Storkapital mot indianere

Overgrepene mot tusentalls wayúuindianere har som mål å svekke indianernes motstand mot de internasjonale selskapenes megaprosjekt i Guajira, mener indianernes talsmann.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bogota: Bak mordbølgen mot wayúuindianerne nord i Colombia, der tolv indianere er myrdet og 30 «forsvunnet» siden 18. april i år, finnes det interesser som er mektigere enn de paramilitæres motorsager og økser. De virkelige kreftene skjuler seg bak den internasjonale utnyttelsen av olje og kull, og nærheten til Venezuela og USAs militærbase på øya Aruba. Paramilitære utfører den skitne jobben.

– Folk overnatter i myrene, i jungelen og i fjellene. Over tusen indianere er flyktninger i byene Maica, Uribia og i Maracaibo (Venezuela), men til sammen tre tusen har flyktet. Byen Portete ligger forlatt etter de 400 wayúufamiliene som har mistet alt, forteller Luis Evelys Andrade, talsmann i Colombias nasjonale indianerorganisasjon ONIC.

Barna drepes med motorsager

Dramaet som wayúufolket nå opplever er forferdelig. De myrdes, tortureres og forsvinner i hendene på de paramilitære. Disse opererer i området under ledelse av Jorge Tovar Pupo, kjent som «Jorge 40». Han er en av 11 paramilitære ledere som for tiden forhandler med regjeringen til Alvaro Uribe om å innlemmes i en «fredsprosess» i det colombianske samfunnet, en prosess som menneskerettighetsorganisasjonene har forkastet fordi den vil føre til straffefrihet for alle de bestialske forbrytelsene de paramilitære har begått.

I et vitnemål i den venezuelanske dagsavisen Ultimas Noticias den 23. mai, forteller en av wayúuindianerne som har flyktet til Venezuela: – Ai, ai, bror, jeg kjenner hjerte går i tusen biter. Dere vet ikke hva det vil si å flykte for å unngå å bli myrdet etter å ha hørt skrikene fra barna, mine to små barn, som brant inne uten at jeg kunne gjøre noe, sier Alberto, i en blanding av spansk og wayúu.

Og han legger til: – De hogg hodet av min mamma og min brors døtre ble hakket i biter. De skjøt dem ikke, de ble torturert for at vi skulle høre skrikene når de ble lemlestet av motorsagene. De elendige morderne som ikke er verd Guds tilgivelse.

Wayúuindianerne lever i nordøstre Colombia i fylket Guajira, som i øst grenser mot Venezuela. Her er det stekende varmt, ca 40-45 grader året rundt, og indianerne er delvis nomader. Guajira grenser også til fylket Magdalena med «Karibens perle», byen Santa Marta, der Andesfjellene reiser seg 5000 meter ved Sierra Nevada.

Men hvorfor myrdes dette indianerfolket som utgjør 25 familieklaner og som seg imellom ofte gjør opp personlige tvister på den mest voldsomme måten man kan tenke seg?

Sakte men sikkert har den virkelige årsaken til myrderiene med motorsag og øks blitt oppdaget. En kjenner av det colombianske samfunnet sier følgende om mordbølgen av Wayuuindianerne:

Tanks mot Venezuela og olje på havbunnen

– Massemedia har glemt to vesentlige punkter i spørsmålet om mordene på indianerne: Exxon-Mobils kontrakt for å utvinne gassen i havet, og den strategiske geografiske posisjon som Guajira har mot Venezuela. Der skal stridsvognene som Colombias president Uribe har kjøpt til spottpris av den forrige spanske regjeringssjefen, Josè Maria Aznar, plasseres ut med kanonene rettet mot Venezuela. Men Guajira har også en kort avstand, 70 miles, til USAs militærbase på øya Aruba, som inngår i et kontrollnett av kommunikasjon i hele Latin-Amerika.

– Det handler også om utvinning av 4,4 millioner hektar av havbunnen, fra Cartagena i vest til Guajira i øst. Exxon-Mobil (USA) er garantert 40 prosent, Petrobras (Brasil) 40 prosent og den colombianske statlige Ecopetrol 20 prosent. Før Plan Colombia fikk Ecopetrol 50 prosent, med Pastrana sank det til 30 prosent mens Uribe synes å være av den oppfattningen at de internasjonale selskapene kan få hva de vil ha.

Ifølge vår kilde skal Petrobras utføre prosjekteringen mens Exxon-Mobil skal stå for oljeutvinningen. Exxon har ikke hatt egne oljekilder i Colombia siden 1995, da de solgte noen de hadde i fylket Huila til Petrobras. Derimot eier Exxon, via datterselskapet Intercor, 50 prosent i El Cerrejòn, verdens største kullgruve i dagbrudd, som ligger i Guajira. Denne gruven har forårsaket store miljøødeleggelser både mot naturen, indianerne og den svarte befolkningen. Jernbanen med sine rykende kullvogner deler wayúufolkets territorium i to deler.

Indianerne gjør motstand mot megaprosjektet

ONICs talsmann bekrefter dette bildet: – Den virkelige grunnen til mordene er naturrikdommen i Guajira, dens geostrategiske posisjon, så vel for USA som for de paramilitære. De paramilitæres angrep handler om å svekke indianernes motstand og organisasjon.

For noen måneder siden kunne TV-seerne beskue hvordan president Alvaro Uribe la seg i en hengekøye, laget av wayúuindianere. I Guajira finnes det mulighet for å delta i økoturisme, der man blant annet kan overnatte på stranden ved det karibiske hav. Uribe inviterte via dette medieshowet colombianerne til å besøke Guajira.

– Hva massemedia ikke tok opp, var det fatum att de paramilitære befant seg bare 25 minutters kjøring fra stedet. Der advarte de wayúuindianerne mot å nærme seg presidenten og informere ham, men framfor alt massemedia, om hva som pågikk i Portete. Men nei, media beskrev det bare som Uribe ville; «eksotisk og vakkert».

Etter 18. april har situasjonen blitt forverret. Indianerne anklager de uniformerte for å samarbeide med de paramilitære. To wayúugdommer besluttet å rapportere til politiet i byen Uribia, som tilhører Portete. Politiet lovet å stoppe overgrepene. Når de så kom tilbake til Portete ventet de paramilitære på dem.

– Ett vitne så de to unge wayúuindianerne ble myrdet av de paramilitære, fordi de hadde «tystet» på dem. Dette er meget alvorlig og må undersøkes av de juridiske myndighetene, understreker Luis Andrade.

Han legger til at før mordene hadde indianerne gjort borgermesteren i Uribia og fylkesguvernøren i Guajira oppmerksom på tilstandene, uten noen som helst reaksjon. Indianerne tok da kontakt med myndighetene i Bogota, som reagerte først en måned senere, mest takket være at massemedia hadde begynt å ta opp saken. Men da var alt blodbadet et faktum.

Barn og kvinner er ofrene

Det faktum av barn og kvinner er de første ofrene for de paramilitæres motorsager og økser utgjør et fryktelig angrep mot wayúufolket.

– Dette rammer forferdelig dypt i wayúufokets mentale symbolske struktur. De har alltid løst sine indre problemer med voldsomme midler, men barn og kvinner har aldri blitt utsatt for vold, langt mindre på den måten de ble myrdet.

– Det andre angrepet på wayúufolket er de paramilitæres skjendinger av indianernes graver. De har nesten mer omsorg for de døde enn for sine levende. Kirkegården er symbolet på eiendom og territoriale røtter. Det er et attentat mot deres kultur, religiøsitet og sjelsliv.

Til dagsavisen Ultimas Noticias i Venezuela sier en av wayúuindianerne at de nå har akseptert de paramilitæres krigserklæring:

– Vi vil at president Uribe, som har hjulpet de paramilitære så mye, skal få vite at vi eksiterer, at vi er mennesker selv om han ikke liker at vi setter oss i respekt, for de skal vite våre rettigheter selv om tusenvis av wayúuindianere kommer til å dø.

---
DEL

Legg igjen et svar