Større studielån for de som stryker til eksamen

Stortinget pålegger regjeringen å utrede inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet når hele støtteordningen skal gjennomgås på nyåret.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De siste årene har studiestøtten ligget på et jevnt nivå, men fra 1. november 2002 endres støtteordningen. Dette er klart etter Stortingets behandling av Statsbudsjettet.

– Jeg vil ikke kalle det et paradigmeskifte, men studiestøtten har blitt litt mer preget av markedstenking. Litt pisk, litt gulrot. Her skal folk straffes dersom de ikke følger normert studieprogresjon, sier leder av Stortingets utdanningskomité Rolf Reikvam fra SV om den forestående endringen.

Størstedelen av studiestøtten skal gis som lån. 40 prosent skal gis som stipend, men stryker studenten til eksamen blir lånet 12 000 kroner større. Stipendet blir tilsvarende mindre.

Dette er en del av resultatet etter at Stortinget omkalfatret regjeringens forslag til utdanningsbudsjett for å gi studentene mer penger. Den samlede studiestøtten er hevet fra 69 000 til 80 000 kroner i året.

Vil ha betingelsesløst stipend

– Vi gikk med på å gjøre deler av stipendet avhengig av studieprogresjon for å sikre at stipendandelen kom opp på 40 prosent for de som står på eksamen og for å klare å øke den samlede støtten, sier Reikvam fra SV som helst ville ha en betingelsesløs stipendandel på 40 prosent.

En slik betingelsesløs stipendandel er det imidlertid bare SV som vil ha. Ap, med tidligere utdanningsminister Trond Giske i spissen, og Frp, med utdanningspolitisk talsmann Arne Sortevik i spissen, ville ha en ordning hvor hele stipendet er knyttet til ståkarakter på eksamen.

– Dette skal være en ekstrabonus for de som er flittige og dyktige, sier Sortevik fra Frp.

Regjeringspartiene ønsket seg en modell hvor alle var sikret 30 prosent stipendandel, mens de siste 10 prosentene av stipendandelen skulle gjøres avhenigig av at studenten står til eksamen. Denne modellen ville de imidlertid ikke innføre før høsten 2003.

– Et ekstrastipend på 10 prosent vil virke som en gullerot samtidig som alle sikres 30 prosent stipendandel som et sikkert grunnlag. Vi vil ikke innføre denne ordningen allerede neste år fordi utdanningsinstitusjonene ikke klarer å gjennomført resten av utdanningsreformen som skal gi studentene tettere oppfølging før i 2003, sier Høyres representant i Utdanningskomitéen Ine Marie Eriksen.

En støttemodell hvor stipendet omgjøres til lån dersom studenten stryker har vært diskutert tidligere, men først nå har har modellen flertall blant de folkevalgte. De gir studentene klar beskjed: Kom dere igjennom studiene fortest mulig.

Konverteringsmodellen

Prinsippet bak å kreve at studenten tar eksamen på normert tid kalles «konverteringsmodellen» på byråkratspråk og er tenkt å skulle øke gjennomstrømningen ved utdanningsinstitusjonene og gjennreise «heltidsstudenten».

I dag er gjennomstrømningen svært lav ved flere institusjoner. Gjennomsnittsstudenten ved Universitetet i Oslo tok for eksempel bare 12 vektall i år 2000. Med normert progresjon i studiene skulle studentene tatt 20 vektall hver i året.

– Jeg vil ikke se bort ifra at likhetsperspektivet i utdanningspolitikken har blitt erstattet med et effektivitetsperspektiv, men dette er ikke nødvendigvis motsetninger, sier forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Per Olaf Aamodt.

Konverteringsmodellen er ikke det første steget i retning av å gi studestøtteordningen flere funksjoner enn å sikre lik rett til utdanning. Men med det nye forslaget går man et skritt lenger.

Aamodt tror ikke forslaget kommer til å løse problemet med at folk bruker for lang tid på studiene sine.

– Det er lærestedet sitt ansvar å få studentene igjennom. Ikke studentenes, sier han.

Distriktene rammes

Fra 1. november neste år reduseres også reisestipendet. Fra å ha en øvre grense på 14 000, vil dette stipendet nå få en øvre grense på 7 000. I tillegg gjøres støtten avhengig av at motakeren er under 25 år.

Tidligere fantes det knapt nok høyere utdanningsinstitusjoner nord for Trondheim. Med etableringen av Universitetet i Tromsø og en rekke vitenskapelige høgskoler i distriktene falt noe av argumentasjonen for å ha et høyt reisestipend for studenter bort.

Kuttene vil derfor ikke ramme så mange, ifølge Reikvam i SV. En 26-åring fra Kirkenes som studerer i Oslo vil likevel få støtten redusert betraktelig.

Grensene for hvor stor inntekt du kan ha og hvor stor formue du kan ha under studietiden uten at dette påvirker støttebeløpet har også blitt mer liberale.

Lang prosess

Denne endringen er et eksempel på et mer omfattende utviklingstrekk i det norske studiefinansieringssystemets historie.

Før 1. november 1947 var det umulig å ta høyere utdanning i Norge uten velstående foreldre. Med etableringen av Lånekassen denne dagen fikk også folk fra lavere sosiale lag adgang til universitets- og høgskoleutdanning.

Studiefinansieringsordningene er senere blitt utvidet. Sporadiske oppryddningsaksjoner i et komplisert system av ulike støtteordninger og stadig skiftende oppfatninger av hvilken rolle studiefinansieringen skal fylle i det norske velferdssystemet har ført til flere endringer. Til å begynne med fikk man bare et lite lån. Fra 1975 både lån og stipend. Ordningene har gått fra å være behovsprøvd mot foreldrenes inntekt til å bli universell. I dag nyter også Trygve Hegnars barn godt av studiestøtten, og støtteordningen har mistet betydning som fordelingspolitisk virkemiddel.

– Men dette må også sees i sammenheng med en utvikling mot å gjøre den offentlige forvaltning enklere og mer oversiktlig. Fordelingsvirkemidlene skal samles på noen politikkområder, som for eksempel skattepolitikk, sier Aamodt. GISKE?

Lik rett til utdanning?

– Vil alle ha like muligheter til å ta utdanning med den nye studiestøtteordningen?

– Det er liten tvil om at en romslig studiestøtteordning med høy stipendandel er viktig for at mindre priviligerte lag skal ta høyere utdanning, sier Aamodt. Aamodt ledet et offentlig utvalg som skulle vurdere Statens studiefinansiering gjennom Lånekassen og som avga sin innstilling i desember for to år siden.

Han peker på at folk fra lavere sosiale lag ikke har større strykprosent enn andre. Ifølge Aamodt er det heller slik at sosial bakgrunn påvirker om man tar høyere utdanning og hvilke studier man i så fall begynner på.

– Når studenten først er i gang har sosial bakgrun lite å si, men studenter som er litt usikre på om de klarer seg eller ikke vil kvie seg for å ta opp lån. Folk med bakgrunn fra lavere sosiale lag er mindre tilbøyelige til å ta risikoer når det gjelder lån enn andre, forklarer han.

Et studielån som i utgangspunktet er på 75 000 kroner vil øke til 100 000 kroner dersom studenten er to år forsinket. Det betyr at den samlede summen som skal betales tilbake til Lånekassen øker fra 110 000 til 155 000 kroner. Dersom studenten i utgangspunktet har et enda høyere lån, blir virkningen av det ekstra lånet på 24 000 kroner enda større. Studenter som har gjennomført utdanning til cand politt har til sammenligning en gjennomsnittsgjeld på 248 000 kroner.

Eriksen fra Høyre mener stortingsflertallets modell vil virke usosialt neste år fordi institusjonene ikke kan gi dem tettere oppfølging før 2003.

– En tredel av studentene, kanskje flere, vil få redusert stipendandelen til 25 prosent neste år. Det man egentlig gjør er å omfordele penger fra de som ikke klarer seg til de som klarer seg, sier Eriksen. Giskes og Frps modell tror hun vil virke usosialt uansett.

– Det er fortsatt skjev rekrutering til høyere utdanning i Norge i dag, sier Rolf Reikvam fra SV. Han tror bedre studiefinansiering kan hjelpe på dette.

– Det avgjørende er forholdet mellom lån og stipend. Det kan virke skremmende for mange å risikere større lån dersom de stryker. Men det er også skjev rekrutering til almennfaglig studieretning på videregående skole. Dette forplanet seg vider til høyere utdanning. Jeg tror dessuten holdninger og bevisstgjøring er viktig, fortsetter Reikvam, som på sikt vil øke den sikre andelen av stipendet på sikt.

Ordning uten legitimitet

Aamodt fra NIFU mener den foreslåtte ordningen er i strid med intensjonene i resten av reformen innen høyere utdanning.

– Man ønsker å nedtone fokuset på eksamen, men samtidig gjør man stipendet avhengig av at studenten står til eksamen. Studentene vil ikke fokusere mindre på de avsluttende prøvene da, sier Aamodt.

Fordi ulike fag har ulik strykprosent tror han konverteringsstipendet kan føre til at folk velger fag som går for å være lette å bestå heller enn å velge etter interessefelt.

– Skal dette virke etter forutsetningene må ordnignen har legitimitet. Det er jeg i tvil om er mulig å få til. Karakterskalaer praktiseres ulikt ved ulike fag og studieretninger. Som student ville jeg vært svært opptatt av rettssikkerhet og rettferdighet rundt dette, sier Aamodt.

Studentene fornøyd

– I utgangspunktet mener Norsk Studentunion at man burde ha en ordning med en fast stpendandel på 40 prosent, men dette har liten støtte i Stortinget. Som et kompromiss gikk vi inn for konverteringsordningen. Vi mener denne ordningen ikke undergraver lik rett til utdanning, sier leder av Norsk Studentunion Trond Yngve Larsen.

Han stiller seg imidlertlid tvilende til om konvertering virker motiverende for studentene.

– Lånekassa har allerede en tidsbegrensning for hvor lenge man kan få studiestøtte. Det er motivasjon god nok, sier Larsen, som er spesielt fornøyd med at den samlede studiestøtten har økt med 11 000 kroner.

– Dette var nærmest et være eller ikke være. Studiestøtten har ikke økt på mange år, men det har levekostnadene, og spesielt boligprisene, avslutter Larsen.

Foreslår inntektsavhengig tilbakebetaling

Mange har ønsket seg en lavere og politisk styrt studielånsrente. 250 000 kroner i studielån blir fort 500 000 kroner når de skal betales tilbake. Det viser seg at det knappest er lønnsomt i et livsperspektiv å ta høyere utdanning i Norge. I offentlig sektor gir utdanningen bare marginalt bedre utsikter enn å gå direkte ut i arbeidslivet etter videregående. I privat sektor varierer dette noe mer.

I komitémerknadene fra Stortingets utdanningskomité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet blir det gjort klart at regjeringen skal gjennomføre en utredning av studiestøtteordningen i sin helhet. Det heter i merknaden at «Flertallet mener at ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån opprettholdes inntil det er foretatt en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. En slik gjennomgang skal omfatte ulike ordninger, blant annet inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.»

– Det betyr at vi kan få til en ordning hvor tilbakebetalingen av lånet er tilpasset den enkeltes økonomi etter utdanningen, sier Reikvam.

– Hvorfor ikke heller en statlig styrt og lavere studielånsrente?

– Lavere rente har en fordelingseffekt jeg ikke uten videre kan forsvare. De som tjener godt etter utdanningen skal betale tilbake det de har lånt, sier Reikvam.

Spillet om studiestøtten

Trond Giske la i juni frem stortingsmelding nr. 27. Han foreslo å øke den samlede studiestøtten til 80 000 og stipendandelen til 39 prosent. Hele stipendet skulle være avhengig av at studiene ble gjennomført på normert tid.

«Straffelån for stryk» skrev studentavisen Universitas om dette. Norsk Studentunion kalte forslaget «hårreisende» og mente det ville true idealet om lik rett til utdanning.

Frp støttet Giskes forslag, men resten av opposisjonen stemte imot. KrF, Høyre og Venstre ville øke støtten på lik linje med Giske, og stipendandelen skulle opp på 40 prosent. Men alle skulle få 30 prosent stipendandel, mens kun de som fulgte normal studieprogresjon skulle få økningen som stipend. Strøk studenten til eksamen, ville han fått pengene som lån.

Giske innrømmet etter hvert at konverteringsstipendet først skulle innføres når de andre delene av utdanningsreformen var på plass. Slik ville han sikre studentene fra å bli skadelidende på grunn av elendig oppfølging og dårlige læringsforhold ved noen læresteder.

I Stoltenbergregjeringens forslag til budsjett lå likevel konverteringsordningen inne allerede fra høsten 2002, selv om mange læresteder gjorde det klart at de andre delene av reformen ikke ville være klare før tidligst høsten 2003.

– Løftebrudd, sa studentene.

Regjeringen Bondevik foreslo også å øke den samlede utdanningsstøtten, men uten å øke stipendandelen. Den skulle forbli på 30 prosent, mens alle skulle få økningen av studiestøtten som lån.

– Et enda verre løftebrudd, sa studentene og samlet troppene til demonstrasjon i Oslo sentrum.

Opposisjonen på Stortinget gjorde felles sak om å omkalfatre utdanningsbudsjettet og gi regjeringen enda en ripe i lakken. Opposisjonen fikk stipendandelen opp på 40 prosent. 15 av disse prosentene er gjort avhengig av at studenten følger studieprogresjonen. 25 prosent ligger fast i bunnen.

For å få til dette måtte de kutte på andre områder. De tre partiene bestemte seg for å gi studentene stipendet i månedlige utbetalinger heller enn i semestervise utbetalinger som i dag.

Studentboliger, ikt-satsing og Nordunett ble også skadelidende. SV, Frp og Ap bestemte seg imidlertid for å bevilge dette i år, og på en slik måte at pengene kan overføres til neste år dersom de ikke brukes opp før rakettene fyker til værs nyttårsaften.

Dette er i strid med Stortingets budsjettreglement, ifølge Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

Stortingets presidentskap har imidlertid bestemt seg for at trikset opposisjonspartiene benyttet seg av passerer.

---
DEL

Legg igjen et svar