Bestill høstutgaven her

Stortinget kunne opprette et borgerråd

KRONIKK: Hva er grunnen til at det norske folk til stadighet velger olje fremfor klima? Og når det kommer til klimakrisen hvorfor holder Stortingspolitikere vesentlig informasjon fra offentligheten?

Hvem er ansvarlig for at 10 % av den norske befolkningen er klimafornektere? Hva skyldes det at flertallet av den norske befolkningen er lite bekymret for klimaendringer når klimaforskere er enstemmig i at det utgjør en eksistensiell krise? Er det noe galt med demokratiet vårt når flertallet av befolkningen velger kortsiktig oljeutvinning fremfor vårt fremtidige livsgrunnlag ved ethvert Stortingsvalg?

Konsekvensene av klimaendringer

Demokrati betyr folkestyre, og det betyr i prinsippet at befolkningen kan velge en politikk som er destruktiv for ens egne interesser. Men demokratiet skulle være selvregulerende i så henseende at når det oppstår et problem så vil befolkningen reagere og kreve at politikerne gjør noe for å forbedre situasjonen. Det er likevel her utfordringen for demokratiet oppstår når det kommer til klimakrisen: de virkelig alvorlige konsekvensene av klimaendringer har ikke inntruffet i Norge enda og derfor kan man ikke forvente at befolkningen skal reagere og kreve endring av politikerne ut ifra sin egen opplevelse av problemet.

Det som kreves er tydelig kommunikasjon fra myndighetene for å forklare situasjonen vi er i og hvordan det vil påvirke oss i fremtiden. Norske politikere var flinke til å stå sammen og forklare alvoret i pandemien, som også utgjorde en fremtidig trussel, uten å la politiske uenigheter stå i veien. Men når det kommer til klimakrisen holder Stortingspolitikere vesentlig informasjon fra offentligheten.

Stille klimakrise

I 2019 deltok jeg på en rekke aksjoner i regi av Extinction Rebellion for å støtte skolestreikerne og få Stortinget til å erklære klimakrise. Vi anså det som et selvfølgelig krav, ettersom det enkelt og greit gjenspeiler forskningen, samtidig som det ville vært et viktig premiss for den politiske handlingen . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Dag Kolstø
Kolstø er utdannet sosialantropolog, bonde, fulltidsaktivist og talsperson for Extinction Rebellion Norge.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Den omfattende selvisolation

COVID19: SARS i 2003, fugle-influenza i 2005, MERS i 2012, Ebola i 2014, kombineret med finanskrise, massive flygtningestrømme, og revolutioner i Mellemøsten og Greta Thunbergs skingre dommedagsrøst, havde i vid udstrækning immuniseret befolkningen mod noget så abstrakt som Covid19.

Vi kalder det for prekariat

ARBEIJDE: Det prekære arbejdsliv er måske tillokkende med dets frihed og fleksibilitet. Men med det prekære kommer også det ukontrollable, uforudsigeligheden og manglen på rettigheder. Det prekære arbejde er blevet udbredt i et fag som journalistikken. Ikke desto mindre fristes jeg stadig af de fleksible opgaver, af fornemmelsen af omskiftelighed, frihed nærmest.

En stadig krypende ensomhetsfølelse

ISOLASJON: Akutt ensomhet treffer så vel vinnere som tapere. Daniel Schreiber går innom en rikholdig eremitt-litteratur – som Thoreaus Walden og Defoes Robinson Crusoe. Men hva betyr sosial tilbaketrekning i dag – enten den er yrkes- eller pandemibetinget?

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En besvergelse mot nyfascisme

KAPITALISME: Dreier kampen seg ikke nå om retten til ikke å bli utbyttet, men retten til å få lov til å delta? Det er mye som er verdifullt i Mikkel Bolt Rasmussens korte bok om fascismens mulige tilbakekomst i dagens verden – men den er svak med tanke på empirisk dokumentasjon.

Fascismens æstetiske fremtrædelsesformer

FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.

Senfascismen er her

KAPITALISME: Vestens «tynde» fascisme, som Bolt analyserer, er der især, fordi der p.t. ikke er andet. Hvad der dog ikke udelukker, at den en dag vokser sig lige så «tyk» som den russiske og kinesiske fascisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Den israelske mentalitet og samfundets militaristiske undertoner

ISRAEL: To svenske forfattere skildrer menneskerne i den israelsk-palæstinensiske konflikt i en stor reportagebog.

Verdens beste katolikker?

CANADA: Med funnene av barnegraver i Canada gjør kanadierne irene rangen stridig som «verdens beste katolikker». Barn fra First Nations ble regelrett stjålet, innesperret i isolasjon, påtvunget en fremmed kultur, et fremmed språk, utsatt for seksuell mishandling og alminnelig vanskjøtsel.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte