Stolt over Kenya

Kenya gjorde spådommene til skamme og avholdt et fredelig valg. Statsviter Felix Osok er glad, selv om han holdt med valgtaperen. Han ønsker at Norge er tydeligere på sine verdier.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

– Som leder av Diaspora Network, og talsperson for Øst-Afrika i Norwegian African Business Association (NABA), hvordan har det vært å følge valget i ditt andre hjemland den siste uka?

– Kenyanere er kanskje et av verdens mest politisk interesserte folk. Som kenyanere flest har jeg derfor fulgt valget via live nett-tv og lest nettavisartikler. Jeg har også hatt tett kontakt med folk i begge politiske leire på sosiale medier. Jeg vil gratulere det kenyanske folk med et relativt fredelig gjennomført valg. I Mombasa opplevde vi dessverre at 19 mennesker ble drept, men med opptøyene i 2007 friskt i minne, så er dette valget en bekreftelse på at Kenya fortsatt er fredens havn i regionen.

– Så du fryktet ikke vold slik mange gjorde på forhånd?

– Jeg fryktet ikke vold. Kenyanere flest var innstilt på et fredelig valg og krevde at politikere skulle ta ansvar for dette. Samtidig lovet politikerne å gå rettens vei om de var misfornøyd med valgresultatet. Utenlandske medier var derimot veldig sugne på å rapportere fengende overskrifter. Mange i Kenya forteller at utenlandske journalister var «misfornøyde» grunnet mangel på tabloide reportasjer om etnisk vold.

– Hva med norsk mediers dekning i forkant?

– Det samme gjelder for norske medier. En VG TV-reporter i Nairobi sier slikt som mange kenyanere blir forbannet på, og som som jeg stiller meg uforstående til: Han spurte blant de 60.000 menneskene som bor der om det blir bråk etter valget, noe som avkreftes. Hvordan kan han VG da uten kilder «love alle at det blir bråk i Kibera om Odinga taper» og at «helvete bryter løs». Dette er uansvarlig journalistikk, spør du meg! Slikt får kenyanere til å tro på propaganda om Vestens manøvre for å «styre» landet. Valgvinner Uhuru Kenyatta og hans visepresident William Ruto visste nettopp om denne svakheten og dro nytte av det.

– Hvor viktig var det at valget gikk såpass fredelig for seg?

– Du må huske at vi har fått en fantastisk ny grunnlov i 2010. Dette var første valget etter den nye grunnloven trådte i kraft. Det var ikke bare presidentvalg, men også parlament-, guvernør og senatorvalg. I tillegg ble det valgt to fylkesrepresentanter hvor en av dem måtte være kvinne. Jeg vil derfor si at valget 4. mars er et av de mest omfattende valgene som er holdt i Afrika noensinne.

– Landsfadersønnen Kenyatta (51) fra Jubilee Alliance ble erklært valgvinner 11. mars med knapp margin, og han overtar etter planen som president 26. mars. Kort tid etter skal han møte for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for hans rolle i opptøyene etter valget i 2007. Hans motstander i valgkampen, statsminister Raila Odinga, lurte på om han hadde planer om å styre landet sitt via Skype. Hva skjer?

– Dette er trist for Kenya, det kan skade landet internasjonalt. USAs Afrika-utsending, Johnny Carson, uttalte at kenyanere må velge sine ledere fritt, men advarte at «alle valg har konsekvenser». Det sier noe om alvorlighetsgraden. Jeg legger ikke skjul på at jeg støttet Odinga, men også sett fra et nøytralt perspektiv, kommer det til å bli utfordrende for Kenya å ha en leder som er tiltalt i Haag. I tillegg blir det vanskelig for alle andre land som trenger en normal relasjon til et så viktig land.

– Hvorfor valgte kenyanere likevel Kenyatta?

– Det er sammensatt, men for å være ærlig, er jeg ikke overrasket. Kenyatta og hans valgkamp valgte bevisst å fokusere på tiltalen og spille på Kenyas uavhengighet fra de gamle kolonimaktene, at Kenya ikke måtte la seg diktere av det internasjonale samfunn. Jeg synes det bare var trist.

– Men det er en demokratisk rett å stemme på noen som ikke er dømt?

– Jo, det er jo en demokratisk rett, men demokratier har også sine spilleregler, akkurat som ytringsfriheten har sine grenser. Ser du på den nye grunnloven, så står det at man ikke kan stille til valg dersom man står tiltalt i en sak. Derfor har Kenyatta og hans visepresident egentlig brutt grunnloven allerede før han inntar presidentkontoret.

– Norge har gratulert det kenyanske folket med et fredelig valg, men ikke nevnt Kenyatta. Hva tenker du om det?

– Norge er et lite land, men samtidig et stort land når det kommer til verdier og menneskerettigheter. Jeg forstår at det er et dilemma hvordan Norge skal forholde seg til den nye presidenten. Jeg skulle nok ønske de var litt mer ærlige på dette dilemmaet i sin reaksjon og mer tydelige på sine verdier.

– Hva kommer til å skje med Kenyatta og rettssaken?

– Jeg tror sjansene er store for at han vil forsøke å få flyttet rettssaken til Den internasjonale straffedomstolens avdeling i Arusha, Tanzania. Det er jo også mer naturlig. I tillegg tror jeg han blir frikjent på grunn av bevisets stilling. I andre saker fra 2007 har man gått bort fra tiltalen fordi vitner ikke tør å møte, eller har blitt truet og drept. Slik står dessverre også Kenyattas sak.

– Ikke bare presidenten ble valgt 4. mars?

– Helt riktig, det har vært lite fokus på alle de andre folkevalgte. Det er veldig gledelig at vi har fått inn nye, unge, velutdannede folkevalgte i parlamentet. Neste tre av fire plasser får helt nye representanter. Dette er en seier for det kenyanske demokratiet. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.03.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL