Stor litteratur som stadig blir større

Bae Suahs første publiserte roman på engelsk, Nowhere to Be Found fra 1998, er kort, bare på litt over hundre sider. Selve boken er også liten, på størrelse med en diktsamling; den veier nesten ingenting i hånden. Men romanen er drevet fremover av en slags stor, tung og kompromissløs gråhet, en gråhet som bunner i en kronisk, ja, nærmest predeterminert mangel på både optimisme og tro. Den kvinnelige fortelleren med universitetsutdannelse sier om kontorjobben sin: «De mindre fine komponentene i et maskineri underkaster seg maskinens vilje uten å tenke over eller motsette seg at de gradvis blir malt til pulver. Og mens jeg var opptatt med ikke åtenke, ble jeg til et drivhjul i maskineriet.» Med noen få ord sier hun mye om livet i Sør-Korea etter borgerkrigen, i årene landet ble modernisert og utviklet en stor og sterk økonomi. Man kjenner det fra andre koreanske forfatterne som Han Kang, Shin Kyung-Sook og Wang Sok-Yong, som også bruker klisjéen om mennesket som et anonymt, hjelpeløst drivhjul i den store . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal