Stortingsvalg hvert eneste år

Du tror kanskje at det er fire år siden forrige stortingsvalg. Men da tar du feil, for Stortinget velges hvert eneste år.

Ny Tid

Forvirringen er først total i Ny Tids redaksjonslokaler. Det norske folket har akkurat gått til valgurnene og sagt sin mening. Vi har fått ett nytt storting, og lurer på hvilket nummer i rekken dette Stortinget er i Norgeshistorien.

– Det blir det 146. Storting, opplyser Ivar Buch Østbø, seksjonsleder i Stortingets skole- og opplysningstjeneste.

– Men, det er jo valg bare hvert fjerde år. Hvis du ganger 146 med fire, så betyr det at det første stortingsvalget var for 584 år siden, eller i 1417?

– Nei, nei, så enkelt er det ikke. Dette er gangske komplisert, siden 1945 har vi nemlig hatt stortingsvalg hvert eneste år, svarer Østbø.

– ….?!??

Når?

Det er tydeligvis behov for en oppklaring i den norske valgordningen. Østbø, som har skrevet bok om Stortinget, sier seg villig til å veilede. Ny Tid spør ham om han ikke like godt kan begynne helt fra begynnelsen.

– Som du sikkert husker fra barneskolen, møttes riksforsamlingen på Eidsvoll i april-mai 1814, og den 17. mai ble grunnloven undertegnet. Riksforsamlingens 112 representanter ble utpekt av valgmenn som var valgt av folket den 14. april 1814. Eller rettere sagt av de som hadde stemmerett den gang, det vil si menn over 25 år med en viss formue og status. Husk at allminnelig stemmerett for menn først ble innført i 1898, mens kvinnene fikk stemmerett i 1913. I 1814 ble forresten ingen valgt fra de tre nordligste fylkene. I Nordland var folk opptatt med Lofotfisket, mens valgresultatene fra Troms og Finnmark aldri nådde Eidsvoll på grunn av kommunikasjonsproblemer.

– Så dette var det første stortingsvalget?

– Nei, representantene ble valgt til riksforsamlingen, så dette var ikke et storting. Men den 7. oktober samme året ble det første overordentlige storting valgt. Den gang skjedde det i regi av Kirken ved at folk kom til kirkebakkene rundt omkring og avga stemmer.

Hvor ofte?

– Altså det 1. Storting?

– Nei, overordentlige storting betyr ekstraordinære storting, så det regnes ikke med i rekken av det vi kaller ordentlige storting. Vi hadde nettopp vært i krig med Sverige og det hastet med å få et storting på plass.

– Men når fikk Norge det første ordinære storting, da??

– Det fikk vi året etter, i 1815. Til å begynne med ble et nytt storting valgt hvert tredje år, altså ble det 2. Storting valgt i 1818, det 3. i 1821, og så videre. Men den gang hadde Stortinget bare en samlingstid på tre måneder. Resten av treårsperioden var Stortinget oppløst.

– Og hvor lenge fungerte det slik?

– Fram til 1869. Da vedtok Stortinget at de skulle velges hvert år, med effekt fra 1871.

– Hva, gikk folk til valgurnene hvert år?

– Nei, valgperiodene var fremdeles på tre år, så folk stemte bare hvert tredje år. Men nytt storting ble likevel valgt hvert år.

Av hvem?

– Av hvem da, i all verden?

– Av Stortinget selv. Stortingets samlingstid har variert voldsomt opp gjennom historien. Men fra og med 1959 gikk samlingstiden fra den første sognedagen – eller hverdagen – i oktober, fram til Stortinget ble oppløst en eller annen gang på våren. Hver oktober ble derfor et nytt storting innsatt, og slik er det den dag i dag.

– Aha! Så i en stortingsperiode er det flere storting?

– Ja, i fireårsperioden som nå er over, for eksempel, har vi hatt det 142.-145. Storting. Fireårsperioder fikk vi for øvrig først etter den 2. verdenskrig etter valget den 14. juni 1945.

– Og fremdeles oppløses Stortinget når representantene drar på sommerferie?

– Nei, men dette ble faktisk først endret i 1990. Fra og med det året besto Stortinget helt til siste dag i september. Men selv om Stortinget nå fungerer kontinuerlig, velges nytt storting den første sognedagen i oktober hvert år.

Hva er vitsen?

– Men hva betyr dette i praksis. Kan for eksempel representanter skiftes ut når nytt storting velges også midt i en valgperiode?

– Nei, representantene er valgt for fire år, og kan ikke byttes ut, med mindre de sier fra seg plassen på grunn av sjukdom eller faller fra. I Norge har vi ikke oppløsningsrett, slik som for eksempel i England. De eneste som formeldt sett kan skiftes ut, er seks personer; presidenten og visepresidenten i henholdsvis Stortingetet, Odelstinget og Lagtinget. Men det har såvidt jeg vet aldri skjedd.

– Hva er da vitsen med å velge nytt storting hvert år?

– Fordi det står i Grunnloven. Det er mye form og tradisjon som bestemmer disse tingene i Stortinget. Flere politikere har gjort forsøk på å rokke ved ordningene, uten å lykkes. På 1990-tallet foreslo for eksempel Kåre Willoch at Norge skulle innføre oppløsningsrett av Stortinget, mens Carl I. Hagen ville forandre loven slik at det gikk an å bytte ut utbrytere med nye partilojale representanter.

Hvor mange?

– Da gjenstår det bare å få vite svaret på det Ny Tid egentlig ringte deg for å få vite: Hvilket nummer i rekken er årets stortingsvalg, i betydning valg hvor folk går til stemmeurnene?

– Nei, det orker jeg ikke å finne ut. Da må du regne ut hvor mange treårsperioder kontra fireårsperioder det har vært siden 1815. Så må du trekke fra valg og perioder som forsvant på grunn av for eksempel krigsårene, samt når det gikk over til å bli årlige stortingsvalg.

– Det høres komplisert ut.

– Ja, du får holde deg til at vi nå får det 146. ordentlige Stortinget. Og at vi har hatt ni overordentlige eller ekstraordinære storting – det siste i 1939 da Tyskland angrep Polen.

– Det hørse fornuftig ut. Takk for hjelpen, og ha en overordentlig fin dag.

Kommentarer
DEL