Stjålet revolusjon

Jeg opplever det samme nå som for 60 år siden: Makten tas fra de som ofret så mye for å gi Egypt rettferdighet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


Send din reaksjon til debatt@nytid.no


Nawal El-Saadawi (79) er lege, forfatter og feminist. Hun har gjennom 50 år vært en av Egypts ledende intellektuelle. El-Saadawi har sittet fengslet for sine ytringer, både under president Anwar Sadat og under president Hosni Mubarak. Hun har skrevet eksklusivt for Ny tid siden juni 2009.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).



Kairo, Egypt. Den egyptiske historien har alltid vært sentrert rundt de som har makt og våpen.

De som skriver historien, er kun opptatt av de mektige. Slik ignoreres det egyptiske folket, der kvinner utgjør halvparten, på tross på hva folket gjør, på tross av den store innsatsen for å få til forandring i Egypt.

Vi ble vitne til det samme ved den siste revolusjonen, i februar 2011. Også nå vil man i praksis slette de navnene som deltok i revolusjonen, særlig kvinner, og isteden innsette de samme navn som vi er vant med fra før av.

På 1900-tallet var det ikke mange nok som kjempet for kvinnerettigheter, men vi har noen sentrale, som juristen Qasim Amin (1863-1909). Han var en av grunnleggerne av Egypts nasjonale frigjøringsbevegelse og Nahda-bevegelsen, samt omtalt som den arabiske verdens «første feminist». Andre er forblitt enda mer ukjente og begravet, som poeten og forskeren Aisha Taymur (1840-1902), som har både skrevet og arbeidet mer enn Amin. Men Taymur er blitt ignorert.

Også mange andre har gjennom årene arbeidet for å frigjøre folk fra tyranniet, men til slutt dukket det opp andre navn som ble ikoner – som senere statsminister Saad Zaghloul (1859-2927), eller feministen Huda Sharaawi (1879-1947).

Disse ble løftet fram istedenfor de mange studenter og kvinner, som hadde den viktigste rollen. I 1951, rett før kongen ble styrtet, var det mange av oss studenter som deltok i motstanden mot Storbritannia og deres innsatte kong Farouk I (ved makten fra 1936 til 1952, red. anm.). Folk ødela bildene av ham på gatene. Jeg var en av dem som deltok i demonstrasjonene, med mange andre studenter fra legestudiene.

Det var disse som ofret alt for å få forandring. Disse skapte det som førte til 1952-revolusjonen, det som resulterte i utkastelse av britene, det som eliminerte kong Farouk. Men de militære tok så kontroll over alt. De satte de ekte heltene i fengsel, til mange av dem døde eller ble utslitt.

60 år senere

I 2012 skjer det samme som i 1952. De ekte heltene, de som skapte fjorårets revolusjon, settes i fengsel. Og kvinnene blir forsøkt undertrykt.

I de siste seksti årene har historikerne prøvd ikke å skrive om den viktige rollen som kvinner i Egypt har hatt. Ja, bortsett fra da å nevne presidentfruer som Jehan Sadat (f. 1933) og Susanne Mumbarak (f. 1941) og deres medhjelpere.

Men fru Sadat var selv årsaken til at de fengslet mange kvinner som ville bidra i det egyptiske samfunnet. Jeg var en av dem. Jeg ble fengslet av hennes folk på begynnelsen av 80-tallet. Og i 1999 skjedde noe lignende fra Susanne Mubaraks side, da hun undertrykket kvinnebevegelsene som ville arbeide for kvinners rettigheter.

Vi har nå vært vitner til at den militære komitéen i 2011 undertrykket kvinner som har hatt en viktig rolle i revolusjonen. Vi oppdager at dette skjer hver gang i det egyptiske samfunnet, da kvinners arbeid for å utgjøre en forandring blir hindret av de som beholder makten.

I 2012 har det stått fram mange kvinner med hijab, blant dem kona til den egyptiske presidenten, Mohamed Morsi, uten å snakke om kvinnerettigheter engang. Kvinner blir undertrykket og ydmyket under Guds navn og med sharia. De følger slik budskapet til de radikale muslimene om omskjæring og hijabpåbud. De angriper de kvinner som kjemper for kvinner, og de anklager dem for blasfemi og landsforræderi.

Frykten

Det å frigjøre Egypt fra den britiske okkupasjonen for 60 år siden var ikke særlig forskjellig fra det å frigjøre kvinner fra maktovergripende menn i dag. Dere kan lese bøkene mine på bibliotekene, og selv finne ut om det. For dette burde være en viktig sak i den nye revolusjonen, siden kvinner deltok i revolusjonen og hadde en viktig rolle der.

Mange kvinner i Egypt skjelver nå, redde for straffer som utstedes i Guds navn. Og denne frykten skal vare til man dør. Det gjelder også barn og måten de oppdrar barn. Barn som intimideres. Også dette skal bli med dem til de dessverre dør.

Disse radikale muslimske grupperingene, med hjelp fra statlige medier, sprer nå frykt. De bruker skremsel som unnskyldning for å ha kontroll over kvinner og barn, der budskapet er at kvinnens oppgave er å bli hjemme og utføre husarbeid.

Det som er synd, er alle politikerne i Egypt var uenige om alt, bortsett fra at man ikke skulle undertrykke kvinner. Paradokset er at angrepet også kommer fra venstresiden, som svikter oss kun for å bevare makten til mannfolk. Istedenfor å frigjøre kvinner, så prøvde de å bruke kvinner som et kort mot den tyranniske egyptiske staten og høyresiden.

Nytt håp

Og det betyr at alle sider, fra høyre- til venstreorienterte og kommunister, er enige om at makten i den egyptiske familien skal være for mannen, og at kvinner skal følge dem.

Vi har sett at de ville sjekke jomfrueligheten til kvinner som deltok i revolusjonen i 2011. Og det var kun for hindre kvinner fra å delta i demonstrasjoner.

Men nye og modige generasjoner av kvinner og menn vil kjempe hardt til den dag hvor vi ser at også kvinner får sine rettigheter oppfylt. Til de får det de fortjener. ■

Oversatt fra arabisk av Halwest Qadir


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 31.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL