Større, raskere og mer oppfinnsomt 


Flere mennesker med et stadig høyere energiforbruk forutsetter at vi akselererer teknologiutviklingen i et stadig villere tempo.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2017-10-12
Scale – The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economics, and Companies
Forfatter: Geoffrey West
Penguin Press, USA

Når vi med et stort historisk overblikk sier at sivilisasjoner «vokser frem», «blomstrer» og eventuelt «visner hen», snakker vi i biologiske metaforer. Men hva om disse uttrykkene er mer enn metaforer – hva om de faktisk beskriver virkeligheten én-til-én? Kan vi bedrive en kulturvitenskap basert på naturvitenskapelige prinsipper, en sivilisasjonslære etter mønster av biologiens generelle lære om det levende? For er ikke også by- og forretningsliv en slags livsutfoldelse basert på produksjon og reproduksjon, konkurranse og symbiose? Det naturen mer enn noe har til felles med sivilisasjonen, er fenomenet vekst – og her ligger kanskje nøkkelen til en vitenskap hinsides skillet mellom natur og kultur.

 

Menneskets metabolisme trenger bare 100 watt om dagen. Snart er vi oppe i svimlende 20 000.

Fysikeren Geoffrey West har bakgrunn som president for det prestisjefylte Santa Fe Insitute, som siden grunnleggelsen i 1984 har brakt sammen et bredt, tverrfaglig forskningsmiljø for å undersøke komplekse dynamiske systemer. Denne generelle systemteorien forbinder biologiske systemer med kulturelle nettverk som økonomi og infrastruktur.

Vekstforskyvning. Forsiden av Wests bok Scale – The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economics, and Companies avbilder Jorden sett fra verdensrommet om natten, med Nord-Amerika i sentrum – og et flettverk av lysende knutepunkter som vitner om den moderne sivilisasjonen. Når West siden refererer til dette bildet, minner han om at for bare 100 år siden ville den samme utsikten ha vært helt mørk. Ikke bare elektrisiteten, men urbaniseringen og infrastrukturen har vokst eksplosivt på disse årene. Det samme har selvsagt befolkningen: De som ble født før krigen, har opplevd en tredobling av klodens befolkning i sin egen levetid – fra 2,5 til 7,5 milliarder. Allerede med den industrielle revolusjon, 100 år før, steg folketallene drastisk, noe som fikk Robert Malthus til å sette opp sitt enkle, men sjokkerende regnestykke: Hvis produktiviteten vokser lineært og langsomt, mens befolkningen øker eksponentielt gjennom fordoblinger, vil ressursene før eller siden bli for knappe til å opprettholde befolkningen. En graf som stadig blir brattere går til sist mot uendelig – en umulighet som bare kan bety kollaps og katastrofe.

Malthus’ dystre forutsigelser ble …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)