Bestill vårutgaven her

Storpolitiske påskudd 

Storbritannias statsminister hevder Russland «sannsynligvis sto bak» det angivelige giftattentatet mot eks-agenten Sergeij Skripal, men kan dette tyde på en omfattende plan for å få Russland stemplet som en forbryterstat?

Den russiske eks-agenten Sergej Skripal (66) ble funnet bevisstløs sammen med sin datter Yulia Skripal (33) på en benk i den engelske byen Salisbury 4. mars i år. Det ble antatt at de hadde vært utsatt for et forsøk på forgiftning, og britiske myndigheter har hevdet at det skal dreie seg om nervegiften novitsjok. Dette er ikke dokumentert, og per dags dato er heller ikke den nåværende tilstanden til far og datter Skripal oppgitt. Storbritannias statsminister Theresa May har lagt hele sin prestisje bak påstanden om at Russland «sannsynligvis sto bak» det angivelige giftattentatet mot eks-agenten Sergeij Skripal og hans datter i Salisbury. Dette har hun gjort til tross for at politiet ikke på noen måte har avsluttet sine undersøkelser eller trukket noen konklusjon. May har heller ikke lagt frem noen form for bevis som støtter henne i disse påstandene.

Hun har i stedet kommet med så alvorlige anklager – inkludert utvisninger av russere – uten at Storbritannia har fulgt de prosedyrene som finnes for å behandle slike saker – prosedyrer som både Russland og Storbritannia har signert.

Russland har ødelagt alle sine kjemiske våpen. Både Russland og Storbritannia er medlemmer av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPWC), som arbeider for kontroll og ødeleggelse av kjemiske våpen. Organisasjonen – som ble tildelt Nobels fredspris i 2013 – erklærte i september at Russland har gjennomført en fullstendig ødeleggelse av alle sine giftvåpenlagre. Generaldirektør Ahmet Üzümcü i OPWC skriver i sin presentasjon av erklæringen: «Fullførelsen av den verifiserte ødeleggelsen av Russlands kjemiske våpenprogram er en viktig milepæl i oppnåelsen av målene for Kjemivåpenkonvensjonen.» Videre gratulerer han Russland og alle deres eksperter som har vært involvert og viser til deres profesjonalisme og dedikasjon i dette arbeidet.

Som den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray har påpekt, har ikke forskningslaboratoriet til Storbritannias forsvarsdepartement i Porton Down villet gå lenger enn å si at giften var «av en type» som ble utviklet i Russland. Men Porton Down har ingen dokumentasjon på at giften faktisk finnes i Russland. Robin M. Black – tidligere direktør for Porton Down – skrev i 2016 om såkalte «novitsjoks»: «Ingen uavhengig bekreftelse av strukturene eller egenskapene til slike komponenter har blitt publisert.»

Det finnes altså ikke en gang dekning i det britiske forsvarsdepartementets vitenskapelige miljø for å hevde at Russland er i besittelse av en slik gift som det er snakk om, eller at Russland har hatt noe med det angivelige giftattentatet å gjøre. Frem til denne dag har ikke Storbritannia fulgt den avtalte prosedyren som forutsetter at den anklagede parten får anledning til å analysere de kjemikaliene det er snakk om.

Storbritannia eksperimenterte med giftvåpen mot sivile. Storbritannia har selv en lang og mørk historie for bruk av kjemiske våpen. Porton Down har blitt brukt til å forske på bruk av gift som våpen, og The Independent kunne fortelle for to år siden at Storbritannia under den kalde krigen eksperimenterte med bruk av kjemiske og biologiske våpen mot intetanende sivile.

Gjennom 750 forskjellige operasjoner slapp man ut tusenvis av kilo med gift over sivilbefolkningen rundt Salisbury, Cardington og Norwich. Ny forskning – som også ble presentert i The Independent – viser at Storbritannia også drev feltforsøk med bruk av nervegass i Nigeria. Storbritannia har derfor selv en del å svare for.

Det Theresa May har gjort, har vært å gå i sin forgjenger Tony Blairs fotspor og produsert falske påstander for krig. Dette har angivelig vært timet med en storstilt aksjon der jihadister i Syria skulle produsere en giftgassprovokasjon, som så skulle utløse et storstilt amerikansk rakettangrep på Syria.

Uten dokumentasjon, og uten å følge vedtatte internasjonale prosedyrer som Storbritannia har signert, har Theresa May og hennes regjering provosert frem en krise i full skala overfor Russland. Jo lengre tid som går uten at Storbritannia legger noe vesentlig på bordet, jo pinligere blir det. Og jo mer åpenbart blir det at dette har vært en del av en omfattende plan for provokasjoner med sikte på krig og for å få Russland stemplet som en forbryterstat.

Russiske myndigheter gikk raskt ut med noe av den informasjonen de hadde om et slikt forestående angrep på Syria, og gjorde det klart at Russland i så fall ville svare med å bombe de plattformene – det vil si skip og fly – som eventuelt ville stått for en slik bombing. Det er mulig at det er denne tydelige advarselen som har fått Pentagon til å bremse.

Samtidig blir Øst-Ghouta i Syria befridd, og der oppdager syriske myndigheter det som ser ut som en fabrikk for produksjon av kjemiske våpen. Situasjonen er så labil og uberegnelig at det er vanskelig å spå hva neste skritt vil være.

Det at krigshisseren John Bolton tar over som sikkerhetsrådgiver for Donald Trump, er ikke noe godt tegn i denne forbindelse. Det sies at han er en mann med en hammer på jakt etter en spiker. Og den hammeren han har er krig.

Pål Steigan
Pål Steigan
Steigan har egen blogg på steigan.no.

Du vil kanskje også like