Bestill høstutgaven her

Stillheten mens det skjer

Mustafa Saeeds dempede portretter aktualiserer spørsmålet om vi er kommet forbi nødens mest dramatiske billedspråk.

Fotografiet har en lang tradisjon for å vise oss menneskers lidelse og elendige situasjon. Et tidlig eksempel er den amerikanske fotografen Lewis Hines bilder. Hine tok kameraet i bruk i en stor sosiologisk undersøkelse av industribyen Pittsburgh i 1907 og dokumenterte livet til arbeiderne ved stålverkene. Hines intensjon var å danne grunnlag for sosiale reformer i sin samtid. I dag henger bildene hans på museumsvegger rundt om i verden og er en viktig del av fotohistorien og den amerikanske kulturarven.

Mange fotografer mener vi burde makte å se bilder av menneskers nød – fordi dette er noe som faktisk skjer i vår samtid. Men hva gjør det med oss stadig å være vitne til de forferdeligste menneskelige tragedier – som foreldre som graver frem sine døde barn etter et bombeangrep i Aleppo? Øker det vår evne til medfølelse overfor dem som står midt i katastrofen, eller ender vi med å bygge emosjonelle forsvarsmurer i møtet verdens tragiske skjebner?

Mariam, in green, sits with her daughter Sahra* and Sahra’s two children in a makeshift settlement on the outskirts of . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte