Stillheten mens det skjer

Mustafa Saeeds dempede portretter aktualiserer spørsmålet om vi er kommet forbi nødens mest dramatiske billedspråk.

Grandmother Amina stands with her daughter, Ayan*, in front of a makeshift shelter in an informal settlement outside the town of Yogoori, Somaliland where they came to live after losing all of their livestock to the drought. "Our family had several hundred livestock but only twenty have survived the drought," says Amina. Over 2.9 million people need emergency food assistance in Somalia. An estimated 363,000 children are already suffering from malnutrition in Somalia, 71,000 are severe cases. Hunger on a massive scale is looming across East Africa. If we don’t act now it will get much worse. Drought and conflict have left 16 million people on the brink of starvation and in urgent need of food, water and medical treatment.

Fotografiet har en lang tradisjon for å vise oss menneskers lidelse og elendige situasjon. Et tidlig eksempel er den amerikanske fotografen Lewis Hines bilder. Hine tok kameraet i bruk i en stor sosiologisk undersøkelse av industribyen Pittsburgh i 1907 og dokumenterte livet til arbeiderne ved stålverkene. Hines intensjon var å danne grunnlag for sosiale reformer i sin samtid. I dag henger bildene hans på museumsvegger rundt om i verden og er en viktig del av fotohistorien og den amerikanske kulturarven.

Mange fotografer mener vi burde makte å se bilder av menneskers nød – fordi dette er noe som faktisk skjer i vår samtid. Men hva gjør det med oss stadig å være vitne til de forferdeligste menneskelige tragedier – som foreldre som graver frem sine døde barn etter et bombeangrep i Aleppo? Øker det vår evne til medfølelse overfor dem som står midt i katastrofen, eller ender vi med å bygge emosjonelle forsvarsmurer i møtet verdens tragiske skjebner?

Mariam, in green, sits with her daughter Sahra* and Sahra’s two children in a makeshift settlement on the outskirts of the city of Burao. «We came here with one hundred and twenty livestock and now we only have twenty nine sheep and six goats,» she says. Mariam’s grandson from another daughter recently died after suffering from diarrhea and she has another grandson who is now in hospital in Burao.
Over 2.9 million people need emergency food assistance in Somalia. An estimated 363,000 children are already suffering from malnutrition in Somalia, 71,000 are severe cases.
Hunger on a massive scale is looming across East Africa. If we don’t act now it will get much worse. Drought and conflict have left 16 million people on the brink of starvation and in urgent need of food, water and medical treatment.

Herdingsprosess. Allerede i 2003 skriver Susan Sontag i sin bok Å betrakte andres lidelse om temaet krig og fotografi at når ulykken finner sted nærmere hjemstedet, forventes fotografen å være mer diskret i skildringen av lidelsen. Når terroren rammet oss i juli 2011 og det plutselig var våre følelser som skulle stilles opp mot ytringsfriheten og pressens samfunnsoppdrag, var det vi selv som fikk kjenne etikken i Vær Varsom-plakaten på kroppen.

Sontag argumenterer for at fotografier har en enorm innflytelse på hvilke katastrofer vi bryr oss om og hvordan disse håndteres, noe som er innlysende i dagens mediebilde. Men hun mener også at denne overmettende billedstrømmen senker effekten av de bildene som virkelig betyr noe. Skallet vårt hardner, og vi mister evnen til å føle – eller la samvittigheten bli berørt.

Den overmettende billedstrømmen senker effekten av de bildene som virkelig betyr noe.

Metningspunkt. Vi har lenge hørt om en vedvarende tørke i Øst-Afrika og at denne, kombinert med pågående konflikter i land som Sør-Sudan og Somalia, resulterer i stor mangel på mat og vann. FN har erklært hungersnød i området – likevel har situasjonen fått lite oppmerksomhet i internasjonale medier. Hjelpeorganisasjoner sliter med å formidle alvoret.

Vi husker alle bildet av gribben og jenta fra 1993, som fikk verden til å åpne øynene for datidens sultkatastrofe i Sør-Sudan. Bildet hadde en sjokkeffekt og førte til reaksjoner og ringvirkninger. Samtidig bidro det til fremmedgjøring og avstand. Fotografiet forteller oss akkurat hva vi skal tenke og føle. I ettertid har vi nådd flere metningspunkter når det gjelder fotografisk dokumentasjon av andre menneskers lidelse eller grusomhet. Spørsmålet er om vi i dag har kommet forbi denne typen billedspråk.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here