Støtter Serbias militære

Mens Serbia fortsatt gjør krav på Kosovo, vil Norge styrke den serbiske hæren.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Tarjei Leer-Salvesen

tarjei@nytid.no

Når norske penger og ekspertise nå skal være med på å forme Serbias nye militære styrker, yter Norge militær hjelp til en gammel fiende. Det mangler fortsatt en avklaring av Kosovos status etter krigene på 1990-tallet. Serbia vil ikke gi Kosovo uavhengighet, og mens det ventes på en avklaring er området i dag i praksis et internasjonalt protektorat. Samtidig legger omverdenen til rette for et bedre forhold til Serbia, som Norge og andre Nato-land gikk til krig mot i 1999.

– På årets forsvarsbudsjett er det satt av drøyt 2,5 millioner kroner til tiltakene rettet mot det serbiske forsvaret, i tillegg til at ansatt personell bruker en del tid på oppfølging og opplæring, opplyser underdirektør Kåre Helland-Olsen i Forsvarsdepartementet til Ny Tid. I februar var serbiske offiserer i Norge

for å få innblikk i hvordan det norske flyvåpenet drives.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte Balkan denne uka. Turen gikk blant annet til Serbias hovedstad Beograd og Pristina i Kosovo.

«Serbia er nøkkelen til stabilitet på Balkan, og har derfor hovedfokus. Norge gir omfattende støtte til utarbeidelse av en langtidsplan for det serbiske forsvaret,» heter det i en melding fra departementet i forbindelse med Strøm-Erichsens reise.

Forsvarsreformer skal sette landene i stand til selv å ivareta egen sikkerhet effektivt og forsvarlig.

Den norske støtten skal fortsette i mange år, og det er meningen å nærme seg Natostandard på styrkene.

10. juli står Serbias tidligere president Milan Milutinovic for FNs krigsforbryterdomstol i Haag, tiltalt for krigsforbrytelser begått i Kosovo i 1999. Dagen etter markeres årsdagen for Srebrenica-massakren i Bosnia, og kommende helg starter høringer i Haag mot sju bosnisk-serbiske generaler og andre offiserer som er anklaget i forbindelse med Srebrenica-massakren.

Bekymrede albanere

[reform] – Dette programmet visste jeg ingenting om, og det kommer overraskende på meg, sier Daut Haxhaj når han får høre om den norske militærhjelpen til Serbia. Haxhaj er leder av Norgesavdelingen til Kosovos demokratiske forbund (LDK), som i flere år har vært det styrende partiet i Kosovo.

– Det er skremmende hvis Norge hjelper serbiske militære som ikke er reformert enda. Det serbiske militæret skjuler fortsatt krigsforbrytere, og Kosovos status er ikke avklart, sier Haxhaj.

Han har stadig kontakt med norske myndigheter, men dette prosjektet har aldri blitt nevnt.

Haxhaj konstaterer at Norge så å si har trukket seg ut av Kosovo militært, selv om situasjonen fortsatt er spent og uavklart. På det meste hadde Norge nærmere 1000 soldater i Kosovo. Nå er det bare seks observatører igjen.

– Jeg får bare håpe Norge har en positiv visjon med dette. Det serbiske forsvaret trenger å reformeres.

Han håper på fortsatt støtte også til den albanske siden. Norge har bidratt med både støtte til det lokale politiet og til demokratiprosjekter og infrastruktur i Kosovo.

KOSOVO

  • Kosovo er formelt en provins i Serbia, og har hatt delvis selvstyre. Befolkningen er dominert av kosovoalbanere.
  • Store deler av befolkningen ønsker en permanent løsrivelse fra Serbia.
  • Kosovo-krisen i 1999, der albanere ble drevet på flukt av serbere, endte med at Nato-landene gikk til krig mot Serbia. Siden 1999 har et stort antall utenlandske styrker hatt base i landet for å bidra til stabilitet frem til en avklaring av Kosovos status.
  • Norge deltok i krigen mot Serbia og har siden hatt soldater utplassert i Kosovo.

KOMMENTAR:

Grusomme juli

Svein Tore Bergestuen

nyhetsredaktør

stb@nytid.no

[srebrenica] Rettsoppgjøret etter den verste massakren i nyere europeisk historie får ikke den oppmerksomheten det fortjener. Kanskje fordi det går så forferdelig tregt. Over et tiår har gått siden grusomhetene i den bosniske enklaven Srebrenica, og ansvaret for sendrektigheten ligger hos det internasjonale samfunnet og Den internasjonale krigforbryterdomstolen i Haag. Slobodan Milosovic døde før han fikk sin endelige dom, og ennå har ikke verden evnet å suge fatt i general Ratko Mladic eller Radovan Karadzic. Det er veldig synd, for det er rett og slett historisk essensielt å få dømt de ansvarlige etter nedslaktingen av over 8000 gutter og menn i og utenfor Srebrenica i juli 1995.

Foruten å være det største massemordet i vår verdensdel siden andre verdenskrig, er det også en skamplett i FNs nære historie. Nå forberedes et søksmål mot Nederland og FN etter at nederlandske FN-soldater ikke grep inn da Mladic og hans menn startet menneskeslakten. Om en uke starter høringene i Haag i forkant av rettsaken mot sju bosnisk-serbiske generaler og offiserer. Krigsforbryterdomstolen har allerede slått fast at det dreier seg om folkemord – med FN som passiv tilskuer. Bare to år tidligere hadde den franske generalen som ledet FN-styrkene, Philippe Morillion, besøkt et overbefolket og ustabilt Srebrenica. Han beroliget livredde innbyggere med at de var under FN-beskyttelse, og at FN aldri ville svikte dem.

Sent om kvelden 9. juli 1995, motivert av manglende motstand, beordret president Radovan Karadzic angrepet på «FN-sikre» Srebrenica. Det som skjer i dagene etterpå er ikke annet enn grusomt. Livredde flyktet 20-25.000 mennesker mot den nederlandske FN-leiren. Men der var det ingen beskyttelse å få. FN-soldater og personell ble tause vitner til drap og voldtekt av barn, ungdommer, voksne og gamle. 13.juli ble tusenvis henrettet etter et nøye regissert opplegg. Først ble gutter og menn samlet på tomme skoler og varehus, så kjørt i busser til henrettelses-plassene, hvor de ble stilt opp på linje og skutt. Gjerne bakbundet og med bind for øynene. Så ble likene skuffet ned i massegraver av bulldosere. Når høringene starter vil historiene vekkes til live. Og det er bra. Vi trenger en påminnelse om vår nære historie.

---
DEL

Legg igjen et svar