatt i styrke, og regjeringen regner studentkidnappingene som oppklart: Studentene ble drept av en kriminell bande med tilknytning til landets mektige narkokarteller. Det er imidlertid en forklaring de berørte ikke aksepterer. Etter forsvinningene har nemlig uavhengige medier og forskningssentre bestridt forklaringen av myndighetene, og det er blitt sådd tvil om hvilken rolle regjeringen selv har hatt i saken. Arrangementet i Oslo forrige fredag er første stopp på en månedslang reise til totalt 19 europeiske storbyer, hvor målet er å skape press for få fram sannheten om hva som har skjedd med studentene. «Først var vi redde, men det er vi ikke lengre. Nå er det viktig å si ifra,» sier Ortega. Skandalen. Bare to dager etter forsvinningene ble 22 politimenn fra distriktskontoret i delstatshovedstaden Iguala arrestert. Alle hadde vært til stede kvelden da studentene forsvant. Også ordføreren i Iguala og politisjefen i byen ble arrestert etter at det ble klart at disse ga ordene om å fengsle studentgruppen. Det ble påvist tette bånd mellom partiet PRD, som styrer delstaten, og kriminelle grupper tilknyttet narkotikaindustrien. En av disse gruppene, Guerreros Unidos («Forente krigere») har blitt utpekt av myndighetene som hovedansvarlige for forsvinningene. Ifølge en redegjørelse fra Mexicos justisminister Jesús Murillo Karam var det denne gruppen som, ved hjelp av lokale myndigheter, kidnappet studentene. De ble heretter fraktet bort, torturert og drept før likene deres ble brent og kastet i en elv.

«Normen er straffefrihet når det gjelder overgrep fra politi eller sikkerhetsstyrker.» Daniel Wilkinson

Flere uavhengige rapporter og funn har imidlertid skapt stor tvil rundt myndighetenes konklusjoner. I november i fjor kom magasinet Processo ut med en rapport der de la frem beviser på at også statlige politistyrker var involvert i kidnappingen. Avsløringene, samt myndighetenes manglende evne til å finne de forsvunne studentene, skapte en storm mot regjeringen og presidenten Enriue Peña Nieto. «43 kommer til å bli symbolet på Peña Nietos regjeringstid,» skrev journalisten og forfatteren José Gil Olmos på lederplass i Processo samme dag som funnene ble publisert. I etterkant har flere medier antydet at presidenten må ha visst om bortføringen på et tidlig tidspunkt, selv om dette har vært avvist på det sterkeste fra regjeringstid. Sju måneder etter bortføringen har skandalen blitt ytterligere forsterket av at beinrester fra funnstedene ikke kan knyttes til studentene. Internasjonale eksperter fra det argentinske granskningsorganisasjonen EAAF og Universitetet i Innsbruck har til nå bare kunne vise til et sikkert funn av én av de drepte studentene på funnstedene myndighetene hadde utpekt. «Undersøkelsen fra de uavhengige forskerne, som vi setter vår lit til nå, viser at myndighetenes forklaring ikke holder vann,» mener Ortega.

«De tok dem levende, vi vil ha dem levende tilbake.» Eleucadio Ortega Carlos

Carlos tror internasjonalt press kan hjelpe for å få frem sannheten om hva som har skjedd med sønnen. Her under en markering i OSlo 17. april.
Carlos tror internasjonalt press kan hjelpe for å få frem sannheten om hva som har skjedd med sønnen. Her under en markering i OSlo 17. april.
Varslet katastrofe. Román Rivas, som arbeider ved det anerkjente meksikanske menneskerettssenteret Tlachinollan, mener reaksjonene på bortføringssaken har vært så sterke nettopp grunnet avsløringene om myndighetenes aktive rolle. «Det kommer mange fine ord fra myndighetene, men denne bortføringssaken viser den direkte forbindelsen mellom alle deler av den meksikanske staten og de kriminelle gruppene,» sier Rivas til Ny Tid. Han mener at Ayotzinapa-saken var en varslet katastrofe: Studentene på lærerskolen hadde flere ganger blitt truet av kriminelle bander. Under konfrontasjoner med politiet har også flere av studentene blitt fengslet og utsatt for vold. I 2011 ble to studenter skutt og drept av delstatspoliti under en demonstrasjon. Til tross for at både Tlachinollan og andre menneskerettssentre allerede da slo alarm om det de mente var overgrep fra lokale myndigheter, ble det ikke tatt grep på nasjonalt hold. «Vi ser ingen vilje til å ta tak i volds- og forsvinningsproblemet,» sier Rivas. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner bekrefter langt på vei bildet skissert av meksikanske aktivister. Daniel Wilkinson, som leder Human Rights Watchs Amerika-avdeling, sier til det amerikanske nettmagasinet Huffington Post at forsvinninger og bortføringer i Mexico sjelden blir etterforsket, selv om de blir tatt til høyeste nivå. «Da vi publiserte en rapport med 149 bortføringssaker, lovet den meksikanske justisministerens kontor å etterforske sakene. Snart to år etter har ingen blitt dømt i noen av disse sakene. Da er det ikke rart at folk tror de kan slippe unna med slike forbrytelser. Normen er straffefrihet når det gjelder overgrep fra politi eller sikkerhetsstyrker,» mener Wilkinson. Sannhetskrigen. For å bedre inntrykket forsvinningssakene har skapt, lovet president Nieto i vinter reformer, både på det økonomiske og sikkerhetsmessige planet. «I dag er det to versjoner av Mexico: Den ene har et stadig økende velferds- og inntektsnivå, og er del av den globale økonomien. Den andre er et fattigere Mexico med historiske problemer som det har båret med seg gjennom generasjoner,» sa presidenten til den meksikanske nasjonalforsamlingen i slutten av november, ifølge den meksikanske avisen La Jornada. Nettopp dette skillet, heller enn narkotikatrafikken, tror Rivas er hovedgrunnen til at studenter og aktivister som de i Ayotzinapa blir drept eller bortført. «Staten, på alle nivåer, er pådrivere for en kriminalisering av menneskerettsforkjempere og aktivister. De legger lokk på kritiske røster for å kunne bevare bildet av Mexico som en fungerende og demokratisk rettstat, som kan være attraktivt for investeringer.» Å kunne gjenopprette bildet som attraktivt investeringsobjekt har vært en kjernesak for president Nieto etter valgseieren i 2012. Den meksikanske økonomien har i flere år slitt i motbakke, både grunnet økt konkurranse fra Sørøst-Asia og grunnet fallende oljepris. I fjor høst åpnet den meksikanske nasjonalforsamlingen for at utenlandske selskaper kan gå inn i landets oljeindustri. Statoil og flere andre europeiske oljeselskaper har allerede fått letekonsesjoner i Mexico-gulfen. Det er her norske og europeiske samfunn kommer inn, mener Rivas. «Gjennom å drive massiv investering, skaper andre land en legitimitet for meksikanske myndigheter. Det gir dere en mulighet til å presse på for at regjeringen må ta menneskerettssituasjonen i landet på alvor,» avslutter Rivas.


 

Forsvinninger i Mexico

26. september 2014 ble 43 lærerstudenter bortført i Ayotzinapa i delstaten Guerrero I Mexico. Til nå er kun én av dem blitt identifisert i en massegrav i delstaten. Siden 2010 har antallet forsvunne og bortførte i Mexico doblet seg. 2010: 2739 2011: 3957 2012: 3353 2013: 4514 2014: 5098 Kilde: Det nasjonale registeret over forsvunne (Mexico).    Østebø er politisk journalist i Ny Tid.

---
DEL