Et støvgrann svevende i en solstråle

James Lovelock et al.: The Earth and I Taschen Books. UK

For mange har James Lovelock vært en vitenskapens enfant terrible i rundt 50 år.

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

«Vi ligger begravet under raskt voksende databerg. På denne bakgrunn er denne boken ikke ment å bidra til informasjonsmengden, men til ekte viten.» Sitatforfatteren er mannen bak The Earth and I, den 98-årige (!) briten James Lovelock. Lovelocks bok fungerer som en reiseguide inn i fremtiden, og med på reisen er eksperter innen fagområder som kvantefysikk, astronomi, filosofi, geologi og nevrologi. Det rare er at denne faglige høykompetansen til tross, oppleves boken nesten som lettlest. Også takket være store, forklarende illustrasjoner.

Gaia-teoriens far. The Earth and I er tematisk sett fortsettelsen av et livsverk. For mange har James Lovelock vært en vitenskapens enfant terrible i rundt 50 år, helt siden han på egne premisser utviklet tankene om Gaia, Jorden som en hel og selvregulerende organisme. Den gang var begrepene miljøvern og økologi nærmest ukjente eller suspekte, særlig når de ble presentert av en forsker uten «ordentlig» akademisk bakgrunn. Når biologiprofessorer på britiske universiteter underviser studenter i Gaiateorien, «glemmer» de ofte å nevne opphavsmannen. Selv etter tiår med voksende bevissthet om farene vi utsetter planeten og oss selv for, er Lovelocks posisjon omstridt. Han fremsa tidlig dommedagsprofetier. Jorden ville riktignok hente seg inn, men i uant form. Lovelock snakket dessuten pent om atomkraft. 98-åringen blir forøvrig sitert som en av verdens 100 viktigste intellektuelle og som «en av de største tenkerne i vår tid» (New Scientist).

Selv forklarer denne vennlige hvithårede herren sin alenegang og sitt hjemmelaboratorium i Devon med kommentaren: «Om jeg ønsker selskap, reiser jeg til konferanser to–tre ganger i året. Det er mer enn nok.» Nå har forskningen kommet en langt stykke videre siden tidlig syttitall, og det samme har The Earth and I-forfatteren. Snøballeffekten av menneskenes naturødeleggelse overgikk selv den visjonæres opprinnelige forestillinger, og i 2006 alarmerte Lovelock sine lesere med boken «Gaias hevn» (The Revenge of Gaia). Latt i fred, forklarte han, bevarer Jorden til alle tider gunstige forhold for sine levende organismer. Men mennesket satte seg selv utenfor denne livsbevarende syklusen, med katastrofale følger, og Gaia slår tilbake.

Ikke skremsler, men håp. Ti år senere har «Fader Jord» med venner gått enda et skritt videre. The Earth and I handler ikke om skremsler, men om håp; håp basert på kunnskap om Jorden, universet og den geologiske æra vi har døpt «antropocen», menneskets tidsalder. Med seg i dette prosjektet har Lovelock kolleger fra hele det vitenskapelige spektrum, fra det helt store – kosmos – til det forsvinnende lille – det innerste i atomet. Kapitlene heter blant annet «Sol og superstormer», «Motstandsdyktig planet», «Fra maur til elefanter», «Tenke animalsk» og «Behov for grådighet».

Det vil ta svært lang tid før kombinasjonen av chip- og biologisk liv kan avføde helt nye livsformer.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.