Støtter Kaberuka

Utenriksdepartementet tror en kandidat utenfra kan bringe nye visjoner inn i den Afrikanske utviklingsbanken

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norge stemte sammen med over 90 prosent av de ikke-afrikanske eierne for den rwandiske kandidaten til ledervervet i ADB, Donald Kaberuka. Men Leiv Lunde, statssekretær for bistandsministeren avviser at det er USA som har presset frem den rwandiske kandidaten.

– I pressen fremstilles valgkampen nærmest utelukkende som en kiving og maktkamp mellom de afrikanske statene, fremfor at det finnes en politisk uenighet over ADBs rolle i den økonomiske utviklingen; er dette et korrekt inntrykk?

– Ja, vårt inntrykk er at kandidatenes nasjonalitet og regionale tilhørighet og tyngde har vært relativt viktig for mange stemmegivere. Særlig Nigeria har drevet en ganske intens kampanje for sin kandidat, og Ogunjobi ble grovt sett støttet av Vest-, Sentral- og Nord-Afrika, og Kaberuka av Øst- og Sørlige Afrika. Samtidig kunne en registrere ulike synspunkter vedrørende fordeler og ulemper ved en ekstern versus en intern kandidat. Argumentene for en intern kandidat er at vedkommende raskt vil kunne komme på plass og være godt egnet til å videreføre/konsolidere igangsatte reformer. Argumenter for en ekstern kandidat er at vedkommende bedre kan bringe inn nye visjoner og ideer for bankens utvikling, og at det er en fordel med bakgrunn som politiker på høyt nivå og erfaring med banken som mottaker på landnivå, sier Lunde.

Lav profil

Personlig egnethet, som evne til å representere banken, være dens ansikt utad og kommunisere godt med ulike aktører er også et viktig kriterium, er også viktige faktorer, for departementet.

– Afrikansk presse har forøvrig fremstilt Kaberukas støtte som USA-ledet, hvilket ikke er riktig. USA holdt en tilsynelatende uvanlig lav profil under valgkampen og avstemmingen. Kaberuka mottok forøvrig over 40 % av Afrikas stemmer, i tillegg til 94 % av de ikke-regionales, påpeker Lunde.

– Enkelte medier antyder at Ogunjobi ønsker å innskrenke påvirkningsmulighetene de eksterne eierne i banken har; har Norge noen informasjoner som tyder på at dette kan være rett?

– Vi har ikke noe som helst inntrykk av at Ogunjobi ønsker å innskrenke de

ikke-regionales innflytelse. ADB er fullstendig avhengig av disses tillit og

støtte, sier Lunde

– I hvilken grad er Norge i stand til å påvirke arbeidet i ADB, vår beskjedne del av stemmene tatt i betraktning?

– Formelt sett er Norges stemmevekt i banken lav, selv om den er noe høyere i

Afrikafondet (ADF), som er bankens utlånsarm til de fattigste landene.

Innflytelse kan heller ikke måles direkte i stemmevekt. Mange faktorer spiller inn;

det bilaterale forholdet Norge-banken og uformelle kontakter, samfinansiering og internasjonal status. Det er ingen tvil om at vi er en forholdsvis liten aktør,

men sannsynligvis med noe større innflytelse enn stemmevekten skulle tilsi, ifølge Lunde.

Han understreker Norges tette samarbeid med de øvrige nordiske land og Sveits, som sitter i samme valggruppe i banken, og at disse landene ofte har en samstemt politikk.

Norge vil i perioden 2005-2007 være representert i styret som leder av denne valggruppen, etter rotasjonsprinsippet.

Like kvalifiserte

Nigerias finansminister, Ngozi Okonjo-Iweala, har i etterkant av møtet i Lagos overfor den nasjonale pressen lovet å gjøre alt som står i hennes makt for å sikre Ogunjobi ledervervet, uten å definere nøyaktig hvorfor han er den beste kandidaten for banken. Også i andre afrikanske land synes den politiske forskjellen mellom de to kandidatene å bli oppfatet som ubetydelig.

Nathan Irumba, tidligere ambassadør til WTO, nå strategisk rådgiver ved Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (Seatini) i Uganda tror ikke det er stort som skiller kandidatene.

– Når det kommer til stykket, er begge disse kandidatene godt kvalifisert for jobben, det er ikke så mye som skiller dem. Det vi ser er at det enkelte land dytter frem sine egne kandidater, noe som i grunn er helt naturlig, sier Irumba til Ny Tid.

– Lederen for utviklingsbanken vil måtte representere alle eierne, så uansett vil det måtte bli et kompromiss disse imellom. Og det er klart at Nigeria, som en økonomisk maktfaktor i Afrika, ved siden av blant andre Sør Afrika, og som en stor aksjonær i banken, vil spille en viktig rolle, sier Irumba.

---
DEL

Legg igjen et svar