Foto: Erlend Aas / Scanpix

Storebrorskapet


Se for deg en kvinne hvis ektemann tilber henne slik Torvald tilber Nora i Ibsens Et dukkehjem, og gir henne carte blanche. Eroderes privatlivet? 

Pettit er Professor of Politics and Human values ved Princeton, og Distinguished Professor of Philosophy ved ANU, Canberra.
Email: PhilipPettit@nytid.no
Publisert: 2017-11-10

Se for deg posisjonen til kvinner i forhold til sine menn i et samfunn der ektemenn har lovfestet makt over hustruene sine – for eksempel makt til å bestemme hvor de kan vise seg offentlig, hvem de kan ha samkvem med, hvilken kirke de kan tilhøre, og så videre. Og se så for deg en kvinne hvis ektemann tilber henne slik Torvald tilber Nora i Ibsens Et dukkehjem, og gir henne carte blanche – han lar henne faktisk å gjøre som hun vil innenfor den personlige frihetens intuitive handlingsrom.

Hit, men ikke lenger. Er Nora fri når hun er tilkjent valgfrihet innenfor denne sfæren takket være Torvalds romslighet? Slett ikke. Riktignok kan Nora gjøre som hun vil innenfor dette handlingsrommet, men hun kan bare gjøre som hun vil fordi Torvald lar henne gjøre som hun vil. Hun er avhengig av hans vilje for å kunne handle som hun vil – så det er hans vilje det handler om når det kommer til stykket. I likhet med en hest som får lange ut – for å bruke en gammel metafor – kan hun få frie tøyler. Men det er Torvald som sitter i salen, og som når som helst kan stramme inn tøylene.

Godtar du disse betraktningene omkring frihet er det mye lærdom å hente – ikke minst på det nye feltet digital kommunikasjon.

Individuell målretting. Vi mottar reklame som er knyttet til valg vi tidligere har gjort, og alle er nå på det rene med at selskapene vi er avhengige av for å få visse tjenester, har redskapene som trengs for å gjøre oss til individuelle mål, til å merke seg våre bevegelser, og i prinsippet til å blande seg inn i og prege våre liv. Selskapene har altså mulighet til å straffe oss for penibel bruk av internett – for eksempel ved å påføre oss finansielle restriksjoner (bøtelegge oss) dersom det kan påvises at vi bruker midlene våre skjødesløst. Og de kan gi myndighetene tilgang til å overvåke oss i forbindelse med mulige suspekte aktiviteter.

Despotens velvilje fjerner ikke despotismen – storebrorskapets velvilje fjerner ikke makten de har.

Å være utsatt for muligheten for innblanding på denne måten betyr at vi i den personlige frihetssfæren – slik vi har forestilt oss den – egentlig ikke er frie. Vi trenger ikke å bli gjenstand for noen av de straffereaksjonene vi kan utsettes for. Men som i tilfellet Nora og Torvald, er muligheten for at vi kan bli det i seg selv nok til å kompromittere vår frihet.

Abonnement halvår kr 450

Den andres velvilje. Vi …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)