Storebror på hugget

Etterforskningen etter terrorangrepet mot USA har igjen satt fokus på Storebrors overvåkingsmetoder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

11. september må ha vært en god dag for Storebror. Før røyken hadde lagt seg over ruinene på World Trade Center lå forslagene om mer effektive lover mot terrorisme på de amerikanske senatorenes bord.

Torsdag 13. september vedtok Senatet «Combating Terrorism Act 2001». Loven gjør det lettere å overvåke telefon og elektroniske medier ved «en umiddelbar trussel på USAs nasjonale sikkerhetsinteresser» og domstolene trenger ikke lenger å gi sin godkjenning. En amerikansk meningsmåling noen dager etter terrorangrepet viste at 2/3 av de spurte var villig til å gi avkall på sine egne rettigheter hvis det kunne bidra til å finne og straffe de skyldige.

Leder for justiskomiteen, demokraten Patrick Leathy, frykter at loven vil få følger for den enkelte borgers privatliv og forteller at han fikk 30 minutter til gjennomlesning av forslaget før debatten startet.

Er det noen som husker saken mot Phil Zimmermann? Zimmermann la i 1991 ut sitt egetproduserte krypteringsprogram på nettet for gratis nedlasting. I 1994 ble han stevnet for retten fordi regjeringen selv ønsket kontroll over krypteringsprogram-markedet (og som bare Storebror kjente koden til). Men Zimmermann vant saken.

Nå vil Storebror ha revansj.

Det skal bli vanskeligere å selge krypteringsvare. I England ber myndighetene nettleverandører og teleselskaper om å samle og gjennomgå all kommunikasjon for å finne spor etter flyterroristene. Det er ikke bare økt overvåkning som truer den frie kommunikasjonsretten. Sensur, og kanskje i like stor grad selvsensur, angriper nettet fra flere kanter.

På 90-tallet forsøkte Senatet å gjennomføre særlover for å beskytte mindreårige mot nettsider med «upassende» innhold. Samtidig kom det hundrevis av rapporter om internett-leverandører som med «one-size-fits-all-programvare» filtrerte skoler og bibliotekers nettsteder. Plutselig ble nettet tomt for artikler om AIDS, barnegraviditet og abort- spørsmål – alt i det godes tjeneste; å beskytte de minste barna. Problemet var at nettsensuren også rammet de største barna som mistet viktige kilder til skoleoppgavene sine. Med til historien hører at amerikansk Høyesterett i 1997 erklærte loven ugyldig og i strid med Grunnloven. I Singapore er nettleverandøren ansvarlig for at ytringer og informasjon på nettet ikke bryter loven. Resultatet har blitt en utstrakt selvsensur «for å være på den riktige siden». I Australia frykter forsvarerne av ytringsfriheten en lignende utvikling etter at landet for et par år siden vedtok en lov om innholdsregulering av Internett. Forslag om å innføre lignende praksis i USA er foreløpig stoppet på grunn av den amerikanske grunnlovens sterke vern om ytringsfriheten. I Norge er det så langt stor enighet om at redaktøransvaret bør ligge på innholdsleverandøren og ikke på nettleverandøren.

En Code of Conduct på nettet og opprettelsen av en egen nettnemnd som klageinstans for bruker og tilrettelegger er forslag som fortjener støtte. I tillegg har de fleste av oss et utmerket filtreringsverktøy på våre PC-er som med noen tastetrykk beskytter de små fra den verste volden og pornoen på nettet.

Tidligere nestleder for overvåkningspolitiet, Stein Ulrich, sa til Aftenposten forrige torsdag at terroraksjonen i USA gjør at «romavlytting og andre ekstraordinære etterforskningsmetoder må tillates selv ved svak mistanke».

Er det overvåking av tele- og telefonnettet Ulrich har i tankene? I så fall er han ikke av alene. Da Sårbarhetsutvalget la fram sin innstilling i fjor var ett av forslagene å gi overvåkningstjenesten muligheter til «offensiv forebyggende virksomhet, herunder kommunikasjonskontroll i forebyggende øyemed».

For et par uker siden fikk EU-parlamentet en 194 siders tykk rapport om lytte- og overvåkingssystemet Echelon. Echelon ledes av det amerikanske nasjonale sikkerhetsbyrået NSA og skal være i stand til å avlytte et nærmest uendelig antall beskjeder og samtaler på nettet via 120 satellitter og lyttestasjoner i en rekke land. For noen år siden ble det kjent at amerikanerne forsynte sine egne transnasjonale selskaper med hemmelig opplysninger om europeiske konkurrenter. Blant annet skal den amerikanske flyfabrikken Boing ha fått forretningshemmeligheter om sin europeiske konkurrent Airbus. Echelon-rapporten levner ingen tvil om eksistensen av et superavansert lytte – og etterretningssystem utenfor internasjonal lov og kontroll. At EU-landet England deltar i spionasjen på «sine egne» har skapt et visst rabalder innad i unionen. Rapporten anbefaler de europeiske selskapene å kryptere all elektronisk post. På tross av Echelon klarte ikke amerikansk etterretning å avverge terrorhandlingene 11. september. Hvorfor? En grunn kan være at terroristene bare i liten grad brukte nettet. En annen grunn kan være at sporene på nettet er lette å manipulere, endre og slette. De gir kunnskap, men ingen absolutt viten eller bevis. Økt satsing på nettkontroll kan vise seg å være et blindspor i kampen mot internasjonal terrorisme.

Storebror er på hugget og forsvarerne av ytrings- og kommunikasjonsfriheten er på defensiven. Noe annet hadde vi ikke ventet etter terrorangrepene for over 14 dager siden. Desto viktigere er det at forsvarerne av ytrings- og kommunikasjonsfriheten kommer på banen. Ett tiltak i positiv retning er forslaget fra Ytringsfrihetskommisjonen om å endre grunnlovens bestemmelse om trykkefrihet, paragraf 100, til også å gjelde informasjonsfrihet i betydning, rett til fritt å innhente tilgjengelig informasjon. Det haster med å få denne endringen på plass. Men det er ikke nok. Arbeidet må følges opp med et lovverk som forbyr overvåkning av nettet. Og norske myndigheter må nå legge fram det de vet om Echelon. Etter det som ble avslørt av Lund-kommisjonen har norsk overvåkningstjeneste ikke mye å gå på. Det er lenge siden vi sendte brev på gamlemåten. Nå vurderer vi å kjøpe inn postkort og frimerker igjen. Og krypteringsprogram. Hvis vi tør å hente det ned fra nettet.

---
DEL

Legg igjen et svar