Storbritannias skjulte imperium

The Spider’s Web: Britain’s Second Empire (2017) kartlegger hvordan den britiske eliten har skapt et sjokkerende ulikt økonomisk system, gjennom opprettelsen av skatteparadiser rundt om i verden. Dette er en film alle vanlige skattebetalende borgere bør se.

Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.

The Spider’s Web: Britain’s Second Empire

Michael Oswald

Storbritannia

«Idet det britiske imperiet gikk inn i solnedgangen, satte bankierer, advokater og regnskapsførere fra City of London opp et edderkoppnett av hemmelige offshore-jurisdiksjoner som skulle fange rikdom fra hele verden og kanaliserte den til London.»

Med denne uttalelsen starter Michael Oswalds kraftfulle og tilgjengelige film.

Bilder ledsaget av en fortellerstemme viser det britiske imperiets nedgang og fall – tropper og lokalt politi som slår løs på demonstranter; en manøvrerende tanks med et menneskehode montert på pansret – og uttrykker tydelig filmens tidsaktuelle tese.

«Idet britiske eliter så sine formuer, privilegier og sitt imperium gå i oppløsning, påbegynte de letingen etter en ny rolle i en verden i forandring, og de fant en: i finansverdenen.»

«Dette er en film om hvordan Storbritannia transformerte seg fra en kolonimakt til en moderne finansmakt, og om hvordan denne transformasjonen har formet verden vi lever i» fortsetter fortellerstemmen.

Med dette som utgangspunkt benytter filmen en rekke eksperter på offshore skatteparadis, finans og regnskap for å kartlegge hvordan den britiske eliten – og dens politiske tjenere i parlamentet – har skapt et sjokkerende økonomisk urettferdig system, som i dag er medansvarlig for mange av verdens globale problemer.

Eurodollar-markedet

Post-imperialt forfall og presset på pundet foranlediget opprettelsen av et system for dobbel regnskapsføring, og som gjorde City of London til det ledende senteret for internasjonale finanstransaksjoner.

Dette ble gjort via et system kalt eurodollar-markedet, som direkte førte til opprettelsen av offshore skatteparadiser.

«City of London foretrekker i det store og det hele å utføre sin lyssky virksomhet utenfor London.»
John Christensen

Den sofistikerte utviklingen av et gammelt anglosaksisk system av hemmelige trusts for å skjule eieren av aktiva gjennom et nettverk av komplekse legale ordninger, skallselskaper og delegater blir enkelt oppsummert av Alex Cobham, en forkjemper for rettferdig skattelegging fra Tax Justice Network:

«Det handler om å tilrettelegge for et lovlig område hvor man later som [aktiviteten] ikke finner sted der hvor den faktisk utspiller seg – så man flytter aktivitet fra området hvor det er regulert og skattlagt, og later som om det finner sted i et annet område.»

En parallell utvikling er direkte relatert til de ferske avsløringene fra The Panama Papers. Etableringen av såkalte ‘hemmelige jurisdiksjoner’ på de fluebefengte øyene som forble britiske oversjøiske territorier – som Caymanøyene – ble av smarte britiske advokater og bankierer benyttet som lovlig skattefrie områder, hvor selskaper kunne opprette filialer eller skallselskaper.

Opprettelsen av «bona fide skatteparadiser»

Som forfatteren og den tidligere FT-journalisten Nicholas Shaxson – hvis bok Treasure Islands: Tax Havens and the Men Who Stole the World (2011) representerte et tidlig forsøk på å løfte på sløret som omgir internasjonal finans – påpeker:

«Det Caymanøyene gjorde var rett og slett ulovlig: Narkopenger kom inn, skatteunndragelse…du kunne få hva enn du ville.»

Shaxson tilføyer at av de 14 resterende britiske oversjøiske territoriene, er syv av dem (inkludert Bermuda og De britiske jomfruøyer) «bona fide skatteparadiser» – og alle er tidligere medlemmer av det britiske imperiet.

Eurodollar-markedet ble en enorm suksess for dem som skapte og benyttet seg av det: I 1997 ble mer enn 90 prosent av alle internasjonale lån kanalisert gjennom dem i et marked verdt bokstavelig talt billioner av dollar.

«Det britiske imperiet var en saga blott, men City of London tilpasset seg og overlevde», messer fortellerstemmen.

Rollen til City of London – en middelaldersk enhet som omfavner en bitteliten del av det sentrale London («kvadratkilometeren» som mer eller mindre svarer til de gamle romerske bygrensene) – blir detaljert utforsket.

Bydelen er unndratt mange lover og reguleringer som andre londonere må følge, og domineres fortsatt av middelalderlaug og bedriftsinteresser.

Bydelen drives av et selskap – The Corporation of London – og har sine egne domstoler og sitt eget politi. I følge filmen var det denne unike faktoren som var drivkraften bak opprettelsen av et globalt nettverk av hemmelige finansjurisdiksjoner og den massive skatteunndragelsen de sto for.

Bankierer: En beskyttet art

Men ifølge filmen er skatteunndragelse – en virksomhet som nyter Bank of Englands aktive støtte og velsignelse – bare én av mange utspekulerte ordninger City of London tilrettelegger for.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here