Stovnerhjemmet viser vei for offentlige omsorgstilbud

Stovnerhjemmet beviser at det ikke er nødvendig med en privatisering av omsorgstjenestene for å gjøre tilbudet bedre og effektivere. Når de ansatte får ansvar, så tar de det.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bydel Stovner deltar i et omstillingsprosjekt sammen med bydel Ekeberg/Bekkelaget som et alternativ til konkurranseutsetting. Prosjektet er i regi av Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester. Prosjektet er initiert av de ansattes organisasjoner. Prosjektet skal baseres på sterk grad av medvirkning fra de ansatte og tjenestene skulle skjermes for konkurranseutsetting i prosjektperioden. Bydelsdirektøren i Stovner tok utfordringen og bydelen forpliktet seg til å øke kvaliteten og redusere kostnadene. Dette skulle skje i tett samarbeid mellom ledelse og de ansatte. På Stovner deltar alle ledd i helse- og omsorgssektoren i prosjektet.

Det er 27 år siden Stovnerhjemmet åpnet. I dag er det 162 brukere på hjemmet og det er i overkant av 200 ansatte. De ansatte representerer nærmere 20 nasjonaliteter. De ansatte tok utfordringen med strak arm og kastet seg inn i prosjektet. Selv om det var flere som var skeptiske, så ble de med på opplegget. Flere var redde for at prosjektet var en måte å kvitte seg med ansatte.

– Det var ingen tvil hos oss da vi fikk forespørselen om vi ville delta i dette prosjektet. Vi ville bevise at de ansatte i bydelen tar ansvar når de får anledningen til det. Vi har hele tiden fokusert på at prosessen skulle være så demokratisk som mulig. De ansatte skal ha mulighet til å si sin mening under hele prosessen, sier Bjørn Haraldsen, institusjonssjef. Han er ikke i tvil om at åpenheten og muligheten til å kunne påvirke prosessen har hjulpet på frustrasjonen

– Det viktigste i prosessen har vært åpenhet. Informasjonsflyten er det som gjør at vi kan bli bedre. Det har vært viktig å fokusere på at dette ikke var en annen måte å kutte kostnader og ansatte på, sier Bjørn Haraldsen, institusjonssjef.

– De ansatte var skeptiske til å begynne med, og det var mye snakking i korridorene om at nå kom oppsigelsene snart. Men når de så at de ble tatt med på råd og rådene ble fulgt, so innså de fleste at prosjektet var til alles beste, sier Toril Saua, tillitsvalgt for medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kutt i administrasjonen

Et viktig ledd i omstillingen har vært å redusere administrasjonen, noe som medfører mer ansvar til den enkelte ansatte.

– Det er kortere mellom bydelens ledelse og de som jobber i bydelen. I dag rendyrker vi to ledelsesnivåer, mot fire før omstillingen. En slik anledning skaper aktivitet, og både ansatte, ledelse på institusjonen og bydelens ledelse har blitt mer med i prosessen for å gjøre driften bedre økonomisk, samtidig som brukerne har fått et bedre tilbud, sier institusjonslederen. Den største utfordringen for alle involverte har vært at det alltid tar lenger tid å få ting i gang enn det en skulle ønsket.

– Vi satte fokus på hvor vi kunne spare, samtidig som tjenesten ble bedre for brukerne. Hele prosjektet bygger på at det skulle bli brukt mindre penger, men målet er ikke at noen skulle sies opp, eller at tilbudene skulle bli dårligere enn de var da prosjektet startet. Jorunn Aaby, medlem av Fagforbundet, husøkonom, og er godt fornøyd med omstillingsprosjektet.

– Vi har fokusert mer på trivsel og prøver å gjøre det så hjemmekoselig som mulig for beboerne. Dette er deres hjem, og de skal jo trives her. Derfor har vi også satt oss som mål at måltidene skal bli bedre. I dag er det mer vanlig at de ansatte spiser sammen med brukerne, og brukerne har fått større valgmulighet når det gjelder det de spiser. Vi har blant annet innført en buffetvogn der brukerne selv får velge maten, sier Jorunn Aaby.

Ventelistene borte

Det tette samarbeidet mellom Stovnerhjemmet og Hjemmetjenesten gjør at de i dag har mye bedre oversikt over de som trenger hjelp i bydelen. Bjørn Haraldsen har en lang liste over de positive erfaringene med prosjektet.

– Samarbeidet på institusjonen og de øvrige tjenestene har blitt betydelig bedre. Ventelisten til sykehjemsplass er bortimot borte. Vi har ikke pasienter liggende på sykehus – her har vi spart store beløp, fordi «overliggere» på sykehus koster bydelene enorme beløp, sier Bjørn Haraldsen. Siden 1. mai 2002 har Stovner Bydel nesten ikke hatt pasienter som har blitt liggende på sykehus ut over den tiden de skulle være på sykehuset. De betyr store besparelser på utgiftsposten til betaling av sykehusdøgn for ferdigbehandlede pasienter. Bydelen har også økt antall kortidsplasser og bedret samordningen – noe som har gitt en bedre utnyttelse av plassene. Det går raskt å flytte en bruker ut av institusjonen for å gjøre plass til en som trenger plassen mer. Bjørn Haraldsen understreker at samarbeidet mellom Stovnerhjemmet og Hjemmetjenesten gjør at de i dag har mye bedre oversikt over ressursene, og det går raskt å fatte vedtak om flytting av brukerne. Nå har de daglig kontakt, de kjenner hverandre, og de finner gode løsninger gjennom å snakke sammen.

– De ansatte stiller mer opp for hverandre. Det tas raskere avgjørelser og hele organisasjonen fungerer bedre og vi slipper de skarpe skillene mellom etatene når vi kjenner hverandre.

---
DEL

Legg igjen et svar