Bestill sommerutgaven her

Stillheten mens det skjer

Mustafa Saeeds dempede portretter aktualiserer spørsmålet om vi er kommet forbi nødens mest dramatiske billedspråk.

Fotografiet har en lang tradisjon for å vise oss menneskers lidelse og elendige situasjon. Et tidlig eksempel er den amerikanske fotografen Lewis Hines bilder. Hine tok kameraet i bruk i en stor sosiologisk undersøkelse av industribyen Pittsburgh i 1907 og dokumenterte livet til arbeiderne ved stålverkene. Hines intensjon var å danne grunnlag for sosiale reformer i sin samtid. I dag henger bildene hans på museumsvegger rundt om i verden og er en viktig del av fotohistorien og den amerikanske kulturarven.

Mange fotografer mener vi burde makte å se bilder av menneskers nød – fordi dette er noe som faktisk skjer i vår samtid. Men hva gjør det med oss stadig å være vitne til de forferdeligste menneskelige tragedier – som foreldre som graver frem sine døde barn etter et bombeangrep i Aleppo? Øker det vår evne til medfølelse overfor dem som står midt i katastrofen, eller ender vi med å bygge emosjonelle forsvarsmurer i møtet verdens tragiske skjebner?

Mariam, in green, sits with her daughter Sahra* and Sahra’s two children in a makeshift settlement on . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like