Større, raskere og mer oppfinnsomt 

Flere mennesker med et stadig høyere energiforbruk forutsetter at vi akselererer teknologiutviklingen i et stadig villere tempo.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Scale – The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economics, and Companies

Geoffrey West

Penguin Press

USA

Når vi med et stort historisk overblikk sier at sivilisasjoner «vokser frem», «blomstrer» og eventuelt «visner hen», snakker vi i biologiske metaforer. Men hva om disse uttrykkene er mer enn metaforer – hva om de faktisk beskriver virkeligheten én-til-én? Kan vi bedrive en kulturvitenskap basert på naturvitenskapelige prinsipper, en sivilisasjonslære etter mønster av biologiens generelle lære om det levende? For er ikke også by- og forretningsliv en slags livsutfoldelse basert på produksjon og reproduksjon, konkurranse og symbiose? Det naturen mer enn noe har til felles med sivilisasjonen, er fenomenet vekst – og her ligger kanskje nøkkelen til en vitenskap hinsides skillet mellom natur og kultur.

 

Menneskets metabolisme trenger bare 100 watt om dagen. Snart er vi oppe i svimlende 20 000.

Fysikeren Geoffrey West har bakgrunn som president for det prestisjefylte Santa Fe Insitute, som siden grunnleggelsen i 1984 har brakt sammen et bredt, tverrfaglig forskningsmiljø for å undersøke komplekse dynamiske systemer. Denne generelle systemteorien forbinder biologiske systemer med kulturelle nettverk som økonomi og infrastruktur.

Vekstforskyvning. Forsiden av Wests bok Scale – The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economics, and Companies avbilder Jorden sett fra verdensrommet om natten, med Nord-Amerika i sentrum – og et flettverk av lysende knutepunkter som vitner om den moderne sivilisasjonen. Når West siden refererer til dette bildet, minner han om at for bare 100 år siden ville den samme utsikten ha vært helt mørk. Ikke bare elektrisiteten, men urbaniseringen og infrastrukturen har vokst eksplosivt på disse årene. Det samme har selvsagt befolkningen: De som ble født før krigen, har opplevd en tredobling av klodens befolkning i sin egen levetid – fra 2,5 til 7,5 milliarder. Allerede med den industrielle revolusjon, 100 år før, steg folketallene drastisk, noe som fikk Robert Malthus til å sette opp sitt enkle, men sjokkerende regnestykke: Hvis produktiviteten vokser lineært og langsomt, mens befolkningen øker eksponentielt gjennom fordoblinger, vil ressursene før eller siden bli for knappe til å opprettholde befolkningen. En graf som stadig blir brattere går til sist mot uendelig – en umulighet som bare kan bety kollaps og katastrofe.

Malthus’ dystre forutsigelser ble langt på vei gjort til skamme av historien: kunstgjødsel, industrialisering av jordbruket, masseproduksjon og mekanisering fikk produksjonen av mat og andre varer til å vokse i en like bratt kurve som befolkningen. Da biologen Paul Ehrlich og den mye omtalte Club of Rome varslet om vekstens grenser på 1970-tallet, ble de med en gang anklaget for å være nymalthusianere og pessimister, som underkjente innovasjonens rolle i økonomien og ressursutnyttelsen. Likevel spør West om ikke innovasjonsoptimistene har etablert et farlig paradigme, der alle systemproblemer løses ved å henvise til fremtidig oppfinnsomhet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.