Stinkende og sårt pønkeportrett

STJERNESMELL: Selv om du aldri har likt pønk, bør du likevel få med deg dette ømme og smertefullt utleverende eposet fra et røft jentebandmiljø fra 90-tallets USA.
Her Smell Regissør Alex Ross Perry
Her Smell Regissør Alex Ross Perry
Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 02.06.2019
Her Smell

Alex Ross Perry (USA)

Med Her Smell utfordrer og tøyer Alex Ross Perry grensen for hvor motbydelig et artistportrett kan være. Frontfiguren i bandet Something She, Becky (Elizabeth Moss), hugger vilt og fandenivoldsk rundt seg. Hennes vei fra stjernetoppen mot undergangen er uunngåelig og seig, og forrykende smertefull for alle som kommer henne nær. Elizabeth Moss, kjent fra blant annet tv-serien The Handmaid’s Tale, gestalter Becky så du kjenner den svette angsten i hendene og skvetter av hennes uberegnelige og rå herskesyke. Filmen bruker rockestjerne-stereotypier i fleng, men kryper samtidig raskt inn under huden.

Brutal og ond

Moss er overraskende overbevisende i rollen som voldelig og oppmerksomhetssyk pønkrock-diva. Med Moss’ stjernestatus som fortolker av komplekse og empatiske kvinneroller tvilte jeg først på om hun kunne klare å bli så heslig brutal og ond.

Filmen utfordrer konvensjonene – ikke bare i hvor vemmelig hovedpersonen kan være, men også i valg av form og grep. Perry har bevisst holdt den mer improvisert, også via en løst strukturert fortelling. Filmen er delt opp i fem akter, der korte hjemmevideo-innslag belyser relasjonen bandjentene imellom og fremmedgjøringen til deres egen suksess: En usikker og rølpete feiring av platesalgrekord ender med et knust glassbord og smadret innramming av sølvtrofeet. Knisende stikker bandjentene av fra plateprodusentens kontor. Ingenting er hellig, alt er under angrep.

Som i Brady Corbets film Vox Lux handler det om en dysfunksjonell og destruktiv kvinne som befinner seg på toppen av næringskjeden i musikkbransjen. Der Vox Lux pakker beretningen lekkert og mer dramaturgisk inn, satser Her Smell på en fargerik og autentisk miljøskildring av habitatet til den grenseløse antiheltinnen Becky Something. Det destruktive kunstnerportrettet og filmens tematisering aktualiseres av debatten om vårt forhold til kunstverk av overgripere. Bør vi avstå fra stor kunst på grunn av skapernes misgjerninger?

Kunstermyten dissekeres og trekkes i langdrag av Ross. Denne uthalingen og uttværingen av de ulike scenene med fysisk og psykisk misbruk oppfatter jeg som regissørens ubevisste mistro til egen tematikk.

Dragsug

Her Smell
Regissør Alex Ross Perry

Becky er skildret slik vi er vant til å se det mannlige utagerende geniet framstilt — og mere til. Til tross for hjemmevideo-stilen oppfatter jeg en litterær tilnærming til stoffet: På én side som en filmisk motsats til Joyces bevissthetsstrøm, på den andre skjeler filmen til teaterets store klassikere: I sin paranoide usikkerhet trekker Becky alt og alle med seg i det aggressive dragsuget hun selv er episenter for, og som en kvinnelig Macbeth kjemper hun mest med egne demoner samtidig som hun styrter sitt rike rett i avgrunnen. Rundt seg har hun et hoff bestående av musikalske rivaler og undersåtter som alle er livredde hennes nykker, men samtidig avhengig av hennes gunst og status. Som hos Shakespeare blir handlinger skjebnesvangre, og Moss og Perry skrur det til så kraftig at det blir ulidelig å se på. Likevel klarer jeg ikke å la være. Dette klorende, snerrende, spyende monstret er også et besnærende og skapende menneske som stadig vekk sprekker opp i sin sårbarhet. Becky er også umiskjennelig lik artisten Courtney Love, uten at regissøren vil innrømme at Love har vært inspirasjonen.

Beckys intense mistro og manglende evne til å forholde seg til sitt eget barn gjør at hun oppleves som en mer mannlig enn kvinnelig arketyp. Samtidig er det senere i relasjonen med datteren at hennes genuine musikalske framføring og tolkningsevne får blomstre.

Denne filmen om to jente-pønkband og deres turbulente liv oppleves litt som å rive av et gammelt plaster: Det gjør vondt, masse illeluktende puss kommer ut, men det er også rensende.



Her Smell vises under Oslo Pix 3-9. juni.
Den strømmes på Amazon (USA).

Gratis prøve
Kommentarer