Stoler ikke på UDI

Regjeringen kan nå gå til domstolen for å frata en person norsk statsborgerskap.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[lovendring] Når den nye loven om statsborgerskap trer i kraft 1. september, får minister Bjarne Håkon Hanssen og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) muligheter til å stikke kjepper i hjulene for personer som allerede har fått norsk statsborgerskap.

For i sommer ga Odelstinget i siste liten blankofullmakt til en endring i loven, opprinnelig vedtatt av Stortinget i juni i fjor.

Den nye lovteksten åpner ikke bare for at Hanssen og hans mannskap i AID kan gi instrukser til Utlendingsdirektoratet (UDI) på statsborgerfeltet. Departementet kan i tillegg overprøve UDIs vedtak om å gi en person norsk statsborgerskap, ved å prøve saken hos Utlendingsnemnda. Hvis nemnda opprettholder det positive vedtaket, kan departementet til slutt anke saken inn for domstolene.

Det synes Fakhra Salimi, leder av Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA), er bekymringsfullt.

– Dette er en innstramming og skaper mye utrygghet. Når UDI, som er en del av staten, gjør en grundig vurdering og mener at en søker fyller alle kriterier til statsborgerskap, bør staten akseptere avgjørelsen, sier Salimi.

– Mira-senterets frykt er ubegrunnet. Departementet vil bare overprøve positive vedtak dersom vi mener at de er ugyldige, for eksempel på grunn av korrupsjon eller bestikkelser, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn i AID.

Salimi frykter imidlertid at den nye loven vil føre til to kategorier statsborgerskap: En udiskutabel for etniske nordmenn og en annenrangs for personer med utenlandsk opprinnelse.

– Hvis statsborgerskap er betinget av politikernes velvilje, blir det også avhengig av strømninger i samfunnet. Dette tjener verken folks ønske om tilhørighet eller integrering, sier Salimi.

Antirasistisk Senter er også kritiske. I sin høringsuttalelse skriver de blant annet at ordningen fratar norske borgere som mister statsborgerskapet en reell klagerett.

Advokat Heidi Bache-Wiig i Advokatforeningens utvalg om asyl- og utlendingsrett, er overrasket over endringen i loven.

– Man kan ikke forstå dette på annet vis enn at politikerne med dette ønsker å ta tilbake noe av kontrollen i utlendingssaker. Jeg var for så vidt overrasket den gang politikerne ga fra seg mye av kontrollen over UDI. Men det forbauser meg at de kan gå til domstolene for å få overprøvd forvaltningens vedtak, sier Bache-Wiig, som forteller at Advokatforeningen ikke hadde saken til høring.

Statsborgerskap

  • Loven om endring av statsborgerloven (Odelstingproposisjon nr. 71, 2005-2006) gir Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) anledning til å overprøve forvaltningen hvis den har gitt en utlending norsk statsborgerskap, ikke det motsatte.
  • I lovteksten heter det at departementet kan bringe Utlendingsdirektoratets (UDI) «positive vedtak» inn til prøving hos Utlendingsnemnda (Une). Nemndas «positive vedtak» kan videre prøves inn for domstolene.
  • Departementet kan overprøve både UDIs og Unes vedtak innen fire måneder etter innvilget statsborgerskap. Ender saken for domstolen, er det utlendingen som saksøkes av

departementet.

---
DEL

Legg igjen et svar