Stor litteratur som stadig blir større

Bae Suahs litteratur har vokst for hver roman hun har gitt ut, både i format og betydning.

Litteraturkritiker.

Bae Suahs første publiserte roman på engelsk, Nowhere to Be Found fra 1998, er kort, bare på litt over hundre sider. Selve boken er også liten, på størrelse med en diktsamling; den veier nesten ingenting i hånden. Men romanen er drevet fremover av en slags stor, tung og kompromissløs gråhet, en gråhet som bunner i en kronisk, ja, nærmest predeterminert mangel på både optimisme og tro. Den kvinnelige fortelleren med universitetsutdannelse sier om kontorjobben sin: «De mindre fine komponentene i et maskineri underkaster seg maskinens vilje uten å tenke over eller motsette seg at de gradvis blir malt til pulver. Og mens jeg var opptatt med ikke åtenke, ble jeg til et drivhjul i maskineriet.» Med noen få ord sier hun mye om livet i Sør-Korea etter borgerkrigen, i årene landet ble modernisert og utviklet en stor og sterk økonomi. Man kjenner det fra andre koreanske forfatterne som Han Kang, Shin Kyung-Sook og Wang Sok-Yong, som også bruker klisjéen om mennesket som et anonymt, hjelpeløst drivhjul i den store samfunnsmaskinen.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal

Ingen artikler å vise