Stjernekrig i skyggen av Irak

Bush planlegger neste generasjons kriger

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mens hele verdens øyne har vært opptatt av det som skjer i Irak, har USA i det stille greid å få verden til å glemme stjernekrigsplanene. Men verken George W. Bush eller Pentagon har glemt disse planene. Tvert imot har de parallelt med krigene i både Afghanistan og Irak jobbet med å mørne motstanderne av de såkalte NMD-planene (National Missile Defense System).

Midt under vår egen avisstreik underskrev USA en avtale med Danmark om bruk av Thule-basen på Grønland. Den nye avtalen vil åpne for at Thuleradaren vil bli brukt i videreutviklingen av stjernekrigsplanene.

Ikke for det, norske medier hadde neppe tatt opp saken uansett. Danske aviser var egentlig mer opptatt av Melodi Grand Prix og det kommende EM i fotball. Dette forblåste iskalde stedet langt mot nord som kalles Thule interesserer ikke nyhetsredaksjonene. Det tar dessuten minst en arbeidsdag bare å fly dit.

Det som skjedde i forrige uke er likevel av storpolitisk karakter. Fordi nå har det lykkes USA å overbevise et annet land om at USA trenger baser i Grønland for å forsvare USA. Dette er ikke et forsvar av Grønland, men et forsvar av USA.

Danmark og USA har, med representanter fra Grønland til stede i rommet og som medunderskriver, underskrevet en avtale som tillater USA å oppgradere Thuleradaren.

Avtalen kommer etter at representanter for USA, Danmark og Grønland i mer en ett år har jobbet med å få på plass en avtale som partene kunne være enige om.

Alle tidligere forsøk har mislykkes fordi Danmark og USA ikke anerkjente det grønlandske hjemmestyret som aktuell meningsyter i saken. Det skapte flere ganger politisk storm både i Grønland og i Danmark. Først da den danske regjeringen la om strategien, og lovte å ta det grønlandske folkets politikere med på råd, roet gemyttene seg. Tilsynelatende.

En av de mest kritiske motstanderne, Josef «Tuusi» Motzfeldt har reist fra den grønlandske hovedstaten via Kastrup til Washington flere ganger for å sitte ved siden av den danske utenriksministeren Per Stig Møller, når de har forhandlet med USA om Thule.

«Tuusi» er grønlandsk finansminister og leder av SVs søsterparti Inuit Ataqatigiit (IA). Han er fornøyd med avtalen, som er en modernisering av Forsvarsavtalen av 1951 – som i sin tid ble underskrevet mens Grønland fremdeles hadde status som koloni.

Det den politiske eliten på Grønland er fornøyd med i dag er at den nye avtalen anerkjenner at Grønland skal ha noe å si i denne saken. Og Grønland står også som medunderskriver av avtalen.

Ifølge «Tuusi» er avtalen bedre på en rekke punkter, særlig har miljøbiten vært fokusert på. Den nye avtalen fastslår at USA har et miljøansvar i forbindelse med sin baseaktivitet i Grønland. Ikke verst bare det.

Det har blitt ryddet opp i en rekke kolonitrekk i den gamle avtalen. USA kan ikke lenger gjøre som de vil i Grønland uten å spørre om lov. Nå må de spørre om lov først.

Den nye avtalen gir Grønland muligheten til å innlede direkte samarbeid med USA på andre områder enn det som er knyttet til den militære baseaktiviteten. Jeg må nok si at det var utrolig edelt av Danmark å tillate Grønland å få lov til å kunne snakke med naboene sine. Det som selvfølgelig ikke blir sagt høyt er at ethvert samarbeid mellom Grønland og USA vil bli utformet med en dansk embetsmann til stede som sørger for at «alt går riktig for seg.» En ytterst ydmykende situasjon som Danmark konsekvent bruker overfor både Grønland og Færøyene.

Etter at avtalen ble underskrevet har både danske og grønlandske politikere forsøkt å påstå at den nye avtalen ikke gir USA noen rett til å utbygge sitt NMD-forsvar med Thuleradaren. Det sies at USA kan oppgradere radaren, men Grønland/Danmark skal godkjenne alle oppgraderinger. Hvis USA skal oppnå en full effekt av NMD-systemet, da er de avhengige av at Thule blir en sentral del av dette nettet.

Den politiske eliten i Grønland, sammen med Danmark og USA, kan likevel ha forregnet seg. Slik de har gjort tidligere. Fordi det finnes et folk og i befolkningen er det massiv motstand mot å bli en brikke i krigsskuespillet til vekslende amerikanske presidenter og regissørene i Pentagon.

Den nye avtalen mellom Grønland, Danmark og USA møter allerede motstand i Qaanaaq kommune. Det er denne kommunen som har Thule-basen innenfor sine kommunegrenser. De har blitt lovt å bli hørt i saken. Det sier at de ikke har blitt.

Spørsmålet er om det grønlandske folk vil si nei til denne avtalen når den nå skal behandles politisk i Grønland.

Det er vanskelig å vurdere hva Grønland vil gjøre. Men samtidig som den nye avtalen kom på plass, sendte advokaten til Hingitaq 53 Thule-saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hingitaq 53 representerer familiene som i 1953 ble tvangsflyttet fra Thule for å gi plass til basen. De krever erstatning for tvangsflyttingen, og Hingitaq 53 anser det som utidig av politikerne å inngå en ny avtale om Thulebasen før erstatningssaken er avklart.

---
DEL

Legg igjen et svar